VM-debutant, Thomas Solstad, vil ikke hjem: — Nordre Follo er i shutdown og på Elverum er det -17

Det var en overraskelse for mange da Christian Berge tok Elverum-kapteinen, Thomas Solstad, med til VM i Egypt. Solstad ble overrasket selv også, og han er overrasket over den tilliten han har blitt vist så langt i mesterskapet.

Nordre Follos 26. beste idrettsutøver

Før du leser videre så må jeg nesten opplyse om at jeg kjenner Thomas ganske godt i fra før. Jeg synes det er ryddig at dere får vite det, og det vil uansett være vanskelig å skjule.

Både Thomas og jeg er fra Ski i Nordre Follo kommune, han fra selve Skibyen, og jeg fra den vakre bygda, Siggerud. Da Thomas spilte håndball i Follo HK jobbet jeg med kommunikasjon i Follo HK, i det som heter Follo Media, sammen med Tor Solstad, faren til Thomas. I dag har jeg ingen ting med Follo HK å gjøre, bortsett fra at jeg støtter laget, og Tor Solstad, som fortsatt er i Follo Media, er blitt en veldig god venn.

Ved siden av å skrive litt for Norsk Topphåndball jobber jeg også som freelancer i Østlandets Blad. Det er trivelig å jobbe i en lokalavis. Jeg får gjøre veldig mye forskjellig, og podcasten, Tungvekterne, som jeg driver sammen med kollega Knut Stenseth, er noe av det morsomste jeg holder på med. I Tungvekterne tar vi sporten i Nordre Follo på det dypeste alvor, men med et glimt i øyet. I april i fjor kåret vi i Tungvekterne Nordre Follos 40 beste idrettsutøvere, og den ikke så veldig glamorøse 26. plassen bestemte vi at Thomas Solstad skulle få.

Han kommer nok høyere opp på lista når vi litt senere i år skal lage en ny kåring.

Fra Ski til Kairo, via Halden og Elverum

Thomas er oppvokst en litt drøy rushpasning fra Skihallen, og det var på håndballskolen til Ski IL det hele begynte. 1996/1997-laget til Ski var en god gjeng, og i likhet med flere av lagkameratene viste Thomas seg som en talentfull spiller. Som 15-åring ble han dytta inn på linja, da laget var på cup i Dronninglund, i Danmark, og siden den gang har jobben hans vært å slåss inne langs den streken. I 2014/2015-sesongen fikk han sin debut for Follo HK i 1. divisjon, og det var etterhvert lett å se at unggutten kunne bli god

— Men at han skulle spille Champions League og VM for Norge, det må jeg innrømme at jeg ikke hadde satt penger på den gangen, dessverre.

Thomas ble raskt en nøkkelspiller i Follo, raskere enn veldig mange hadde trodd. Han gjorde det så godt for klubben at han ble kjøpt ut av kontrakten i januar 2017, midt i sesongen. Halden bladde opp det Follo forlangte, og Thomas flytta til grensebyen. Jeg snakket en gang med Halden-trener, Jan Thomas Lauritzen, om den overgangen, og han forklarte det sånn:

— Vi har ikke kjøpt landets beste linjespiller, men en som velig godt kan ende opp med å bli det.

Jan Thomas Lauritzen er i ferd med å få rett, og det var nok Thomas´ treningsiver, -disiplin og innstilling som fikk han til å si det. Det finnes helt sikkert spillere som fra naturens side er utstyrt med et større talent, men skal du virkelig langt, opp og frem må du ha de egenskapene Jan Thomas så hos Thomas.

Thomas ble raskt en nøkkelspiller i Halden, raskere enn veldig mange hadde trodd. Og i 2018 toppet han oppholdet med å spille cupfinale mot Elverum, i Oslo Spektrum. Halden tapte, men Thomas var en av Haldens aller beste spillere i den kampen, og i den sesongen. Det hadde Elverum fått med seg, og foran 2019/2020 sesongen gikk flyttelasset til Innlandets dype skoger, og til landets beste lag, Champions League-klare Elverum.

Thomas ble raskt en nøkkelspiller i Elverum, raskere enn veldig mange hadde trodd. Før debutsesongen i Elverum trodde de fleste, meg selv inkludert, og kanskje også Thomas, at han skulle være et 3. valg på linja. Men kampprogrammet ville være tett, og han ville helt sikkert få sine sjanser.

Sjanser fikk han, og de ble tatt godt vare på. Noe 3. valg var han vel egentlig aldri. Han fikk oppleve en ny cupfinale i Spektrum. Elverum møtte Haslum, og denne gangen fikk Thomas oppleve å vinne finalen, til tross for at hovedpersonen selv fikk direkte rødt kort, etter kort tid på banen. Han ble seriemester med Elverum, og han fikk spille Champions League med klubben, blant annet for et rekordpublikum i Haakons hall på Lillehammer.

Thomas ble kaptein i Elverum, raskere enn veldig mange hadde trodd. Før denne sesongen ble Thomas utnevnt som kaptein i Elverum. Han som mange trodde skulle være 3. valget året før, fikk jobben med å lede landets beste lag, i serie, cup og i den gjeveste gruppa i Champions League. Det var han som løfta pokalen, i en trippende Jordan Henderson-stil, da Elverum slo Nærbø i cupfinalen i romjula. Thomas´ tredje cupfinale på rad. 14 dager før cuptriumfen fikk han en telefon fra Christian Berge.

