Martine Kårigstad Andersen: – Her har håndballen 1.prioritet

Skarpnes Månedens spiller i September, uttak til Rekruttlandslaget og pr i dag toppscorer i REMA 1000-ligaen. Hvem snakker jeg om? Martine Kårigstad Andersen så klart.

Jeg måtte lete litt før jeg fant ut når Martine kom til Fana, og det er litt lenger siden enn det jeg husket. Martine har spilt i Fana drakten siden 01.desember 2023. Hun kom på utleie fra Vipers etter at Marit Ova Bøyum forsvant ut med korsbåndskade. Og siden da har hun heldigvis blitt værende i Bergen.

Mange lurer kanskje på hvem Martine er, men spør du de yngste spillerne våre så vet de det alle sammen. For hun er Stjernen med stor S for veldig mange av de yngre jentene i Fana Håndball. Det er det ingen tvil om.

Men Martine, ut over det å være heltinnen til mange av spilleren våre, hvem er du? Sånn egentlig?

– Hm, ja si det. Jeg vil beskrive meg som livlig og glad (det kan jeg godt skrive under på, skribentens anmrk.). Kjærlig, og veldig glad i familien min. Vi er en stor familie som har mye kontakt. Og hjemmekjær som jeg er så må jeg av og til be de andre om at de ikke må sende meg så mange snapper når de er samlet. Jeg har ikke lyst å vite hva jeg går glipp av!

Martine var 19 år første gang hun reiste fra Kristiansand for å spille håndball. Hun reiste da på utlån fra Vipers etter å ha spilt for Randesund, også det på utlån. Turen gikk til Oslo og spill for Follo, men det var ikke bare bare å være hjemmefra i starten. Hun sier det var et litt tøft år. Derfor reiste hun hjem til Kristiansand så ofte hun kunne.

Heldigvis så trives hun veldig godt i Bergen, så turene hjem til Kristiansand er ikke fullt så hyppige lenger.

Du er både heltinne og forbilde for mange av de yngre spillerne våre, men hvem var dine forbilder da du var en ung og fremadstormende håndballspiller?

– Det må være Stine Bredal Oftedal og Heidi Løke.

-Heidi og jeg spilte samtidig i Vipers og jeg lærte mye om trening, innstilling til trening og det å aldr gi seg, av henne. Og så har jeg jo alle bøkene hennes da, de har jeg lest fra perm til perm. Jeg har også spilt mot Stine, i Champions League og Final Four i 2022/23 sesongen.

At du hadde gode forbilder, er det de som gjør at du har satset for fullt som håndballspiller? At du har lagt ned en hel masse treningstimer for å bli håndballspiller?

–«Nei», kommer det ganske kontant. «Jeg har alltid vært motivert til å trene, spesielt til å spille ball. Da jeg gikk på skolen gledet jeg meg til å komme hjem slik at jeg kunne gå på trening. Det var det kjekkeste jeg viste, og aller helst ville jeg spille hele tiden. Alt det andre, og andre idretter for den del, syntes jeg ikke var noe morsomt å drive med».

Mange unge, både jenter og gutter, drømmer om å bli både det ene og det andre. Når var det at du bestemte deg for at det var håndballspiller du skulle bli?

– Oi, det har jeg nok  visst hele tiden det. Allerede da jeg begynte å kaste ball, i 5-års alderen tror jeg det var, begynte jeg å mase om å få begynne på håndballen. Men nei da, det fikk jeg ikke før jeg var syv år.

-Så da måtte jeg bare vente da. Og drive med andre idretter i ventetiden, noe jeg ikke syntes så mye om.

Det er ingen hemmelighet at det er hard jobbing som ligger bak det å være toppidrettsutøver. Er det noe du noensinne har tenkt på? Det at du opp gjennom årene har lagt ned en uhorvelig mengde treningstimer for å komme dit du er i dag?

–Nei, det har jeg egentlig aldri tenkt på. For å si det sånn, jeg har en indre driv, eller motivasjon om du vil, til å bli så god jeg bare kan. Og da må jeg jo trene både riktig og mye.

