JEG ER Sigurd Jensen

Bækkelagets danske «forsvarsminister», Sigurd Jensen svarte kjapt da jeg spurte han om hvordan hans beste venn ville beskrive han – Han vil si jeg er en bonderøv, og han har helt rett. Det har jeg alltid vært, og det vil jeg alltid være. Sigurd er denne ukens spiller i JEG ER ….

Det kan være litt vanskelig å snakke med dansker. Noen har en dialekt og en uttale som gjør at jeg ikke skjønner noe som helst, og andre forstår ikke meg selv om jeg forstår dem. Sigurd Jensen hadde jeg aldri snakket med før og var naturlig nok litt usikker. Måtte intervjuet foregå på engelsk? Jeg ringte en god venn, som kjenner Sigurd god, for å forhøre meg.

-Sigurd snakker en dansk du skjønner lett, og han forstår norsk helt uten problemer. Forøvrig er Sigurd en helt fantastisk fin fyr. Han kommer til en helt ny by fra et annet land og får seg en helt ny jobb. Men han tar tak og gjør en helt helt fantastisk jobb fra første dag. Sigurd er så voksen og ansvarsfull, og det er lett å glemme at gutten kun har rukket å bli 21 år, forteller min gode venn meg.

Denne vennen har forøvrig ingen ting med håndballspilleren Sigurd å gjøre. Han jeg ringte heter Dagfinn Thorkildsen, og han driver bedriften Alarmservice AS. Selskapet holder til en drøy rushpasning unna Nordstrand Arena, der Bækkelaget og Sigurd har sin hjemmebase. Dagfinn er ekstremt håndballinteressert og har ansatt Sigurd som tekniker og montør av boligalarmsystemer, og han gir altså gutten de aller beste skusmål.

-Det var hyggelig å høre. Jeg jobber for Dagfinn og Alarmservice på dagtid, og så er jeg håndballspiller for Bækkelaget på ettermiddagen og kvelden, smiler Sigurd.

Det er både Bækkelaget og Alarmservice svært glade for.

246 innbyggere, eller …..

Sigurd er hjemme i Danmark nå. Dels på grunn av påsken, men også på grunn av en skade vi skal komme litt tilbake til senere i praten. Jeg sendte han en melding Langfredag, og avtalte en prat den 1. påskedag. Som vanlig var jeg nysgjerrig på bakgrunnen til den jeg snakket med og ba om en enkel oppdatering på famileforhold og oppvekst.

-Jeg kommer fra et lite tettsted ved Limfjorden som heter Selde. Det bor kun 246 innbyggere der, og vi kan trygt si at jeg kommer fra landet, forklarer Sigurd.

I likhet med veldig mange andre nordmenn har jeg vært mye i Danmark. En sommer uten bilferie i Danmark var liksom ikke en ordentlig sommer den gang jeg vokste opp, men jeg lyver om jeg sier at jeg visste noe om Selde før jeg snakket med Sigurd. Etter at vi var ferdig med vår prat måtte jeg google litt.

Wikipedia sier at Selde i 2021 besto av 274 innbyggere, så enten har 28 av innbyggerne gjort som Sigurd, og flytta ut, eller så har Sigurd gjort plassen mindre enn den er – eller så har Wikipedia feil. Det skjer det også. Men uansett, Selde er ikke store plassen, og det har den aldri vært. I følge Google besto Selde, i det herrens år 1682, av 13 gårder, 10 hus med jord og fem hus uten jord. Så med dagens 246, eller 274, innbyggere er ikke situasjonen i bygda dramatisk endret på 340 år. 1955 var forøvrig et toppår for Selde, da bodde det 411 mennesker på plassen. Landbruk, industri, håndverk og handel er hovedinntektskildene til de som kommer fra Selde.

Nok om det, tilbake til Sigurd og hans familie.

-Jeg vil si jeg kommer fra en typisk liten dansk kjernefamilie. Jeg er oppvokst med min far, Asbjørn, min mor, Sisse, og min tre år eldre storebror Jesper. Og så må vi ikke glemme familiehunden, Mille, forteller Sigurd.

Og legger til

-Vi er en sportsinteressert familie, og det er først og fremst håndball vi er opptatt av. Selde ligger ikke så langt unna Mors, og vår klubb er derfor Mors-Thy. Min storebror, Jesper, spilte også håndball på et veldig høyt nivå, og ble blant dannet dansk mester i U18 for Mors-Thy, men han har dessverre en skade i ryggen som har gjort at han har måtte legge opp som håndballspiller på topp nivå.

Det å skade ryggen er dessverre også noe Sigurd har fått kjenne på, men det er som nevnt noe vi skal komme litt tilbake til.

-Jeg har litt for mye krutt i røven

Sigurd var en svært aktiv liten gutt hjemme i Selde, og det var ikke alltid like lett å konsentrere seg om skolearbeidet.

-Jeg var en aktiv gutt, og det var vanskelig å sitte stille på skolen. Jeg hadde nok litt for mye krutt i røven, ler Sigurd.

Men heldigvis fikk han utløp for all den energien som ville ut.

