«Sjefen» i Elverum, Mads Fredriksen

Det er fremdeles uvisst når verden er tilbake til det normale. Og mens vi venter har vi snakket litt med Mads Fredriksen. Mads er daglig leder i Elverum Håndball, noe han så langt har vært i en hel + en noe knappere sesong.

Elverum er for mange flaggskipet i norsk herrehåndball. Ser vi på de siste 10 sesongene så er laget fra Østerdalen inne på Topp Fem listen hvert år, mens de i 9 av de 10 sesongene er de inne på Topp Tre. Hvordan er det «å være sjef» for denne gjengen?

He-he. Når man jobber innen idrett vet man at arbeidstitler sjelden er det viktigste. Sånn er det i Elverum også. Her bidrar man med alt man er god til, og lærer alltid mye nytt. Samtidig er det mye ansvar som ligger på mine skuldre når ting skal evalueres, og det kan av og til være en utfordring. Jeg har vært oppe i mange ulike ting siden jeg kom hit, av alle slag. Og jeg er veldig heldig som har utrolig dyktige folk rundt meg, slik at avgjørelsene vi tar er grundig gjennomtenkt før vi tar dem. Jeg tror jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har hevet stemmen og slått i bordet. Jeg tror det vitner om en klubb der mange jobber i den samme retningen, og stort sett er enige.

Du har selv vært spiller på øverste nivå (etter det vi har greid å finne ut) – er det en nyttig erfaring å ta med seg i jobben som daglig leder? I tilfelle, hvordan drar du nytte av den erfaringen?

Oi, det var et godt spørsmål. Nå skal det vel sies at jeg aldri var en toppspiller. Jeg ble aldri så god at jeg kunne leve av håndballen, men fikk likevel oppleve veldig mye i både Bodø og Halden. Som spiller var jeg en god leder, samt relativt gal. Og det har jeg tatt med meg inn i arbeidslivet. Jeg føler at jeg er flink til å la folk få spillerom, samtidig som jeg «leder» de den retningen jeg mener er riktig. Også er jeg ikke redd for å ta sjanser. Sammen med markedssjef Kalle Bjørkman har det gjort at Elverum har turt å gjøre store ting, og samtidig landet på bena nesten hver gang. Man må tørre å feile. Det er bedre å angre på ting man har prøvd, enn å angre på at man ikke turte å prøve.

Som 29-åring overtok du som daglig leder, det vil si at du ikke er så veldig mye eldre enn de eldste spillerne på laget. Hender det at det «kribler» i beina og lysten til å spille (på toppnivå) fremdeles er der?

Nei, det gjør det ikke. Jeg var aldri god nok til å kunne oppleve det våre spillere opplever. Derfor er det utrolig gøy å kunne være med å legge til rette for at spillerne våre får store opplevelser gjennom håndball. Det kribler faktisk mer når 2. divisjonslaget spiller, så der har jeg slengt meg med et par ganger.

Elverum Håndball er ikke bare Rema 1000-liga laget, Champions League laget, Norgesmester og Seriemester laget. Det er også damelag og yngre-lag, hvordan er det å skulle balansere mellom toppen og bredden og å ta godt vare på begge sidene?

Det er nok den største utfordringen. Men samtidig moro. Jeg får oppleve alle deler av håndballen, og det som er «små ting» for herrelaget, kan være avgjørende for damelaget. Samtidig er alle deler av klubben avhengig av at noen brenner for de ulike gruppene, og det føler jeg at klubben har nå. Så får vi jobbe hardt for å opprettholde det. Min oppgave er å få folk til å føle at man er med i en klubb som har alt. Vi ønsker å være en klubb for alle, både for 13-åringen som vil være med for moro skyld – og for spilleren som ønsker å bli en toppspiller. Det eneste vi ikke har mål om per nå, er å ha et topp damelag. Vi utvikler jentene så lenge vi klarer, før klubber som Storhamar kan få utvikle dem videre når de blir 18-19 år og ikke føler at de kan utvikle seg mer i Elverum.

Det ble bråstopp på sesongen 2019/2020, Elverum har, i likhet med mange andre klubber, måttet permittere både spillere, trenere og andre. Et nødvendig tiltak – men hvordan er det å være den som må håndtere klubben «oppi alt dette»? Dvs spillerne, planlegging av en sesong som ingen foreløpig vet hvordan blir, og så hverdagen oppi alt…..?

Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært tøft å stå i. Det gjør vondt å sende ut permitteringsvarsler. Men samtidig er det slik det er å være en leder. Jeg er veldig glad for at det var flere i klubben som var med på prosessen, og som fortsatt er i prosessen rundt prognoser og planlegging for neste sesong. Vi har gjort alt vi kan for å skåne våre ansatte mest mulig, men med de prognosene vi har så ble det slik at permitteringene var ett av flere tiltak som må til for å redusere det økonomiske tapet som mest sannsynlig kommer.

Champions League – en turnering der Elverum har gjort sine saker veldig bra mot knalltøff motstand. Undertegnede var mellom de 12.377 tilskuerne i Håkonshall på Lillehammer i september 2019. En enorm kamp, og et enda større arrangement. Misforstå meg rett, hva i all verden fikk dere til å gå i gang med et arrangement på denne størrelsen?

Som nevnt så er vi litt gale. Vi er flere i klubben som ønsker å skape store opplevelser for folk i og rundt klubben. Samtidig har vi en enorm dugnadsgjeng som står på hver eneste uke. Da de støttet prosjektet så tenkte vi at «nå får det briste eller bære». Vi lærte veldig mye om arrangement, oss selv og hva som må til for å lykkes. Det var også viktig at vi fikk vise frem norsk klubbhåndball. EHF skal nå diskutere om de skal ha med Elverum i Champions League fremover, og da er det greit å vite at vi har levert arrangementer på høyde med de store turneringene. Da blir det ikke like enkelt å legge vårt navn nederst i bunken.

For en utenforstående så det ut som alt gikk på skinner, hvordan fikk dere hjelpere/frivillige/andre til å være med på arrangementet? Bruker dere noe av samme «taktikken» under kamper i Terningen Arena?

Det finnes mange svar på dette. Jeg tror hovednøkkelen var at vi hadde en prosjektgruppe som tok seg av mye, slik at vi på kontoret også fikk tid til å gjøre alt annet som må gjøres i en klubb. Prosjektgruppa besto av frivillige med ulike egenskaper. Det ble lagt ned utrolig mange dugnadstimer, og jeg er veldig stolt over alle som jobbet sammen med oss. Jeg mener at vi leverte et 90% vellykket arrangement, og det er mye mer enn noen kunne forvente.

Dere er gode på sosiale medier – hvordan jobber dere med sosiale medier? Hvordan balanserer dere «for mye eller for lite»?

Her finnes det vel ingen korte svar egentlig. Hovednøkkelen her er også frivillighet. Vi har et egen Web-team som er fantastisk dyktige, og som ikke går lei av maset fra meg og markedssjefen. Vi mener at det er viktig å noe på sosiale medier hver dag, men at kvalitet er viktigere en kvantitet. Det er også viktig for oss at vi lager ting som «våre» vil ha, og det trenger ikke nødvendigvis å alltid være godt innhold for folk i Bodø og Bergen.

Elverum er i toppen i Norge og gjør det godt mot sterke europeiske klubber. En følge av dette er (ofte) at spillerne blir jaktet på av europeiske (og norske) klubber. Noen vil kalle det et (luksus)problem mens andre vil se på det som et kvalitetsstempel. Er dette en utfordring eller et problem for klubben Elverum?

Det er slik det er. Man må forstå plassen sin i næringskjeden. Vi henter det beste vi kan fra andre klubber, som kanskje er mindre enn oss – og de store klubbene henter våre spillere. Vår oppgave er å bli større slik at spillerne blir hos oss lengre, og at større klubber må bruke mer penger på å få tak i spillerne våre.

Til slutt: Hvor tipper du Elverum på tabellen neste sesong?

Jeg tror det blir en trippel neste sesong. Den hadde kommet i år, men dette forbanna viruset ville det annerledes. Så da får vi satse på at vi klarer det i 20/21-sesongen. Det er ekstremt vanskelig å få det til, men vi driver ikke med dette fordi det er enkelt. Og det hadde gledet meg masse om flere klubber snakket litt mer om å rive ned Elverum, for det trigger alle til å bli enda bedre på alle områder. Vi har sagt i Elverum at «hvis vi gjør vårt beste resultat på alle områder i klubben, men ikke tar gull, så er det ok. For da har noen rett og slett vært bedre enn oss.»