Foto: Heidi Ringlund

Follo om Silje Alvestad: «Det største talentet vi har hatt i klubben»

Av: Trond Sørøy / Norsk Topphåndball
11. mars 2021


Follo HK Damer var tidlig ute med å forlenge kontrakten med Ungdomslandslagsspiller Silje Alvestad (18).  Spilleren som omtales av sportslig leder som det største talentet klubben noen gang har hatt. Silje er inne i sin andre sesong i klubben og har forlenget med ytterligere tre sesonger.

– Det er moro at klubben sier fine ord om meg, smiler Silje Alvestad.  – Det er veldig gøy å høre. 

– Klubben sier de skal bygge laget rundt meg og de andre ungjentene som er i klubben.  Og det, sammen med at Follo nå ønsker å etablere seg i REMA 1000-ligaen var hovedgrunnen for at jeg signerte ny 3-årskontrakt.  Jeg trives kjempegodt og samholdet i gruppa er kjempebra, smiler 18-åringen.

Det hjalp også godt for selvtilliten at klubben foran denne sesongen hadde Silje som den ene av 2 høyre bakspillere.  Hun har følt denne sesongen at hun blir satset på og at klubben har tro på at hun vil nå langt. 

Foto: Drømtorp


Føler du på forventningspresset?

– Det er kamp om å få spilletid og det er klart jeg føler på et press om å prestere.  Men samtidig tenker jeg at det er en grunn til at jeg ble hentet til klubben, at trenerne ser noe i meg.  Jeg følte spesielt på forventningspresset i starten av sesongen, innrømmer hun.  – Jeg fikk ikke så mye spilletid da og jeg følte at jeg måtte gjøre meg fortjent til alle de minuttene jeg fikk.

– Utover høsten kom jeg mer og mer inn i laget og jeg fikk mer spilletid av trenerne.  – Jeg føler jeg har bidratt med fart, jeg går i rom og gjør de andre gode.  Spesielt har jeg og Andrea Sandkvist Fossli på høyrekanten har et bra samarbeid. 


A-lagsdebut som 16-åring 

Hun debuterte på A-laget til Nordstrand som 16-åring med tre scoringer.  Og Silje opplevde det som en kul opplevelse.  Hun fikk mye spilletid og fikk mange positive tilbakemeldinger etter debutkampen. 

Da sesongen 2018/19 var over, byttet hun til Follo HK Damer.  Men det første året i ny klubb ble et eneste langt skademareritt som holdt henne ute av trening mesteparten av sesongen.  Hun ble spilleklar tidsnok til å få sin debut i REMA 1000-ligaen mot Byåsen.  Men det ble med den ene kampen sesongen 2019/20.

– Den sommeren jeg gikk til Follo, deltok jeg på samlinger og spilte EM for Ungdomslandslaget (LK02), forteller Silje.  – Det var mye belastning og vi brukte mange uker av sommerferien til samlinger og kamper.  Jeg opplevde det som veldig krevende. 

– Etter mesterskapet ble jeg med på oppkjøringen med Follo, men kort tid etter merket jeg en overbelastning i ryggen på grunn av for mye aktivitet den sommeren.  Jeg slet med det noen måneder og fikk ikke vært med å trene eller spille kamper.

– Da jeg så endelig var tilbake, tok det ikke lang tid før jeg fikk strekk i hamstringen.  Så hele den første sesongen i Follo HK Damer ble egentlig rotete, og jeg fikk aldri kommet i gang. 

– Jeg følte veldig på det at jeg gikk skadet som ny – jeg byttet klubb for jeg ønsket å bidra, få til noe å gjøre noe bra.  Og så fikk jeg ikke bidratt med noe.  Muligheten til å spille ble ødelagt siden jeg var skadet nesten hele tiden. 

– Men heldigvis fikk jeg spilt en kamp og fikk min debut for Follo mot Byåsen, da jeg spilte 5 minutter.  Det var kult å få være med å få se navnet mitt i lagoppstillingen.  Det var gøy, sier hun. 

Foto: Drømtorp


For stor belastning

Det er en kjent problemstilling at landslagsutøvere har stor belastning og ikke får nødvendig restitusjon etter samlinger og mesterskap.  Som igjen kan føre til skader.  De yngre landslagene har gjerne sine mesterskap på sommeren når resten av håndball-Norge har ferie fra fellesaktivitet.  Og når spillerne er tilbake i sine klubblag er det kort tid til seriestart og spilleren føler seg forpliktet til å delta igjen for tidlig. 

Silje Alvestad fikk merke dette på kroppen etter EM med Ungdomslandslaget i 2019.

– For å være ærlig så ble det altfor mye i juli og august 2019.  Hele sommeren gikk til håndball og da vi kom hjem etter EM fikk vi ikke nok fri og mulighet til å restituere oss og måtte starte opp igjen for raskt. 

– Jeg føler at det kan bli for mye belastning i forbindelse med mesterskap. 

Foto: Heidi Ringlund


LK02 forberedte seg godt foran mesterskapet i Slovenia.  Laget var først en uke i Tyskland og hadde treninger og spilte treningskamper.  Så gikk turen til Ungarn hvor de spilte treningskamper mot Ungarn.  Deretter var Silje og spillerne i Celje i Slovenia i fjorten dager og spilte EM. 

– Da jeg kom hjem fra Slovenia så var det rett på skolen og kort tid etter var jeg tilbake på klubbtrening igjen. Jeg merket det veldig på psyken og det mentale, sier hun. – Det er jo selvfølgelig et prestasjonspress å spille mesterskap, selv om du blir fortalt at det ikke er det. Mange forventninger stilles til deg selv og man vil gjøre det så godt som mulig. Og ikke minst er det konkurranse om plassene.

– Jeg merket ikke særlig mye på hvor sliten jeg var før etter EM var ferdig. Både hodet og kroppen verket, og jeg kjente jeg trengte litt fri.

– Jeg fikk fri den tiden jeg trengte, men jeg kjente på at jeg burde være med laget under oppkjøringen så laget er så godt samspilt som mulig opp mot sesongen. Dette følte jeg spesielt på siden jeg nettopp hadde byttet klubb. Dette presset kom veldig lite fra klubben, men jeg følte veldig på presset likevel.

– Jeg synes absolutt at det er dumt at vi spiller mesterskap når alle andre har fri. Her går det veldig på belastningen til spillerne. Det er nesten umulig å unngå belastningsskader når man ikke får tid til å la kroppen hvile. Det er jo en grunn til at det er en periode uten håndball, poengterer hun.

– Med tanke på alt som skjedde den sommeren så tror jeg ikke skaden kunne vært unngått, men den kunne nok vært håndtert bedre og jeg kunne kommet mye raskere tilbake. Jeg burde nok tatt meg mer fri, men så er det snakk om hvilke forpliktelser man har til laget sitt også.


Hva har LK02 betydd for deg?

– LK02 har vært kjempegøy og jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten LK02.  Når vi har vært på samlinger, har vi analysert sykt mye, for vi har jo Tore som trener, humrer hun.  – Man kan gjerne være på samling og spille og ha det gøy, men når vi analyserer alt vi gjør, så ser man hva man kan gjøre annerledes og hva man kan gjøre bedre.  Det å lære om analyse har hatt stor betydning for meg. 

– Det å være en del av Ungdomslandslaget har gitt meg større motivasjon til å bli en bedre håndballspiller og til å komme så langt jeg har mulighet til å komme. 


Fremover

– Håndball betyr alt for meg, det er det som driver meg i hverdagen.  Jeg kunne ikke ha sett for meg ikke å spille håndball, det er det gøyeste jeg gjør.  Og at jeg kan holde på med det hver dag og at det er det jeg kan våkne opp til og legge meg til, er jeg takknemlig for. 

– Jeg har lyst til å spille i utlandet, å komme meg ut og kjenne på det.  Men først har jeg lyst til å kunne etablere meg i REMA 1000-ligaen.  Jeg ønsker ikke å tenke så langsiktig.  Jeg tenker mer på det jeg kan gjøre noe med nå, enn det som ligger noen år frem i tid, sier 18-åringens avslutningsvis. 



Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Følg-oss-på-Instagram.png