«En håndballspillers mareritt»

Håndballen er en plass hvor idrettsglede og moro er en gjenganger. Gode finter, flotte redninger, knallharde taklinger og vakre mål. Det er en ubeskrivelig følelse når man scorer i det siste sekundet av en kamp, og man blir hyllet av fans, foreldre, trenere og lagkamerater.

Dessverre vil det alltid være en risiko at denne gleden brutalt blir tatt ifra deg. Hver gang du entrer parketten kan den neste finten ikke gå som planlagt. Landingen etter et velplassert froskeskudd kan bli skjev. Ballen du vanligvis holder så kjært blir nå liggende hjemme på vaskerommet.

Utallige timer hos fysioterapeut og på treningssenter venter på deg når krykkene kastes. Dag for dag jobbes det imot å komme seg bort fra sidelinjen og tilbake til der du hører hjemme. På banen med dine lagkamerater.

Men etter hvert som skrittene tas og sola plutselig titter opp bak de mørke skyene, ser du endelig lyset i enden på tunnelen. «Nå er jeg virkelig på vei» er tanken som streifer hodeskallen. Du innser at du nærmer deg tilbakekomst, og setter inn høygiret de siste månedene. Du skal være en bedre versjon enn det du var før kneet sviktet deg.

Tålmodigheten har bæret frukter. Alle timene lagt ned hos fysioterapeut og på treningssenteret har gitt avkastning. Skuddteknikken du ikke har fått trent like godt tidligere er nå på et helt annet nivå. Du er på et helt annet nivå.

«Du vet ikke hva du har, før du har mistet det» er et ordtak som er kjent. Idrettsgleden, taklingene, jubelbrusene, scoringene som du ble frarøvet. De ligger nå og venter på deg. Du er tilbake.

«Det ble stille i hallen. Ansiktene var bleke»

En som virkelig får kjenne på idrettens vrede, er det store talentet Sander Lothe. For et par uker siden skulle unggutten sette en enkel venstre-høyre finte. Kneet sviktet.

Det ble helt stille i hallen. Spillere og trenere ble bleke i ansiktet. Smellet etterfulgt av Lothe sitt smertefulle skrik traff spesielt meg selv og hans storebror, Kasper Lothe. Vi har begge røket korsbåndet, og kjente igjen smertehylet.

Ukene har gått og diagnosen har blitt utdelt: Sander Lothe har avrevet fremre korsbånd.

Mange så for seg at Sander skulle ta store steg denne sesongen. Han hadde herjet på treningene frem til skaden, og ville fått mye tid på banen for de rødkledde. Istedenfor blir det 10-12 måneder med opptrening.

Idretten kan være brutal.

Sander Lothe er en som får kjenne på det nå. Jeg tok en prat med unggutten.

«Jeg skal bli en bedre versjon av meg selv»

Du har nå̊ fått beskjed om at det fremre korsbånd som har røket, Sander. Hva slags tanker har du om den nedslående nyheten?

– Det er selvfølgelig en kjedelig nyhet å få, alle håndballspilleres mareritt. Er utrolig kjedelig å ha lagt ned så mye arbeid på løpebanen og i styrkerommet og senere få vite at du ikke får brukt det på banen.

Du så vel kanskje ikke for deg å tilbringe hele sesongen på̊ sidelinjen. Hvordan skal du bruke tiden din frem til du er tilbake for fullt?

– Det var på ingen måte en del av planen for årets sesong å sitte på sidelinjen. Tiden fremover vil jeg bruke på å bli kvitt alle småskader og «vondter», en del timer på Sparta og må jobbe med løpeformen. Bli en bedre versjon av meg selv.

Når opereres du? Og er det noe annet som har røket?

– Har ikke fått noe dato for operasjon enda. Ut ifra bildene så er det kun korsbåndet som er røket og resten ser bra ut.

For rundt et år siden røk din storebror Kasper korsbåndet. Hva slags råd har du fått av han?

– Han sier jo at han nok engang må gjøre drittjobben for at jeg skal spille i eliteserien, neida. Han sier at jeg må være tålmodig, positiv og trene godt selv om det kan være kjedelig til tider.

Hele Follo familien er svært lei seg for skaden, mange som så frem til flere lekre assister fra deg i år. Hva slags beskjed har du å gi til fansen?

– Jeg kommer sterkere tilbake og med spansk stil.

«Jeg kommer til å være der for han»

For rundt 1 år siden, i en treningskamp mot Drammen fikk storebror Kasper Lothe en lang kontringspasning. Han satset som vi kjenner han, uredd inn mot målvakt.

Alle så ballen gå i mål, men et av Norges største playmaker-talenter ble liggende. Han slo knyttneven ned i bakken. Flere ganger. Stillheten brettet seg nok en gang over Stil Arena.

Året før hadde undertegnede (Eirik Brøste Fossnes) tatt kneet på trening i oppkjøring. Denne gangen var det Kasper som måtte bite i det sure eplet. 12 måneder med opptrening lå i vente.

Han er nå tilbake for fullt og har sett meget bra ut i de første treningskampene.

Dette gir nok stor inspirasjon og motivasjon til Sander. Kasper skal veilede og støtte hans lillebror i den utfordrende tiden.



Din lillebror har nå̊ fått beskjed om at han har dratt på̊ seg samme korsbåndsskade som du hadde i fjor. Hvordan var nyhetene for deg?

-Det er selvfølgelig veldig trist. Jeg føler med Sander. Det er ekstra trist ettersom han utviklet seg mye i fjor, og han herjet på trening før skaden. Dette hadde blitt Sander sitt år, men det får komme neste år.

Du vet hvor lang og slitsom veien tilbake er. Hvordan skal du hjelpe Sander gjennom denne perioden med opptrening?

-Jeg kommer til å være der for han, og dele det jeg erfarte da jeg var skadet. Samtidig er Sander tøff i skallen, så jeg er ikke i tvil om at han kommer styrket ut av dette.

Ettersom en slik skade er alvorlig og tar lang tid å komme seg tilbake fra, hva slags områder kan man forbedre mens man er ute?

-Det blir et tøft år, men jeg tror det er viktig at man går inn i skadeperioden med en positiv innstilling. Sander må se på dette som en mulighet til å forbedre fysikken sin, samt sine tekniske ferdigheter. Kanskje dette er Sanders sjanse til å bli sterkere enn meg?

Du er nå tilbake for fullt etter 1 år, hvordan føles kneet?

-Kneet kjennes bra ut. Jeg har fått veldig god oppfølgning av Axel på plexusklinikken, som har vært avgjørende for at jeg stoler på kneet.

Hva kan man forvente av Kasper Lothe i år? En mer skuddvillig playmaker som skal hjelpe Follo tilbake til Rema 1000-Ligaen.

Den humpete veien fremover

Det hersker ingen tvil om at en korsbåndskade er en vond og utfordrende skade. Sander Lothe er ikke den første, og ikke den siste til å måtte kjenne på håndballens tøffe side. En lang og humpete vei står foran han. «Drittjobben» må gjøres, og motivasjonen vil testes.

Men Sander er ikke alene. Han har en familie ikledd røde drakter som er med på å dytte med han. Oppfølgingen av Axel Reimblad og Plexusklinikken er på høyt nivå. Opptreningstimene vil foregå noe alene, men mange med sine kamerater. Veien blir dermed litt mindre humpete, og litt mer god.

Derfor er det godt å være en del av et lag.

Fakta:

Korsbåndsskader

Det finnes to korsbånd i kneet, et fremre og et bakre. Disse, sammen med menisker, ytre leddbånd og ikke minst muskler er med på å sikre stabiliteten i kneet. Korsbåndskader i håndball skjer som regel etter en vridning i kneet.

Kilde. Nettdoktor.no