Historien om Norges ukjente utenlandsproff

Av: E. Fossnes/NTH
8. desember 2021

Rett ut av videregående bestemte Henrik seg for å ta turen til det ukjente. Dette er historien om Norges ukjente utenlandsproff, som spiller mot noen av Europas største profiler.

Henrik Rein Schønfeldt er navnet som håndball-Norge ikke har notert seg så langt.

Han ble født i Sveits i 1997, og vokste opp i et sterkt idrettsmiljø på Langhus i sine tidligere år. Mange så at Henrik hadde et stort talent innenfor ballidrettene fotball og håndball. «Talentfull men for liten og umoden» var ordene som runget i idrettsmiljøet i Follo. Ord som i dag har fungert som «tennvæske» for Rein Schønfeldt.

Henrik ble oppfostret i et sterkt idrettsmiljø som liten. Pappa Morten Schønfeldt var landslagskaptein for Norge sitt herrelandslag og utenlandsproff i Pfadi Wintherthur. Mamma Trude Rein var en viktig brikke i Bækkelaget sitt vinnerlag på 90-tallet.

Med både mor- og far som tidligere håndballprofiler i Norsk Håndball falt valget tilslutt på håndballen. Henrik var liten og spinkel i sine tidligere år, men hadde en forståelse og en samhandling i spillet som var unik. Valget mellom fotball og håndball falt naturlig.

VINNERVILJE FRA UNG ALDER: Henrik Rein Schønfeldt FOTO: Privat

I tidlig alder skjønte han at han måtte kompensere for manglede fysikk. Spillere som var selvskrevne på «SPU» og Regionale landslag hadde en forse i sin tidlige utvikling. Men lysten minsket ikke hos Henrik av den grunn.

Der de tidlig utviklede spillerne kunne fyre av skudd fra 12-13 meter med god scoringsmargin, måtte Henrik som mindre se på andre løsninger. Samspillet mellom sine lagkamerater ble veien til suksess, noe som sjeldent ga avkastning på scoringsprotokollen. Men rollen ble belyst i Langhus Håndball.

Selv om Henrik fikk muligheten i Follo Håndballklubb valgte han Nordstrand IF sitt nylig oppstartede junior-program. Spilletid og , troen på en utviklingsvillig gruppen var grunnen. Dog skulle Nordstrand sitt prosjekt slite med å fylle spillekvoten sine kommende år. På tross av et prosjekt som ikke gikk veien, vokste Langhus-gutten både fysisk og spillemessig. Fra å være en liten playmaker, vokste han til å bli 196 cm på strømpelesten i løpet av få år.

Synkront med sesongene i Nordstrand gikk Henrik på Roald Amundsen Videregående skole. Etter videregående var fullført stilte Henrik spørsmålstegn til hva det neste kapitelet skulle bli.

Til familien og venner sitt sjokk, valgte den trygghetssøkende Langhus-gutten å dra til det ukjente.

Sveits var neste steg.

Til tross for familiens og vennegjengens sjokk, falt valget relativt naturlig for Henrik. Pfadi Wintherthur sitt reservelag tok imot nordmannen med åpne armer, men den første perioden skulle dog ikke være enkel.

-I starten var det ikke lett og jeg var mye alene. Men etter at jeg startet på språkkurs gikk det fort fremover. Jeg fikk meg en leilighet i nærheten av hallen, så alt var perfekt i forhold til satsing på håndballen.

Etter at språkkurset var fullført, fikk han seg jobb på McDonalds. Hurtigmat-kjeden er en av Pfadi Winterthur sine sponsorer, og det er ofte at de utenlandske spillerne får jobb nettopp her.

I samsvar med at den sosiale biten i Sveits falt på plass, gjorde også prestasjonene på banen det. Henrik startet som en del av Pfadi Wintherthur sitt reservelag.

I AKSJON: Henrik Rein Schønfeldt FOTO: Martin Deuring

Der skulle mange i klubben sperre øynene opp for den 196 høye bakspilleren. Henrik var 1. divisjons beste spiller og toppscorer to år på rad, og i 2018 skulle debuten for A-laget komme.

-De slet mye med skader, og da fikk jeg muligheten til å spille. Jeg scoret ett mål og kampen ble uavgjort. Etter det ble jeg mer og mer med A-laget.

