Sofie Winther-Hansen:   – Laget vokser på motgang, og vi ser virkelig frem til å vise hva vi er gode for i vår

Trondheim Topphåndball startet sesongen med 2 poeng trekk etter elitelisenstildeling som gjør at de står med åtte poeng til tross for sine fem seire.  Med to seire på de tre siste kampene har trønderne klatret opp på sikker plass, klar av kvalik og direkte nedrykk.

Bakspiller Sofie Winther-Hansen er med sine 23 år en av veteranene i årets unge mannskap og er en spiller som trener Atle Oliver Johansen setter sin lit til og ofte lar ta ansvar i avgjørende situasjoner på banen. Med sin erfaring og ro bidrar Sofie både som lederfigur i garderoben og som en viktig støttespiller for de yngre spillerne.

Sofie har hatt flere lange skadeavbrekk og en korsbåndskade som Charlottenlundspiller da hun var 17 år holdt henne ute i to sesonger. Hun ble operert i oktober 2020, men på grunn av smerter i knærne måtte hun operere på nytt oktober året etter. Da fikk hun satt tålmodigheten på prøve og lærte seg å takle motgang på en måte som har gjort henne sterkere både på og utenfor banen. Hun beskriver selv denne perioden som krevende, men også lærerik, der hun måtte finne nye måter å motivere seg selv på i en lang og usikker rehabiliteringsfase.


– Det er klart at når man er ute i to år med en korsbåndskade, så mister man jo en lang periode med håndball.  Men samtidig har det gitt mye tilbake.  Man lærer å trene og virkelig jobbe for det man har lyst til.  Jobbe for målene sine.  Det satt meg litt tilbake, men har også gitt enda mer motivasjon til å jobbe på, forteller Sofie Winther-Hansen.

Sommeren 2023 signerte Sofie kontrakt med Byåsen, men var igjen uheldig og brakk armen i oppkjøringen.  Det ga lite spilletid på høsten og hun ble lånt ut til Trondheim Topphåndball etter jul.  Der spilte hun 16 kamper og scoret 58 ganger.

– Det å komme til Trondheim var fint.  Jeg kjente både Atle og flere av spillerne fra tiden jeg var i Charlottenlund.  Sånt sett kom jeg raskt inn i laget fordi vi kjente hverandre så godt fra før av. 

– Jeg valgte permanent overgang i sommer da jeg synes jeg det er interessant det prosjektet som Trondheim Topphåndball har.  De har et mål om på sikt å rykke opp til REMA 1000-ligaen og det høres spennende ut å være med på.  Og så handlet det også om det med trivsel.


Hvor fornøyd er du med rollen du har i Trondheim TH?

– Jeg har fått mye ansvar og tillit og er med i kapteinsteamet på laget.  Jeg får mye spilletid, som er gøy.  Og så har jeg en litt annen rolle nå enn da jeg spilte i Charlottenlund under Atle.  Nå er jeg mer en playmaker.  Jeg er en av spillerne med mest erfaring, så jeg må ta ansvar både på og utenfor banen, forteller Sofie som er kjempefornøyd med rollen hun har i klubben. 


Etter fjorårssesongen mistet Trondheim TH omtrent alt som var av rutine i laget.  Disse spillerne forsvant i løpet av sommeren: Ida Carlson, Margrethe Steig Krog, Siri Langørgen, Victoria Sliwa, Ine Sagosen, Kaja Rime Aavik, Sofie Garnvik By, Ida Jønland, Anna Krohn Salen, Helene Wesche-Rø, Eline Bratteberg Steen, Emilie Hansen Romul og Lone Forbord.

Hvordan preget det innledningen på sesongen at så mange spillere forsvant?

– Vi har et nesten nytt lag, med mange unge spillere.  Så det tror jeg helt klart har definert den første halvsesongen hvor vi har hatt flere tette kamper og har ofte tapt i sluttminuttene.  Det tror jeg gjenspeiles i at vi er et ungt og nytt lag. 

Etter 14 serierunder ligger Trondheim på 10. plass.  De har vunnet fem kamper og tapt ni.  På de seks siste kampene, har de vunnet tre kamper og tapt tre.

– Styrken vår er at vi er unge og har pågangsmot.  Vi gir aldri opp, det så man for eksempel i kampen mot Kjelsås nå sist hvor vi vinner på den innsatsen vi legger ned og har og det pågangsmotet. Vi klarte vi å bevare roen selv om de hentet oss inn mot slutten.  Jeg tror at jo mer erfaring vi får av å stå i de situasjonene, jo bedre vil det bli, bemerker playmakeren.


Dere ligger i faresonen for nedrykk eller kvalik for nedrykk.  Preger det dere på noen måte?

– Det er selvfølgelig noe som ligger i bakhodet, men jeg synes egentlig ikke at det er noe som preger oss så veldig.  Vi tar kamp for kamp og gjør det beste vi kan. 


Hvordan jobber dere på treningene?

– Ofte har vi individuelt fokus med søkelys på oss selv.  Når vi har så mange unge på laget som vil opp og frem, så er det veldig god innsats og intensitet på trening, skryter 23-åringen. 

Hvor artig skal denne vårsesongen bli for dere? 

– Jeg tror den kan bli veldig gøyal og spennende. Nå som vi allerede har spilt en del kamper denne halvsesongen hvor vi har stått i de situasjonene der det har vært jevnt mot slutten, så håper jeg at vi tar med oss denne erfaringen og får brukt den og at vi faktisk klarer å være kyniske nok til å vinne de tette kampene.

– Det er ingenting som slår følelsen av å avgjøre en kamp på tampen, så vi skal gjøre alt vi kan for å gi publikum noen skikkelig nervepirrende og forhåpentligvis seiersrike opplevelser fremover. Vi har tro på at laget vokser på motgang, og ser virkelig frem til å vise hva vi er gode for i vår, sier Sofie Winther-Hansen avslutningsvis.