JEG ER Trygve Trangerud

Verken lagkameratene i Tønsberg Nøtterøy eller kjæresten, Tine, tror på Trygve når han sier at han var en stille og beskjeden gutt hjemme i Molde, og ikke vil de tro han om han bestemmer seg for å legge opp heller. Trygve Trangerud er denne ukens spiller i JEG ER….

Før jeg jeg snakket med Trygve for første gang tidligere denne uken visste jeg ingen ting om han. Hadde noen spurt meg om hvilken klubb han spilte for så hadde jeg ganske sikkert svart feil. Men, for all del, det sier mere om at jeg ikke har oversikt over håndballspillere i Norge, enn det sier noe om Trygve som håndballspiller. Gutten er nærmest som en klubblegende å regne i Nøtterøy, og jeg skammer meg over min uvitenhet.

For å få litt info, utover at Google fortalte meg at han var høyrekant og født i 1991, sendte jeg en melding til en som pleier å ha god oversikt over alt som har med håndball å gjøre, Sindre Gausdal Johannessen. Sindre spiller håndball for Viking i Stavanger og driver håndballpodcasten, Klisterball. Han har kontroll på det som rører seg i herrehåndballen, og han kunne sikkert gi meg litt bakgrunnsinfo om Trygve Trangerud.

-Han har vært en lojal Nøtterøyspiller i alle år. Tror han har trappet ned et par ganger, men kommet tilbake. Jeg lurer på om han ga seg helt en periode også. En ganske solid høyrekant, og så trener han Bringlaget til Nøtterøy, var svaret fra min venn i Stavanger.

Molde

Jeg regna med at opplysningene Sindre ga meg var rett, og uansett ville eventuelle feil helt sikkert blitt oppklart i løpet av praten med Trygve. Jeg hadde altså med en 30 år gammel fyr fra Nøtterøy å gjøre, trodde jeg. Men det tok ikke mange sekundene før jeg skjønte at det ikke var tilfelle.

-I er fra Molde, fortalte en blid Trygve.

Men før jeg rakk å bli ferdig med å tenke på at Sindre sikkert bare hadde tulla med meg når han sendte meg info, oppklarte Trygve det hele.

-Men jeg har bodd og spilt håndball i Nøtterøy i 11 sesonger nå.

11 sesonger i den samme klubben. Da hadde Sindre rett i at vi har med en lojal fyr å gjøre.

Trygve er altså fra Molde, der han bodde med mamma, pappa og en eldre bror. Hvordan trivdes lille Trygve med oppveksten der?

-Det var fint det altså. Som så mange andre begynte jeg å spille fotball for Molde, men litt tidlig på barneskolen så var det en kamerat som begynte på håndball, og han ville ha meg med. Etter hvert oppdaga jeg vel at talentet var litt større i håndball og at det var morsommere enn fotball. Jeg ga meg vel med fotballen da jeg var 15 tror jeg. Det ble mye sport på meg gjennom oppveksten, oppsummerer Trygve.

Og så legger han til noe som alle fra Molde liker å snakke om.

-Vi fra Molde er veldig stolt av utsikten vår da, så det ble naturligvis en del turer i fjellet. Også spilte jeg golf. Det gjør jeg forsåvidt fortsatt. Jeg hadde 15,2 i handicap da jeg flytta hit, og det er nøyaktig det samme som jeg har i dag. Så utviklingen har ikke vært allverden kan du si, smiler Trygve.

Jeg lot være å si noe om utviklingen på mitt eget golfhandicap.

Hva var det mulig å få til som håndballspiller

Hjemme i Molde var det Molde Håndballklubb som fikk gleden av Trygves prestasjoner ute på kanten. Men det tok litt tid før han bestemte seg for å satse skikkelig på idretten.

-Etter barne- og ungdomskolen begynte jeg på videregående. Dersom jeg skulle gå på idrettslinja var den over fire år den gangen, og det var uaktuelt. Jeg gikk Media- og kommunikasjonslinja som var på tre år, forteller Trygve.

