Mariann om unge lagvenninner: – Selv om jeg bare er 23 år, så føler jeg meg likevel som en mamma iblant

Mariann Gabrielsen ønsket nye utfordringer denne sesongen og i sommer flyttet hun til Sverige og har nå en viktig rolle i et ungt Lugi som bygger for fremtiden.  Mariann får mye spilletid og vokser på at hun må ta mer ansvar også utenfor banen.

– Det har vært spennende å flytte til Sverige, det må jeg jo si, begynner Mariann Gabrielsen (23).  –   Men likevel så har det vært skummelt å flytte fra alt det trygge hjemme i Oslo med familie og venner rundt meg, til et nytt og fremmede land.  Sverige er ikke så ulikt Norge, men jeg kjente ingen her og flyttet til en mye mindre by enn hva jeg er vant til, men det har gått fint, smiler hun.

– Jeg bor sentralt i byen Lund med kort vei til matbutikk, treningssenter, skolen og hallen, det er deilig.  I tillegg til å spille håndball, tar jeg i høst et kurs på 30 studiepoeng i medie- og kommunikasjonsvitenskap.  Det er litt utfordring med at det er svenske bøker, men det svenske språket ellers går veldig fint.  Jeg studerer på svensk, men får skrive på norsk, heldigvis. 

Hverdagen til Mariann er ikke så ulik det mange andre håndballspillere har, med en treningsøkt om morgenen, forelesning og studier før en økt igjen på ettermiddag/kveld.  I Lugi opplever Mariann å ha en håndballøkt mer i uka enn hva hun er vant med fra Oppsal. 

Lugi er inne i et generasjonsskifte og 8 av spillerne er født i 2003.  Klubben er innforstått med at det vil ta 3-4 år før laget kan kjempe om en tittel igjen.  Men Lugi tar juleferie på fjerdeplass og har som målsetting om å nå sluttspillet i år, dvs topp 8. 

– Det er et ungt lag og jeg er en av de eldre.  Det er en annerledes situasjon for meg, sier hun. 

– Det å være ny i byen, i landet, i klubben og i ligaen, alt er nytt.  Og så skal man likevel være en av de som tar ansvar i gruppa, og ikke bare når vi spiller, men også utenfor banen. 

– Det at jeg er tredje eldst i laget gjør at jeg bare må ta et ekstra ansvar når det gjelder backing av de yngre inn mot kamper.  Og jeg må stå mer frem på banen mot slutten av jevne kamper.  Det å ha den rollen i laget, det vokser jeg på.

– Det er jenter på laget født i 00 og nedover og selv om jeg er bare 23 år og ikke så gammel, så føler jeg meg likevel som en mamma iblant, humrer hun.

Med en ny rolle i laget hvor hun ikke bare kan fokusere på seg selv, så føler Mariann likevel at hun tar steg som håndballspiller. 

– Jeg har ikke vært her så lenge, men jeg føler at jeg kanskje presterer på et jevnere nivå enn i fjorårssesongen som var preget av en del skader.   Og så føler jeg utvikling i form av at jeg har mye tillit.  Det er lov å prøve, det er lov å gjøre feil, men så får du likevel lov til å stå, bemerker hun. 

– Vi spiller hurtig håndball og scorer mange mål. Vi har et ønske om å sette et tøft forsvar, noe vi slet med i starten av sesongen.  Og det ble mange mål begge veier.  Men så har vi har klart å sette det bedre de siste tre kampene og det har også ført til fem poeng. 

Nivåmessig er det ikke så store forskjeller mellom den svenske og den norske ligaen.  Men i Sverige har de ikke et par lag som er markant bedre enn resten, som Vipers og Storhamar i Norge. 

– Toppnivået er høyere i Norge og det så vi også i Champions League hvor Sävehof tapte med 10 mål mot Vipers.  Men det er en liga her hvor alle kan slå alle og man kan både spille jevnt og slå de beste lagene, men man kan også tape mye hvis man ikke er på.  Så det er en jevnere liga med mer spenning her i Sverige vil jeg si.  Nivået er nok litt lavere enn hjemme i Norge.

Hvordan er treningene?

– Det er mye egentrening når det kommer til den fysiske biten, forklarer Mariann.  – Vi har oppfølging fra en flink fysisk trener som legger opp 100% individuelle treningsprogram etter hva vi føler vi trenger.  Om det er eksplosiv styrke, tung styrke, utholdenhet eller hurtighet.  Så det opplegget er veldig bra. 

– Håndballtreningene er ikke så ulike som i Norge.  Sånt sett er det ikke store kulturforskjeller.  Treningene før match går til terping av taktikk og diverse inn mot kamp.  Litt individuelt tidligere i uka med litt mer løp og kondisjon.  Så jeg vil egentlig si det er ganske likt som hjemme i Norge. 

Lugi har både herre- og damelag i eliteserien, noe som faktisk er ganske vanlig i Sverige.  Lugi er en tradisjonsrik klubb, en av de største klubbene når det gjelder medlemsmasse sammen med Sävehof.  Det er ikke lenge siden de kjempet om SM-gullet, altså gull i sluttspillet. 

– Det er veldig spennende og har gitt meg en annen motivasjon, det å prøve noe helt nytt hvor du møter helt nye spillere, sprudler Mariann.  – Det er ikke den samme gamle tralten som jeg har hatt i flere sesonger hjemme i Norge og i Oppsal hvor jeg har vært i alle år.  Det har gitt meg en energiboost, så jeg ser kjempefornøyd med det valget jeg tok, smiler 23-åringen avslutningsvis.