-I tillegg har jeg alltid villet være best, også på trening. Så da sier det seg selv at jeg må trene mye. Ellers tar jo de andre meg igjen. (Der det siste blir etterfulgt av et godt smil)

En håndballspiller på topp nivå er sjelden lenge i samme klubb, noen bytter ofte mens andre flytter på seg litt sjeldnere. Du har fra starten av vært innom flere klubber (Våg, Vipers, Randesund, Follo, Fana..) hvordan er det å på en måte begynne på nytt hver gang?

– For meg som er veldig hjemmekjær så har det nok vært litt sånn både og. Som jeg sa tidligere så var det tøft å reise til Follo som 19-åring. Så da Vipers kom på banen mens jeg spilte der, var det et enkelt valg å ta om å bytte klubb. Samtidig var det jo en drøm som gikk i oppfyllelse – det å spille for Vipers. I tillegg kom jeg jo hjem til Kristiansand også da.

Så hvorfor reiste du til Follo den gangen?

– Jeg følte jeg hadde gjordt store spillemessige store fremskritt først i 2.divisjon og deretter i 1.divisjon med Randesund. Og nå var det på tide å ta steget opp i REMA 1000-ligaen. Derfor føltes Follo som et bra valg.

Jeg spurte Martine om  hva som er det gøyeste hun har vært med på som håndballspiller. Og selfølgelig har jeg gjordt litt research før jeg snakket med henne, så jeg skal ærlig innrømme at svaret jeg forventet var Champions League gullet med Vipers i 2022/23 sesongen. Men nei da, både VM gullet med 02-landslaget i 2022, og seier i Bring-serien med Våg kommer høyere opp på den listen.

Her må det sies at i nevnte VM kom Martine på All Star Teamet som turneringens beste venstreback. I en artikkel fra mesterskapet i 2022 blir du omtalt som «en hybrid mellom Stine Bredal Oftedal og Henny Reistad». Artikkelen nevner blant annet evnene dine til å «see the court and truly enhance her teammates in attack» – noe som leder meg inn på samspillet mellom deg og spesielt Anna (Mortvedt) på streken. For oss på sidelinjen er det bortimot uforståelig at du finner luken for ikke å snakke om at Anna får tak i ballen.

Hvordan får dere dette til?

-He, he. Vidar og Marius er ikke alltid like begeistret for de innspillene der kan du si. Det er ofte små marginer (fra sidelinjen lurer vi på om det er marginer der i hele tatt) men jeg spiller inn uansett. For vi kjenner hverandre så godt nå, Anna og jeg, at jeg bare regner med at hun er der inne når forsvaret kommer ut på meg. Eller jeg vet at hun er der. Og som oftest så stemmer det jo da.

-Og nå er det begynt å sitte også med Fride.

September har gitt deg uttak til rekruttlandslagssamling og du er kåret til Månedens spiller i REMA 1000-ligaen. Hva går gjennom hodet ditt når du få slike tilbakemeldinger?

-Å, det er stas det. Jeg simpelthen elsker den følelsen av å lykkes.

– Det var mye hardt arbeid i sommer, og nå ser jeg at det har virket. Nå er det skikkelig gøy å spille kamper, spesielt nå da vi har begynt å vinne etter en heller dårlig start på sesongen. Nei, det er virkelig gøy å være håndballspiller om dagen.

Av og til virker det som du er over alt på banen, og vi ser stadig oftere at motstanderne prøver å stoppe dere med å sette frimerke på deg. Er ikke det litt irriterende?

-Jo, veldig. Jeg vil jo helst være med i spillet, score mål og alt det der. Men med frimerke på meg så blir det jo masse rom til de andre på laget da.

Du gir juling og du får juling, men denne sesongen ser det ut som du er blitt tøffere enn tidligere år. Nå ser vi stadig at du ikke gir deg selv om du har både en og to spillere hengende i armene.

Har du det? Blitt tøffere altså?

-Jeg er nok blitt tøffere, og ja, jeg føler at jeg blir tatt litt ekstra hardt. Men vi har jobbet mye med dette i sommer, det at jeg ikke skal gi meg selv om jeg har spillere i kroppen. Og litt vondt skal en jo ha det etter kamp, det er bare godt det.