Og tillegger

-Jeg var vel omtrent 17 år når jeg bestemte meg for å se hva det var mulig å få til som håndballspiller. Jeg fikk være med i NM for regionslag, der vi ble nummer to, og da fikk jeg litt følelsen av at jeg hadde noe å bidra med. Jeg spilte på den tiden i 2. divisjon for Molde, og det var ikke noe Bring- og Lerøyserien den gangen. Regions-NM ble på en måte første gang vi virkelig fikk testet oss opp mot de beste i landet.

Sommeren han fylte 20 år bestemte Trygve seg for å prøve håndball-lykken utenfor Molde, og det nyopprykkede toppserielaget, Nøtterøy, ble neste stopp.

-Jeg kom til en helt annen verden. Jeg var vant med fjord og fjell, og så kom jeg til skjærgård og det som føltes som sommer hele året, forklarer Trygve.

Og det var mere som var nytt.

-Jeg var vant til at mamma og pappa ordna alt for meg, og så måtte jeg plutselig ordne alt selv. Jeg var helt forferdelig til å lage mat, men på det området har jeg tatt tak og blitt bedre, sier Trygve med litt stolthet i stemmen.

-Har du blitt så god at vi skal driste oss til å kalle deg en hobbykokk?

-Nei det er å dra det litt langt, men jeg liker å lage sunn og god mat, og jeg gjør det gjerne fra bunnen av.

Opp- og nedturer

Det blir feil å si at Trygve gikk rett inn på laget etter at han kom til Nøtterøy. Det tok litt tid før en som var vant med 2. divisjonsspill for Molde var klar for spill på det aller øverste nivået.

-Jeg var mye på benken og tribunen og følte vel ikke at jeg bidro med så veldig mye til å begynne med. Men jeg trivdes godt, og ble etter hvert flink til å ta vare på de mulighetene jeg fikk, forklarer Trygve, som har opplevd både opp og nedturer med laget.

-Det kan du trygt si. Den sesongen jeg kom var vel den første sesongen laget hadde i den øverste divisjonen, og etter det har det gått ned og opp, og ned og opp flere ganger.

Denne sesongen må vi vel kunne si det har gått ned for Nøtterøy. Nå skal ikke dette intervjuet handle om klubben og årets tunge utfordringer. Men jeg kan heller ikke snakke med en Nøtterøyspiller uten å høre om hvordan det har vært å stå midt oppi det som, ihvertfall utenfra, har sett ut som et brukbart kaos.

-For å være ærlig, så har det vært jævlig, var det klare svaret fra Trygve.

Men han utdyper det litt.

-Det begynte egentlig bra. Før jul vant vi en del kamper og hadde trua på at vi skulle klare oss i REMA 1000-ligaen. Men så kom de dårlige nyhetene etter jul, og plutselig forsvant en etter en av spillerne og lønna kom ikke. Det føltes helt surrealistisk egentlig. Alt virket å være på skinner. Gunnar Pettersen og en rekke andre profiler var hentet inn for å bidra, også med de yngre lagene. Det skulle satses ordentlig, og jeg, og de aller fleste andre, følte at nå gikk det bra i klubben.

Men plutselig var håndballhverdagen til Trygve snudd på hodet. Spillerne ble fristilt fra sine kontrakter og 10-11 av de gutta dom var lagkamerater frem til jul var brått klare for nye klubber. Usikkerheten må ha vært stor, og man skulle tro det kunne gå utover gleden ved å spille.

-Nei det har ikke gått utover gleden. Det har egentlig vært veldig gøy å spille. Vi gikk på banen med lave skuldre og hadde egentlig bare alt å vinne. Det ble en helt ny opplevelse, og det var på mange måter litt befriende. Vi klarte å glede oss over gode prestasjoner i kampene, selv om de endte med tap. Men det er klart at det er en situasjon vil aller helst skulle unngått å havne i.

La opp, men så ……

Det var ikke opplagt at Trygve skulle være med på denne, for klubben, svært spesielle sesongen og situasjonen. Etter fjorårssesongen var planene annerledes.

-Ja i fjor ga jeg beskjed om at jeg kom til å legge opp etter at kvaliken var over, og jeg la opp. Jeg hadde fått en ny rolle som hovedtrener på G16-laget, og var klar for å gi meg som spiller.