-Jeg har alltid elsket å skru og reparere på maskiner og utstyr, og når man kommer fra landet som jeg, med gårder over alt, blir det til at man får muligheten til å få jobbe og ta i et tak over alt. Så det var noe jeg begynte tidlig med. Men jeg har ingen utdannelse i den retningen. Det er en ren hobby og noe jeg koser meg med. Det er veldig hyggelig å kunne mekke på en bil eller en maskin sammen med min far, forteller Sigurd.

Skolesystemet i Danmark har mange likheter med det norske, men noen forskjeller er det. Blant annet det Sigurd kaller en Etterskole, en ordning jeg her og nå foreslår innført i Norge også.

-Jeg gikk de 10 første årene, det som heter barneskole, i Roslev, som ikke ligger så veldig langt unna Selde, forklarer Sigurd.

Så kommer det som kalles Etterskole

-Etter 10 år på barneskole kan man velge etterskole. Da flytter man på et internat og bor på skolen i ett år, og da kan man for eksempel, som jeg gjorde, velge en linje der man kombinerer skole med håndball. Det året på etterskole var et bra år for meg, man vokser som menneske og blir mere selvstendig enn det man var før man begynte på skolen.

Handelsskolen, så Norge

Etter at Sigurd var ferdig med etterskolen gikk turen videre til en mere klassisk videregående skole, lik det vi har her i Norge.

-Jeg gikk tre år på handelsskolen, et vanlig gymnas innen handel. Samtidig spilte jeg håndball for Mors-Thy. Jeg spilte på U19-laget, jeg fikk lov til å være med og trene med A-laget. Etter hvert fikk jeg noen kamper med seniorene også, men det var først og fremst U-laget jeg spilte for, forklarer Sigurd.

Sommeren 2021 var Sigurd ferdig på handelsskolen, og det skulle satses håndball. Flere muligheter åpnet seg, og det hele endte i Oslo og Bækkelaget.

-Jeg snakket litt med agenten min og Bækkelaget, og jeg hadde troen på at vi kunne være en god match. Jeg ville prøve noe nytt og oppleve et lite eventyr, samtidig som jeg så på det som en fin anledning til å utvikle meg som menneske. Jeg ville ta ansvar og skaffe meg erfaring, og den muligheten følte jeg at jeg ville få i Bækkelaget.

Så da var valget til slutt ganske enkelt, Sigurd og kjæresten, Josefine, pakket bagene sine og flyttet inn i en leilighet på Ensjø.

-Vi trives veldig godt i Oslo. Josefine jobber i en klesbutikk i Karl Johansgate, Samsøe & Samsøe, og jeg spiller håndball i Bækkelaget og jobber for Alarmservice. Vi har det veldig godt, smiler Sigurd.

Og han har heller ingen problemer med å få dagene til å gå om han skulle får litt fri fra jobb og håndball.

-Vi liker å utforske Oslo og omegn, og har vi tid liker vi godt å gå turer og se oss litt rundt for å bli litt bedre kjent. Det er fint å gå rundt i byen å finne seg et hyggelig sted å spise.

-Du bor på Ensjø, kun en liten pasning unna Vålerenga. Har du vært å sett Vålerenga spille fotball, og har du vært på Oslo hyggeligste kro, Vålerenga Vertshus, spør jeg i håp om å rekruttere en ny Enga-supporter.

-Nei, jeg har ikke det. Jeg er ikke så veldig inn i fotball egentlig, men det er klart jeg bør dra å se på en Vålerenga kamp en gang, og Vålerenga Vertshus skal jeg nok stikke innom uansett, smiler Sigurd.

Ryggen skaper problemer

15 kamper er det Sigurd har fått spilt for Bækkelaget denne sesongen. En kranglete rygg er plagsomt for alle som opplever det, og ekstra ille blir det kanskje for en som i stor grad lever av at kroppen og fysikken fungerer som den skal.

-Det var i den siste seriekampen før jul, mot Nærbø, at jeg fikk en smell i ryggen. Og nå er det konstatert at jeg har to prolapser i den nedre delen. Nå blir det spennende å se hva som skjer. Det kan ende med en operasjon, eller så kan det hende at jeg må ta en lang pause fra håndballen. Jeg skal til en ortoped her i Danmark nå i slutten av april, og jeg håper jeg kan få noen gode svar da, sier Sigurd litt alvorlig.

-Uansett hva som skjer så blir det en periode med opptrening og alternative øvelser. Skal de skje i Danmark, eller i Norge?

-Det vet jeg ikke ennå, og det er noe vi må ta en beslutning på når vi vet hva som må gjøres. Jeg har kontrakt med Bækkelaget neste sesong også, og jeg håper selvfølgelig at jeg kan får spilt håndball igjen så fort som mulig.

-Broren din måtte gi seg helt med håndball på grunn av ryggen. Var det samme type skade?

-Nei det var det ikke. Skaden til Jesper var helt annerledes, og det kan ikke sammenlignes. Det er en tilfeldighet, og det er ingen ting som tyder på at vi har noen gener som gjør at vi skal slite med ryggen, heldigvis, sier Sigurd.

