Daniel Birkelund i Siófok: Har du muligheten, prøv deg som trener i utlandet
Daniel Birkelund er en av de mest respekterte trenerne vi har i Norge. Etter to år i Rælingen er han nå sammen med Bent Dahl i ungarske Siofok og tidligere i uken fikk dere et intervju med begge herrene i Tett-På. Vi tok en prat med han om trenergjerningen og tanker rundt utviklingen innen håndballen. Intervjuet ble gjennomført samme dag som Siofok møtte Györ i den ungarske ligaen.
Hei Daniel, takk for at du tok deg tid til en prat. Når du fikk spørsmålet om å dra til Ungarn, var det en no-brainer å takke ja? Ja, det var det. Etter det ble klart at Tor Oddvar reiser tilbake til Norge og Bent fikk muligheten til å overta og jeg ble spurt, så var det smigrende og en mulighet som man ikke kan si nei til. Så ja, valget var temmelig enkelt.
Hvordan er treningshverdagen? Mange nasjonaliteter med mange forskjellige språk. Hvordan håndterer man det på en god måte? Engelsk er arbeidsspråket så jeg opplever at går bra. Det stiller høyere krav til meg og oss som trenere, både med å være tydelig og skrelle bort mye av forklaringene, slik at vi virkelig forstår at beskjeden på hva vi ønsker å oppnå kommer frem. For meg så blir det mye mer å jobbe individuelt, bruke mer tid på hver enkelt slik at vi har en felles forståelse. De som spiller på laget har masse kunnskap og erfaring, både fra andre klubblag og landslag og som trener er det viktig å ta med seg den kunnskapen og dialogen for å bygge noe virkelig bra. Siofok, og andre lag på samme nivå, blir mye mer en Europeisk smeltedigel enn at de kommer fra et eller annet land. De er profesjonelle utøvere og har derfor den forståelsen for hva som skal til.
Nå jobber du og dere med kanskje mer voksne spillere enn hjemme i Norge. Gjør det noen forskjell på hvordan dere legger opp treningene og kampsituasjoner? Det er sånn at de fleste på mange måter er ferdiglært, nå handler det mest om å optimalisere det de allerede kan og spisse de ferdighetene. Samtidig er håndball en idrett i utvikling og da blir det som jeg sa tidligere, jobbe mye mer med tekniske detaljer og taktiske ferdigheter i situasjoner med hver enkelt. Det gjør det ekstra utfordrende og spennende når det skal gjøres på et språk som ikke er mitt, eller jentenes, naturlige språk. Derfor blir naturligvis kommunikasjon helt avgjørende for at vi skal få det til.
Se intervjuet i TettPå fra 22. september her:
Når vi snakker om utvikling for håndball, hvor er vi på vei? Oi, et stort spørsmål. Men noen ting jeg tenker; det er ofte trender som styrer mye. Hvis eksempelvis en spansk trener gjør det bra med et lag, da er det mange i Europa som gjerne vil ha en spansk trener. Nå er vi inne i en periode hvor mange bakspillere er litt mindre, mer eksplosive, dynamiske og tekniske. Så kommer det sikkert i løpet av noen år å skifte igjen, hvor store sterke skyttere igjen blir greia. Og uten at jeg har noen belegg for det så starter ofte disse trendene i herrehåndballen, så tar det et til tre år, så ser vi at mange trenere prøver å innføre dette i damehåndballen, både i forhold til spillesystem og type spillere som man signerer på lagene. Derfor ligner måten å spille håndball mer på hverandre enn det kanskje gjorde for fem-ti år siden.
Det andre som jeg vil peke på er regelverket. Håndball har de senere årene forandret temmelig mye på regelverket og det er klart at det påvirker utviklingen. Dommerne har her en nøkkelfunksjon hvor jeg ønsker en bedre konsistens i hvordan reglene skal tolkes. Samme uken kan vi få dommere som legger seg på et meget høyt toleransenivå på hva som er tillatt, og noen dager senere får vi dommere som har et helt annet nivå på spillet. Det gjør det vanskelig for oss som trenere i planleggingen på hvordan vi kan og skal spille når det skifter såpass. Her bør noen lage tydelige retningslinjer mener jeg.
Hva tenker du om å få flere norske trenere til utlandet? Utelukkende positivt for norsk håndball. Får du muligheten til å prøve deg, så gjør det! Dermed ikke sagt at det er en dans på roser. Det krever mye hardt arbeid, du skal leve i omgivelser uten venner, på et språk som du kanskje ikke behersker, men hvis du er klar over dette så er det absolutt å anbefale.
Hva tror du er grunn til at det ikke er flere norske trenere i utlandet? Vi har jo sett at mange danske har vært ute og reist, både på klubblag og landslag. Jeg mener at norske trenere skal være mye bedre på å fremsnakke hverandre. Vi har kunnskap som jeg vet mange i Europa setter pris på og derfor er mulighetene der. I noen eksempler så vet jeg at når man eks. har ringt for å finne en islandsk trener, og vedkommende har takket nei av forskjellige grunner så sies det ofte at ‘’men du kan ta kontakt med hen’’. Det må vi bli mye flinkere på i Norge.
Til sist Daniel, ambisjoner for dere denne sesongen? Noen plasser du ønsker påfyll? Nei, jeg og Bent er veldig fornøyde med laget. De holder et høyt internasjonalt nivå og klubbledelsen forsterket til denne sesongen, så målet er så absolutt å utfordre Gyør på en god dag. Det nivået har vi!
Episode 5 av TettPå Håndball er ute nå!