–Ble savnet for stort da siden du var tilbake igjen allerede ved seriestart over sommeren?

-Nei egentlig ikke. Det var mange som spurte meg om jeg kom til å savne det å spille, men jeg var fast bestemt på å slutte. Det tok for mye tid, og jeg følte at jeg ikke fikk igjen for all jobbingen. Det ble mindre spilletid enn jeg håpet på, og det var egentlig greit å gi seg.

-Men tilbake på banen er du?

-Ja laget mangla litt spillere i oppkjøringen, og jeg ble spurt om jeg kunne være med litt. Jeg spilte vel fem treningskamper uten å ha vært med å trene noe særlig. Det gikk overraskende bra, og jeg fløyt vel først og fremst på rutine og god fysisk form. Men det var fortsatt ikke meningen at jeg skulle være med når serien startet, forklarer Trygve.

Men ting skjer fort i håndballen.

-Den helgen det var serieåpning i REMA 1000-ligaen var jeg i Kristiansand på Bring-kvalik med G16-laget. Lørdag kveld ringte Robert (Hedin, trener) og spurte om jeg rakk hjem til klokka 17 på søndag. Det gjorde jeg. En time før kampen startet sto jeg klar i hallen, og da begynte snøballen å rulle, sier Trygve.

-Angrer du nå, når sesongen har blitt som den har blitt?

-Nei jeg gjør ikke det, bare når det gjør vondt å stå opp om morgenen, kommer det leende.

En fremtidig trener?

Ved siden av håndballen jobber Trygve som assistent på en ungdomsskole i tillegg til at han hopper inn (kantspillere gjør ofte det) og tar noen vikartimer her og der, men jobben som hovedtrener for Nøtterøys talentfulle G16-lag er også en viktig del av hverdagen hans.

-Jeg liker å utforske den trenerbiten litt. Det er veldig gøy, og jeg er veldig heldig med den gjengen jeg har ansvaret for nå. Det er talentfulle gutter og mange spennende spillertyper. Vi har gjort det bra Bring-serien, og vinner vi kampene våre i den neste runden og får noen andre resultater med oss er det mulighet for å kunne nå sluttspillet, forklarer Coach Trangerud.

Så forteller han noe som overrasker han – og meg.

-Gutta er ekstremt høflige. De kommer bort og takker etter hver treningen. Det dreiv jeg aldri med selv, gliser Trygve.

Jeg støtter Trygve der. Det gjorde nok ikke jeg heller, men det hendte nok at jeg takket høyere makter for at det blodslitet treneren mine hadde satt i gang tok slutt. Det ble forøvrig aldri noen håndballspiller av meg.

Spiller ble det av Trygve, og tilfeldighetene har ført til at han fortsatt er det. Planene var å gi seg i fjor, men hva nå? Blir årets sesong den siste?

-Jeg vet ikke helt. Jeg er åpen for å fortsette, men det kan også hende at dette blir min siste sesong. Om jeg bestemmer meg for å gi meg er det ingen som tror på det likevel, smiler Trygve.

-Er spill i en annen klubb aktuelt?

-Jeg vil ikke utelukke noe som helst egentlig. Men det er ikke så veldig aktuelt kanskje. Det er Nøtterøy som er klubben min, og det er her kjæresten min, Tine, bor.

-Overlever Nøtterøy som klubb tror du?

-Vi får se. Det må skaffes mye penger, og det hadde vært kjekt om det dukka opp en rik onkel.

-Det finnes vel rike onkler i distriktet?

-Det gjør det, men så spørs det om de er villige til å spytte penger inn i klubben da, sier Trygve med håp i stemmen.

Før han fortsetter

-Nøtterøy er min klubb og mitt hjem. Jeg har sikkert hatt mulighet til å kunne spille i andre klubber, men jeg har blitt her. Jeg har kjent veldig på det der, om klubben skulle gå konkurs vil det føles helt fryktelig vondt.

Om fem år

Trygve er kjæreste med Tine Hatlo, men paret bor hver for seg, ihvertfall enn så lenge.

-Vi har ikke vært sammen så veldig lenge, og har ikke lagt noen planer om å flytte sammen ennå, forteller Trygve.

-Er Tine håndballjente?

-Nei vi møttes gjennom en kollega av meg på skolen. Hun hadde en venninne hun ville jeg skulle treffe, og sånn ble det. Jeg var heldig der, smiler Trygve.

-Men om jeg spør deg om hvordan du tror tilværelsen ser ut om fem år, hva svarer du da?

–Det spørsmålet har jeg ikke stilt meg selv en gang. Jeg håper jeg kan ha en givende trenerjobb et sted, kanskje på et høyere nivå enn det jeg har i dag. Men jeg spiller nok helt sikkert ikke håndball om fem år, men det er det vil ingen som tror på når jeg sier det, ler Trygve.

Trygve ler mye, og etter en liten time med han på telefonen sitter jeg igjen med en følelse av at han er en fyr som stort sett smiler og har en positiv innstilling til tilværelsen. Er det bare en følelse jeg har, eller ville lagkameratene beskrive han på samme måten?

-De vil nok si at jeg har et veldig godt humør og at jeg er en fyr som er opptatt av god stemning. Jeg liker å ha det gøy, og kan nok by på både det ene og det andre. Jeg ler mye av meg selv og er nok ikke så flau av meg, smiler Trygve lurt.

-Var du sånn som liten hjemme i Molde også?

-Nei da var jeg en stille og beskjeden gutt, men det er det ingen som tror på. Selv Tine nekter for at det kan ha vært tilfelle, gliser Trygve bredere enn noen gang.

-Jeg tror deg. Men hva skjedde, hvor og når gikk det galt?

-Ha ha ha, si det. Det skjedde nok litt gradvis etter hvert som jeg ble eldre og tryggere på meg selv. Jeg gikk ikke plutelig fra stille og beskjeden til den jeg er i dag over natta.

-Trygve, du ser for lite håndball

Med trenerjobb i tillegg til å spille selv blir det naturligvis mye håndball i løpet av en vanlig uke. Noen håndballspillere jeg har snakket med bruker i tillegg fritiden sin til å se alt av håndball på TV. Hva bruker Trygve sin fritid på?

-Jeg skulle nok sikkert sett mer håndball, det er mye å lære av det. Men det blir litt nok, og det er litt godt å koble det helt ut også. Gunnar Pettersen er ofte med og trener G16-laget, og han kan si: «Så du ikke kampen i går? Trygve du skulle sett mere håndball du».

-Det er sikkert bare fordi han vil at du skal høre på når han kommenterer?

-Hahaha, der har du årsaken. Det har jeg ikke tenkt på.

-Hva gjør du om det plutselig dukker opp en frihelg midt i sesongen?

-Det er ikke så lett å svare på. Jeg husker nesten ikke sist det skjedde. Egne kamper, seriekamper og Bringserie med gutta, det er så og si aldri en frihelg. Men om det skulle dukke opp er det deilig å kunne bruke litt tid med kjæresten og de jeg har utenfor håndballen også.

Klubblegende?

Jeg har brukt mye av Trygves tid. Praten vår ble både lang og hyggelig, og jeg synes det er fascinerende og flott at en fyr som tross alt er fra Molde har blitt i Nøtterøy i 11 år, og kanskje blir det mange flere. Hva er hjem for Trygve? Er det Molde, eller er det Nøtterøy som er hjemme?

-Etter 11 år må jeg si at både Nøtterøy og Molde er hjem for meg. Jeg tror kanskje ikke jeg kommer til å flytte tilbake til Molde noen gang, men det vil tiden vise. «Du er herfra du nå» har jeg hørt flere på Nøtterøy si, og det er nesten litt sant det, smiler Trygve.

-Og etter 11 år i klubben er du vel nesten som en klubblegende å regne?

-Ehhh nei. Jeg har hørt noen har sagt det også, og det er veldig hyggelig å høre det. Men jeg tror ikke helt på det, avslutter Trygve.

Jeg, derimot, jeg tror på det.

Takk for praten, Trygve

JEG ER… serien i samarbeid meg: