Historien du ikke ser – fra hjertestans til topphåndball

Når vi følger kampene fra tribuneplass er det i kampens hete lett å glemme at spillerne vi følger og heier på også har et liv utenfor banen. De har historier som sjelden vises på skjerm eller papir – noen mer dramatiske enn andre.

Magnus Tveitdal Olsen kom inn i Kragerølaget forrige sesong, og ble raskt en publikumsfavoritt med sin energiske spillestil og smittende engasjement. Den 1,90 høye målvakten har blitt et fast innslag på herrelaget og kan fort bli en profil i 1. divisjon. Men historien kunne vært helt annerledes, og bak alle redningene ligger det en fortelling som setter håndballen i perspektiv.

Overlevde hjertestans

For nesten ti år siden ble livet til Magnus snudd på hodet. Midt i en aldersbestemt kamp som 12-åring, stoppet hjertet hans opp. Pulsen steg først kraftig. Så gikk han i bakken. En hjertestarter i Sparebanken Sør Amfi reddet trolig livet hans, og på Rikshospitalet ble det oppdaget en alvorlig signalfeil i hjertet.

Det ble flere operasjoner, og veien tilbake til håndballen har vært alt annet enn enkel. I en lang periode sto han på sidelinjen mens kameratene trente og utviklet seg. Kroppen tålte ikke høy puls, og hjertet reagerte med flimmer og ubehag. Det gikk nærmere to år før han kunne trene for fullt igjen.

Snudd til medgang

– Den tiden var tøff. Å være så glad i håndball, men ikke kunne delta, var frustrerende. Jeg kjedet meg og kjente at jeg begynte å mistet litt av gleden, forteller Magnus.

Selv i dag, flere år senere, følger han med på signalene kroppen gir – spesielt under harde økter. Episoden sitter fortsatt i, og den kommer nok alltid til å være med ham, selv om han tenker mindre og mindre på dette for hvert år som går. Samtidig har den gitt ham noe unikt: en forståelse av hva det betyr å få en ny sjanse.

Men Kragerøs sisteskanse er også et forbilde for mange. Han har gjennom hardt arbeid snudd motgang til medgang. 

Del av norsk topphåndball

Nå handler det om å gripe mulighetene som kommer. I Kragerøhallen har vi opplevd ham som en energispiller som bidrar til å fyre opp sine medspillerne.

– Å være med nå – og spille i en klubb som er en del av norsk topphåndball, er jo egentlig litt surrealistisk. Det er utrolig moro å få være med å spille på dette nivået. Jeg blir ikke mindre motivert for å trene hardt nå, sier Magnus og skuer utover Kragerøhallen.

– Den største forskjellen på 2.divisjon og 1.divisjon er nok tempoet og intensiteten. Spillerne skyter hardere, smartere og raskere. Det blir helt klart mye tøffere neste sesong enn vi hadde det i fjor. 

Historien til Magnus er en påminnelse om at det alltid finnes mer bak det du ser på banen.

Motivert

– Da jeg lå på sykehuset, hadde jeg aldri sett for meg at jeg skulle få spille topphåndball, men nå er jeg der. Så vet jeg at denne sjansen ikke har kommet av seg selv. Det har vært hardt arbeid og mye trening de siste årene. Nå er det bare én ting som gjelder;  å etablere seg som en stabil og viktig brikke i Kragerøs satsing, og arbeide enda hardere for å bidra til at Kragerø holder seg i 1.divisjon.