I 2022/23 sesongen ble det 14 kamper og 115 mål i Fana drakten, 2024/25 sesongen endte med 174 mål på 24 kamper og pr i dag (fredag 03.oktober) har du 42 mål på fire kamper. Du har nå vært i Fana Arena i snart to år. Er du blitt en bedre spiller etter at kom til Fana?

-Jeg er blitt en mye bedre spiller på disse to årene. Jeg fikk ikke så mye spilletid i Vipers på slutten, og så kom jeg hit og fikk stor tillit og mye ansvar.

-Men fjorårs sesongen er jeg ikke så veldig fornøyd med, for jeg var lenge syk og følte at jeg ikke fikk til det jeg ville. I år er jeg mye sterkere, og så langt er jeg veldig fornøyd med utviklingen.

Føler du at du går glipp av noe med å være en toppidrettsutøver? For det ligger vel noen restriksjoner der? Sikkert både selvpålagte, offisielle og uoffisielle.

-Ja, jo kanskje. På en måte så gjør jeg det. Ja, jeg har  valgt dette selv, jeg vet det. Men samtidig så skal jeg ikke legge skjul på at jeg føler jeg går glipp av mye tid sammen med både familie og venner.

-Likevel så skal jeg ikke klage, for jeg får jo opplevd mye gøy som håndballspiller da . Og jeg driver jo med det jeg alle helst vil, å spille håndball.

-Og så må jeg jo ikke glemme alle vennene jeg har her i Bergen da!

Fana Håndball har et elitelag, ett Hjerteligalag og mange breddelag. Klubben jobber for å få til et godt samarbeid mellom elite og bredde. Det er ikke gjordt over natten, men ett tiltak er at alle elitejentene har fått hvert sitt fadderlag. Om hvorfor dette er kommet i stand sier Trine Rese Aarseth, avdelingsleder for håndball i Fana IL  at «det er viktig for oss at alle unge håndballspillere i Bergen sør føler at de hører til i vår familie, derfor har vi gjort dette. Vi har veldig tro på det og elitejentene er veldig gode ambassadører, både for klubben og for idretten».

Hvordan fungerer dette i praksis, Martine?

-Dette skal vi begynne med igjen etter høstferien. Da er planen at vi skal være ute hos fadderlagene våre en gang i måneden. I fjor var Maren (Langø) og jeg mentorer for samme laget, og vi syntes begge to det var veldig gøy å få gjennomføre treningene med laget. Vi får jo et helt annet forhold til de andre lagene i Fana Håndball med dette opplegget. Vi blir kjent med de unge spillerne og de blir litt kjent med oss. Det gjør at det er ekstra gøy å møte de i hallen etter kamp for eksempel.

Alle klubber med respekt for seg selv bruker tid på sosiale medier (SoMe). Jeg har skjønt at du står bak mange av innleggene på SoMe. Er det vanskelig å få med de andre spillerne på påfunnene dine?

-He, he. Jeg skal ikke påså at det er like lett å få med de andre på alle påfunnene mine. Men så har vi en botkasse da, og det blir bot på de som ikke stiller opp. Så de fleste blir som regel med frivillig,

Eller er det frivillig tvang kanskje? Jeg bare måtte spørre og fikk kun en trillende latter til svar.

Før vi gir oss og slipper deg avgårde på trening, hva har du tenkt å bli når du blir stor?

-Først og fremst håndballspiller. I en klubb der jeg kan bli så god som det er mulig for meg å bli, og i en klubb som passer meg. Drømmeklubb? Jeg har egentlig ingen drømmeklubb lenger, for det var jo Vipers som var drømmen min. Og nå er jo det historie, men så har jeg har jo lyst å spille i utlandet da, det skal jeg innrømme. Vi får se hva som skjer, nå er det Fana som gjelder

Og takk for det, sier jeg !

-Men jeg studerer for å bli lektor også da. Det har ikke hele tiden vært lett å kombinere studier og håndballen, men jeg prøver så godt jeg kan. Så tar jeg de fagene jeg rekker og håper å bli ferdig om ikke alt for lang tid.

-Men jeg må ærlig innrømme at studiet nok ikke har hatt førsteprioritet til nå.