
Eli Skogstrand: – Videoforberedelser er noe av det viktigste man kan gjøre som håndballmålvakt
Eli Smørgrav Skogstrand var selvskreven på Skarpnes Månedens lag for november hvor hun hadde en redningsprosent nær 50. Hun har gjort det skarpt i hele høstsesongen og har gjort flest redninger i REMA 1000-ligaen.
– Det er alltid artig å havne på Skarpnes Månedens lag, men det er ikke noe jeg går og tenker på, egentlig. Men det er en fin bekreftelse på at man har prestert, forteller Eli Smørgrav Skogstrand (24) som spiller sin tredje sesong i Larvik.

Det er ikke tilfeldig at Eli har redningsprosenter opp mot 50% i enkelte kamper. Hun liker å begynne forberedelsene til neste kamp tidlig så hun får bearbeidet all informasjonen og levd seg inn i det før kampen. Hun bruker alt fra en uke til to-tre dager til video og analyse av motstanderen.
Det er flere av spillerne hun kjenner godt etter fem år i eliteserien. Skuddmønsteret deres har hun i bakhodet. Ukjente spillere bruker hun mer tid på.
Eli gleder seg til vårsesongen hvor kampene kommer tett.
– Vi hadde tett med kamper i fjor også, og det er da jeg trives best. Da slipper man å tenke på kampene som har vært og gå lenge og vente på neste kamp. Det er enklere å kunne starte umiddelbart etter kampslutt mentalt å forberede neste motstander. Da er jeg mer skjerpet når jeg vet at kampene kommer tett. Jeg er mer på siden jeg ikke har så god tid til forberedelser. Det er en evne det også, det å klare å nullstille og fokusere på neste kamp, bemerker hun.
Er det viktig for din prestasjon at du er godt forberedt?
– Jeg føler at det er i forberedelsene forskjellen ligger mellom å gjøre det bra og gjøre det veldig bra. Hvis du kommer til en kamp uten å ha forberedt deg, bruker du ekstra mye tid på å komme inn i kampen. Det er en trygghet å ha informasjon, du har visualisert situasjoner og har på en måte spilt kampen før den er spilt. Jeg synes forberedelser er noe av det viktigste man kan gjøre som håndballmålvakt. Det er dumt ikke å forberede seg. Det er som å gå opp til eksamen uten å ha lest. Da vet man hvordan det går, uttrykker hun.
Og Eli legger til:
– Jeg forbereder meg såpass at når jeg er i kamp tenker jeg ikke på hva jeg skal gjøre, det kommer helt naturlig. Det gjør at jeg kan prestere bedre fordi jeg har det mentale overtaket på motspilleren allerede før kampen starter. Jeg vet mønster og sånne typer ting. Men nå må jeg ikke avsløre for mye her, humrer hun.

Den tidligere Sandefjord- og Tertnesmålvakta hadde også en god høstsesong i fjor hvor hun havnet på Høstens lag hos Norsk Topphåndball. I sommer la Eli ned mye arbeid for å bygge grunnlag for en tøffere sesong med deltakelse i europacupen.
Hun skryter av målvaktstrener Martin Reiersen og sin makker Lea Løkke-Øwre. De har en stor del av æren for at hun presterer så bra på banen.
– Martin Reiersen er en flink målvaktstrener som hjelper meg utrolig mye. Han er kjempeprofesjonell, stiller opp utenfor treningstid, jeg kan ringe han når som helst. Han er genuint opptatt av at jeg og Lea Løkke-Øwre skal fungere som et målvaktsteam.
– Det løsnet mye for meg da Lea kom til Larvik. Vi er også gode venner utenfor banen og vi unner hverandre det beste og har lyst at hverandre skal prestere. Det har gjort mye for meg. Når man har et team som jobber så mye for at du skal prestere, så er det helt umulig ikke å utvikle seg, egentlig, sier hun begeistret. – Jeg er veldig fornøyd med det!
Hvordan har du og Lea Løkke-Øwre nytte av hverandre?
– Vi bruker hverandre kjempe mye. Både på treninger og i kamp. Det er ekstremt viktig for meg å ha Lea der i kampsituasjon. Og er jeg på benken synes også hun at det er en trygghet at jeg er der så vi kan sparre med hverandre. Vi har begge lyst til å spille mye, men vi unner hverandre spilletiden og gjøre det bra. Det er en kjempestyrke i målvaktsteamet vårt.

Etter jul blir det nye spennende utfordringer når Larvik skal delta i gruppespillet i EHF European League. Polske KPR Gminy Kobierzyce ble slått ut på dramatisk vis i en kamp hvor Eli for en gangs skyld fikk føle på at hun ikke var i nærheten og kun var på ballen når hun hentet den ut av nettmaskene. At de likevel greide å kvalifisere seg gjorde spillergruppa enda mer sammensveiset.
– Det bringer oss nærmere som gruppe at vi stod i det og at det endelig gikk vår vei. Vi hadde trua på laget og at vi skulle klare å få det til, dra lasset i sammen. Det styrker lagfølelsen og lojaliteten vi har overfor hverandre. Det var veldig viktig for oss.
– Det hadde vært utrolig surt hvis vi ikke hadde klart å vinne den kampen. Da føler jeg vi hadde vært satt tilbake et år, da hadde vi ikke vært det vi ønsker å være.
Hvor stort blir det å spille e-cup?
– Det blir veldig stort, sier 24-åringen ivrig. – Jeg har bare spilt kvaliker og tapt år etter år, så det å prøve seg nå blir kjempekult. Jeg er spent på nivået og hvilke spillestiler vi kommer til å møte. Det er et høyere nivå enn i REMA 1000-ligaen. Det er noe man må kjenne på og bli vant til.
– Vi merket det i fjor da vi møtte Malaga hvor vi ikke hadde sjans i den første kampen. Og mot den polske motstanderen nå visste vi hva de ville gjøre, men slet likevel med å få tatt de. Det er bare positivt at vi er med i Europa nå og får utviklet oss alle sammen der å kjenne på nivået. Det er få av oss som har stått i det før, så det blir veldig spennende. Jeg gleder meg masse til å dra ut i Europa og få nye impulser og kjenne på nye spillere, sprudler Eli Smørgrav Skogstrand avslutningsvis.