Dina Klungtveit Olufsen: – Jeg har ikke vært bekymret for at vi ikke skulle ta poeng, men de to første satt langt inne – Norsk Topphåndball
Foto: Jon Forberg

Dina Klungtveit Olufsen: – Jeg har ikke vært bekymret for at vi ikke skulle ta poeng, men de to første satt langt inne

Etter fire strake tap i sesonginnledningen, var søndagens 18-15 seier over Romerike Topphåndball kjærkommen.  19-årige Dina Klungtveit Olufsen ble tungen på vektskålen med kampens to siste scoringer som sørget for at begge poengene ble igjen i Trondheim. 

– Det var etterlengtet, jeg har ikke vært bekymret for at vi ikke skulle ta poeng, men de to første satt langt inne, det var sårt trengt, forteller Dina Klungtveit Olufsen (19).

– Det var få scoringer i andre omgang, og da 22 minutter var spilt hadde vi kun scoret to ganger. Det er sjeldent at det holder å score 18 mål for å vinne, men når vi slipper inn 15 så går det jo. 

– Men det er ikke sånn det skal være, det er ikke nok resten av sesongen.  Vi må score flere mål for å henge med.  Vi har stått bra bakover hele sesongen, men jeg tror vi scorer 20 mål i snitt og det blir for lite. 

Foto: Lars R. Skaug / Fotolars


Dina forteller at det ble nervøst når det var så få scoringer i søndagens kamp.  Og at det preget kampen for begge lag. 

– Jeg var utrolig lettet da begge skuddene gikk inn på slutten der, veldig kjekt å få være med å bidra til to poeng, smiler playmakeren.  – Jeg føler at kampen er mye preget av tekniske feil, vi får ikke avsluttet nok angrep med skudd på mål.  Da får vi færre sjanser og når vi ikke setter de, blir det et press på å få ballen i mål hver gang. 


Ble dere påvirket av tapene?

– Selvfølgelig så er det å vinne kamper vi trener for, men jeg føler at vi har hatt en bra treningsperiode.  Det er ingen som har gått i kjelleren på grunn av tapene i sesonginnledningen.  Vi har hele tiden hatt tro på det vi har gjort og etter kampen mot Flint, som var en dårlig start for oss, har vi hevet oss kamp for kamp. Stemningen på treningene har vært mer enn god nok. 


Byåsen har hatt en sesongoppkjøring preget med skader på en rekke av profilene.  Men bruker ikke energi på hvilke spillere som mangler, men har fokus på det spillermaterialet man har.

– Vi har mange som er ute, men vi har hatt fokus på de spillerne vi er og vi skal ikke skylde på skader eller alder på stallen, vi er den gjengen vi er og så må vi steppe opp vi som er her.  Så gleder vi oss selvsagt til de er tilbake, men det blir da heller en bonus, sier Dina. 

Foto: Jon Forberg


Byåsen hentet Dina Klungtveit Olufsen til Trondheim foran fjorårssesongen, som 18-åring.  Da hadde hun spilt for Ålgård siden hun var 5 år gammel.  Dina har aldri vært en del av de yngre landslagene og hun uttalte den gang at hun syntes det var kjekt at Byåsen så utenfor de rammene. 

Er rollen din i laget annerledes i år?

– Ja, det vil jeg absolutt si.  I fjor forventet jeg mest å komme inn i noen kamper, 10 minutter her og 10 minutter der, men i år har vi ikke altfor mange midtbacker så jeg har startet i samtlige kamper og synes det er kjekt å få tillit og ansvar og lærer masse av det.

– Jeg trives i rollen, men føler det ikke har løsnet helt for min del.  Det handler ikke om at jeg er nervøs eller føler på press, det er noe som kommer etter hvert når jeg får enda mer erfaring.

– Jeg har planer om å vise meg fra en enda bedre side så jeg kan hjelpe laget til å ta de poengene vi skal ta.  Styrkene mine vil jeg si er at jeg har et godt blikk for spillet og jeg synes at jeg har utviklet forsvarsspillet siden jeg kom til Trondheim.  Og så må jeg bli enda mer ego og ta litt mer egne sjanser så det blir mer rom for de rundt meg, forteller bakspilleren ivrig. 


Hva kan vi forvente av Byåsen videre i høst?

– Jeg føler at vi har vært på en stigende kurve siden Flintkampen, vi er ikke fornøyde med å ligge der nede på tabellen som vi gjør nå, påpeker hun. 

– Jeg synes vi har fått en trygghet i forsvar og har to flinke målvakter bak oss.  Vi har det i bånn og så handler det om å få litt mer tro på angrepsspillet vårt.  Så satser jeg på at det løsner litt etter litt fremover, sier Dina Klungtveit Olufsen avslutningsvis.