Etter oppturen med A-laget skulle skadeproblimatikken påvirke Henrik på dårlig vis.

-Dessverre måtte jeg operere skulderen i starten av 2020, som satte meg ut av spill, sier han.

Med fokus på skadeforebyggende og legge på seg nok muskler tok han nye steg. Sulten og ambisjonsnivået ga avkastning hos den Sveitsiske storklubben.

2020/2021 sesongen ble en enorm opptur for Henrik og Pfadi Winterthur.

Pfadi ble kronet som Sveitiske mestere, og vant i tillegg Supercupen.

SEIERSGLISET: Henrik Rein Schønfeldt FOTO: privat
JUBEL: Pfadi Winterthur FOTO: Privat

Klubben fra Winterhur ligger foreløpig på 2. plass i den sveitsiske ligaen og er klare for semifinale i cupen. De gode resulatene fra forrige sesong ble kronet med Europacup-spill, hvor Henrik & co har fått brynet seg mot noen av Europas beste lag.

Hvordan har det vært å spille mot lag som Füchse Berlin og Wisla Plock?

-Det er selvfølgelig utrolig gøy, og noe man har drømt om som liten. Det er kamper hvor vi ikke har noe å tape, og det er kult å reise rundt til nye land med lagkameratene mine. Artig å få prøve seg mot noen av de største stjernene, forteller Henrik.

Med en knallsterk seier i Slovakia mot Presov, har Winterthur fortsatt muligheten til å gå videre.

Selv om det går så det griner i Sveits, forklarer Henrik at han naturligvis savner familien og kompis-gjengen hjemme i Norge. Men han har ingen umiddelbare planer om å reise nordover med det første.

-Jeg har vært i Sveits i 5 år nå, og det har blitt mitt andre hjem. Jeg har fått mange gode kamerater og trives veldig godt.

På spørsmål om han kunne tenkt seg til Rema1000-ligaen og Norge sier han:

-Har ingen planer om det, men det kommer så klart an på tilbudet.

Er det slik at du har fått noen tilbud fra Norge?

-Om noen har kontaktet meg holder jeg foreløpig for meg selv, avslutter Henrik med et blunkesmilefjes.

I et innlegg fra NIH sine sider ble det rapportert om hvor norske utenlandsprofiler befant seg. Henrik Rein Schønfeldt fant man ikke på én liste. Plager det nordmannen som har blitt en viktig brikke, i et av Europas sterkeste lag?

Egentlig ikke. De som kjenner meg vet hva jeg driver med. Det holder, svarer Henrik kontant.

Hvilken vei er den «rette?»

GÅTT UNDER RADAREN: Henrik Rein Schønfeldt FOTO: Privat


Hva er egentlig veien til suksess i idrettsmessig sammenheng? «Ekspertene» har ingen fasit på hvordan ting skal gjøres, og det har nok mye å gjøre med at det ikke finnes noen.

Undertegnede tror det i bunn og grunn handler om lyst og tålmodighet. Henrik Rein Schønfeldt er født i samme kull som Magnus Abelvik Rød, men ble nok aldri sett på noe fremtidig utelandsproff. Til tross for treg fysisk utvikling har ønsket og drømmen om å bli god gitt resultater i en «utradisjonell» vei.

«Enerne» er lette å peke ut i tidlig alder. Landslagssamlinger kan kaste glans på 15 år gamle gutter og jenter, men kan også slukke «sulten» til utøverne. Derfor er det viktig å belyse nok en gang at man ikke trenger å være juniorlandslagspiller for å bli god. Henrik Rein Schønfeldt er selve eksempelet på det.

Denne historien strider imot alt av de tradisjonelle karriereveiene i Norsk Håndball. Vanligvis ser vi Norske spillere ta skrittet fra Rema1000-ligaen videre til Dansk eller Svensk liga, deretter videre til Tyskland eller Frankrike.

Verken det ene eller det andre er oppskriften, og det viser at det å ta sjanser på det helt ukjente kan gi avkastning.

Henrik Rein Schønfeldt dro fra juniorspill på Nordstrand til Sveits som 19-åring. Nå er han dobbelt sveitisk mester, og på vei til å oppnå sine drømmer.