-Det er forsvarer jeg er, og det er der jeg er best

Bækkelaget hentet ikke Sigurd til Oslo i den tro at de skulle få en arvtager etter Emil Sundal. Sigurd er ingen målscorer. Fire mål har det blitt på de 15 kampene han har spilt denne sesongen, og som regel løper han rett til benken etter at laget har vunnet ballen eller sluppet inn et mål. Sigurd er en ren forsvarsekspert, en type spiller du ser i stadig flere lag og en spillertype som, heldigvis, får mere kred og oppmerksomhet i dag enn hva som var tilfelle for kun få år siden.

-Det blir helt klart verdsatt på en annen måte i dag. Se bare på Henrik Møllgaard i Aalborg, det er bare Mikkel Hansen som har et større navn i dansk håndball enn han. Jeg tror håndballpublikummet har blitt flinkere til å verdsette rene forsvarsspillere, sier Sigurd.

-Men er det forsvarsspiller du skal være for alltid, eller ønsker du å spille mere angrep?

-Som det er nå er det det jeg er, og det er det jeg er best til. Da jeg var 18 år fikk jeg en stygg skade i skulderen, og det gjorde det vanskelig å kaste ballen ordentlig. Skulderen er bedre i dag, og det er klart det er gøy og også spille i angrep, men jeg er veldig klar over at jeg kanskje alltid først og fremst vil være forsvarer. Det lever jeg veldig fint med, smiler Sigurd.

-Hva er ambisjonene som spiller? Hvor håper du å være om fem år?

-Om fem år håper jeg at jeg spiller i forsvaret til en storklubb i Danmark eller Tyskland. Det har alltid vært drømmen og et mål for meg å kunne leve av å spille håndball i en av de store ligaene.

-Jeg har som leveregel at jeg ikke gjør noe jeg ikke har lyst til

Sigurd er bare 21 år, og han har en forhåpentligvis en lang håndballkarriere foran seg. Men vi liker å se enda litt lenger frem. En dag er håndballspill på toppnivå historie. Hva da? Hva vil Sigurd bruke tiden sin på når den tiden kommer?

-Det var et godt spørsmål, og svaret er at jeg ikke vet. Jeg tar ting litt om det kommer, men jeg har som leveregel at jeg ikke gjør noe jeg ikke har lyst til å gjøre. Ingen vet hvordan livet ser ut i fremtiden, og det blir umulig å si hva man kommer til å gjøre, svarer Sigurd litt betenktsomt.

-Jeg er en bonderøv

Som du leste i ingressen i denne saken gir Sigurd kameraten, som omtalte han som en bonderøv, rett. Spørsmålet jeg stilte Sigurd var hvordan han trodde at en av barndomskameratene ville beskrive han, og det var da det fantastiske ordet bonderøv kom opp. Jeg tror ikke vi har noen god norsk versjon av ordet, men jeg er helt sikker på at leserne skjønner det danske ordet. Men Sigurd tror ikke barndomskameraten kun vil si at han er en bonderøv.

-Nei, jeg tror han vil si at jeg en en show fyr og en humørspreder, og så var det det med krutt i røven da. og så vil han nok si at jeg er en fyr som går 100 % opp i det jeg er opptatt av, som håndballen. Men han vil nok legge vekt på at jeg er en bonderøv. Det er jeg, og det vil jeg alltid være, gliser Sigurd.

Og jeg tror han er oppriktig stolt av hedersbetegnelsen, bonderøv. Men vil dagens lagkamerater i Bækkelaget beskrive han på samme måte?

-Jeg har ikke forandret meg så mye, og de vil nok si at jeg er han fyren fra bygda i Danmark. De vil nok si at det er mye energi som skal ut og at jeg har en ganske dårlig humor. Men jeg er seriøs når jeg skal være seriøs og når vi trener så trener vi skikkelig, uten noe tull.

Jeg tror absolutt at Sigurd er seriøs når det kreves av han, og det må han være enten han skal takle en motspiller, blokkere et skudd eller montere en boligalarm. Dessuten blir humoren i garderoben eller på spiserommet alltid best dersom man vet at man har gjort en ordentlig jobb på banen eller jobben. Garderoben er der spillerne ofte har det som morsomst, og alle er stort sett enige om at den uskrevne regelen «what happens in garderoben, stays in garderoben» er noe som skal etterleves. Slik er det i alle lag, i alle land og i alle lagidretter. Men på et område skiller det danske garderobelivet seg fra det norske. I Danmark dukker det gjerne opp en kasse øl etter endt kamp. Det skjer ikke i Norge.

-Nei det er en skam at det er sånn i Norge, ler Sigurd.

Før han avslutter

-Vi har nok en annen kultur for det i Danmark enn i Norge. I Danmark tar vi oss en øl når vi skal kose oss og slappe av, i Norge er det mere at man tar en øl når man skal på fest. Jeg tror den viktigste årsaken er at prisen på øl i Norge er så høy, det er helt vilt.

Der er Sigurd og jeg helt enige.

Takk for praten Sigurd, blir fort bra i ryggen igjen.

JEG ER… serien i samarbeid meg: