Emily Sando: Jeg vil inn i hodet på folk!
Emily Stang Sando er en av de norske spillerne som har hatt en lang keeper karriere i utlandet. Flere år i Danmark, et år i Montenegro og nå til denne sesongen i Tyskland. Hennes lag, Bietigheim, spiller Champions League kamp på lørdag mot Vipers og topphandball tok en prat med henne i forkant.
Lang karriere i inn- og utland. Hva er det som driver deg til å fortsette på høyt internasjonalt nivå? Det er gleden å spille håndball. Fortsatt utvikle meg. Jeg har jo vært så heldig at det har blitt mange år i utlandet og det i seg selv en drivkraft for å fortsette på så høyt nivå som mulig. Så er de store kampene de som lokker meg, fulle tribuner, masse liv, da er det virkelig gøy å spille.
Kan du beskrive hverdagen for en håndball proff? Hverdagen blir nesten litt kjedelig. I Bietigheim er det trening to ganger per dag, ellers er det spise og hvile som gjelder. Så er det mye kamper, som for andre lag som spiller i Champions League, og derfor blir restituering veldig viktig i en vanlig treningshverdag.
Hvordan har pandemien påvirket trenings- og spille opplegget i Tyskland og for dere som spiller ute i Europa? Det er klart man tenker på det. Ikke når det er trening eller kamp for da er det full fokus, men når vi ser at kamper blir avlyste, eller spillere må i karantene, da er det klart at man tar det innover seg. I hvert fall gjør jeg det. Nå har vi et meget godt regime hos oss, vi tester oss to ganger i uken, så jeg føler meg trygg tross alt.
Forskjellen i treningskultur i de land/klubber som du har spilt i? Ja, jeg vil vel si at fjoråret i Buducnost satte dype spor. Der spilte vi virkelig med følelsene utenpå drakten og det var spesielt, både på godt og vondt. Både der og her i Tyskland opplever jeg at det er enda mer fokus på individuelle ferdigheter enn hjemme i Norge og i Danmark. Der jobber man mye mer med kollektivet. Så jeg er veldig glad for å få ha opplevd begge deler.
Noen spesielle trenere som har gjort et særlig inntrykk? Dragan Adžić i Buducnost er spesiell trener som virkelig brenner for ‘’sine’’ jenter. Patrick Westerholm som jeg hadde i Esbjerg har også gjort inntrykk. Han tilhører de trenere som overrasker oss spillere og det er i hvert fall noe jeg setter pris på. Så må jeg også nevne Mats Olsson, en helt utrolig keepertrener! Det er bare en stor glede å få muligheten til å bli inspirert og få kunnskap av en slik trener!
En litt tøff start på Champions League gruppespillet med to tap for dere i Bietigheim, hvordan nullstiller dere til neste kamp? Her i Tyskland så går man bare videre. Kort analyse, så fokus på neste kamp. Personlig vil jeg gjerne gå litt grundigere til verks, hva skjedde, hvorfor, hvilke deler av spillet fungerte ikke og hvorfor. Helt klart en forskjell på hvordan vi jobber hjemme og her. Når det er sagt så vet vi at vi har underprestert, derfor er det full fokus på helgens match mot Vipers og reise kjerringa. Vi skal vise at vi virkelig hører hjemme i Champions League.
I kampsammenhang, i de tilfellene hvor man som keeper sliter og det ikke funker, hvordan jobber du mentalt for å komme inn i matchen igjen? For meg handler det mye om forberedelser, se på video og inne i hodet lage små ‘’match i matchen’’. Så har vi en mental trener som jeg jobber med for å tenke riktig når de negative tankene kommer i kamp. Som keeper handler å komme inn i hodet til motstanderne. Klarer jeg det, da er mye gjort!
Målsetting for deg og Bietigheim sesongen som kommer? Videre fra gruppespillet i Champions League å vinne det som er i Tyskland, det er min og klubbens klare mål!
Hvilken dialog har du med landslaget og apparatet hjemme? Det har blitt bedre og bedre med årene synes jeg. Fikk flere besøk i Montenegro av Mats Olsson i fjor og han har vært her i Tyskland og det setter jeg stor pris på. Så vet jeg at konkurransen om keeperplassene på det norske landslaget er knalltøff, og det er i seg selv veldig bra, men selvfølgelig vil jeg stå mest mulig! Og det er en ambisjon som jeg deler med de andre jentene.
Hvordan er det å møte lag med mange norske spillere, som eksempelvis til helgen når dere møter Vipers? Det er inspirerende. Det er den slags kamper som driver meg. Så vil man gjerne vinne de kampene, så man slipper meldingene når man treffes igjen på eks. landslagssamlinger;) Men det er gøy med positiv rivalitet.
Til sist Emily, er det noen spillere i inn- og utland som du som keeper synes er ekstra slitsomme å møte? Ja, jeg vil vel si Heidi Løke i Norge, det er en grunn til at hun fortsatt leverer på meget høyt intensjonalt nivå. Anna Vyakhireva er en utrolig god spiller. Skyter ikke spesielt hardt, men finner bestandig vinkler og muligheter som gjør det ekstra utfordrende for meg som keeper
Episode 5 av TettPå Håndball er ute nå!