— Thomas du er tatt ut på laget til VM i Egypt

Jeg snakket med Thomas rett etter uttaket, og han innrømmet at beskjeden fra Berge kom som en stor, og ikke minst gledelig, overraskelse

— Det er en barndomsdrøm som går i oppfyllelse. Det er dette jeg har drømt om helt siden jeg bestemte meg for at det var håndball jeg skulle bli god i.

-Jeg har fått mere spilletid enn jeg hadde forventet

Jeg har tenkt en stund på at jeg skal skrive en sak om Thomas her på disse sidene, men jeg har tenkt at jeg kanskje kjenner han litt for godt. Det har litt med journalistisk integritet og gjøre, og det kan for bli litt kleint. Men i og med at jeg liker å skrive om det ikke alle andre, som refererer håndball skriver om, var tiden inne.

Offisielt fikk Thomas sin debut for Norge i den siste av de to oppkjøringskampene laget hadde mot Danmark, i forkant av mesterskapet. Men i den 20 mann store troppen Christian Berge tok med seg til VM er det fire spillere som må stå over hver kamp, og plassen på linja til Norge er tøff. Kapteinen, Bjarte Myrhol, Petter Øverby og Henrik Jakobsen er tre rutinerte linjegutter, og mange trodde nok Thomas fort kunne bli en av de fire med munnbind på tribunen.

Men så langt har han vært i troppen i alle Norges kamper.

De tre nevnte og rutinerte linjespillerne til Norge har ikke spilt sine beste kamper i dette VM. Litt småskader, uheldige omstendigheter og litt udyktighet har gjort at det har lugga litt. Det har gitt Thomas Solstad muligheten.

— Jeg har fått mere spilletid enn jeg hadde forventet, forteller en blid Thomas på FaceTime fra Egypt.

Normalt når jeg skal ha tak i Thomas sender jeg han bare en melding eller ringer

— Det går ikke nå når han er med i VM, nå må jeg gjøre det litt ordentlig. Jeg må gå tjenestevei, tenkte jeg og sendte en melding til pressesjefen med en høflig anmodning om en FaceTime-audiens med #32 Solstad.

Det ble innvilget, og mandag ved lunsjtider kom det en melding fra Thomas

— Er du klar?

Svaret på det spørsmålet er det nok delte meninger om, men to minutter hadde jeg Thomas på tråden, akkurat ferdig med lunsjen.

— Nå har vi akkurat spist, og vi har en times tid fri nå før vi skal trene litt styrke, forteller Thomas

Styrketrening har jeg ikke så god greie på. Men jeg har aldri hoppa over et måltid i hele mitt liv, og litt matprat er det alltid tid til

— Hvordan er egentlig maten i VM-byen, spurte jeg, oppriktig nysgjerrig. Jeg har nemlig vært i Kairo selv for mange år siden og har kjent det egyptiske kjøkken, helt bokstavelig, på kroppen. «Faraos revenge» kalles den festlige magen jeg sleit med noen dager der nede.

— Det er bra, men litt ensformig det vi får servert på hotellet her. Men vi har med oss en egen kokk som blant annet har laget Pizza, Burgere og Taco til oss, en fin avveksling fra Chicken Curry og alt det andre de serverer på hotellet, forklarer Thomas.

Jeg tipper tacoen ble servert på fredag, men det glemte jeg å spørre Thomas om.

Ting har gått seg til

Det er et flott fem-stjernes hotell Thomas og lagkameratene har sjekka inn på, men alt gikk ikke helt på skinner til å begynne med i mesterskapet. Det kom meldinger hjem til Norge om kaotiske tilstander og et litt uryddig forhold til smittevern. Hvordan er det der nede nå?

— Det har gått seg bra til. Til å begynne med var det kaos. Vi måtte dele buffet med 10 andre lag, og en koronatest-stasjon var plassert i den etasjen på hotellet hvor vi bor. Den har vi fått flytta til et annet sted, og buffeten deler vi nå bare med ett annet lag.

Spillere og ledere lever i den bobla vi har hørt så mye om. Det betyr et stramt testregime og svært strenge regler for å kunne å være en del av denne bobla. De første dagene og den første uka i Egypt var preget av litt usikkerhet rundt akkurat dette.

— Nå testes alle som skal befinne seg i bobla hver eneste dag, og det er mye bedre kontroll. Det er ikke noe smitte i bobla nå, og det føles trygt å være her, forklarer Thomas.

Å leve i en sånn boble betyr at du ikke kan bevege deg akkurat der du vil, og det blir mye tid på hotellet for Thomas og resten av landslaget

— Vi kan gå litt turer rundt på området her, men det blir mye tid på hotellet, i bussen til trening og i hallen. Så det er ikke så mye vi får sett, selv om Alexandre (Blonz) og jeg har strålende utsikt til noen pyramider fra hotellrommet vårt.

— Jeg vet det er en strøken golfbane på hotellet. Litt synd du ikke får anledning til å trene på den. Jeg snakka med lagkameraten din i Elverum, Simen Schønningsen, for noen uker siden, og han fortalte meg at han knuste deg lett på golfbanen

— Haha, han sa vel det. Jeg har prioritert å bli god i håndball, og da har det ikke blitt så mye tid til golf, smiler Thomas.

— Er det derfor du er i VM, og han er hjemme? Nå forsøker jeg å lure Thomas ut på glattisen

— Nei, nei, det er dine ord, ikke mine, svarer Thomas kjapt, og jeg slår litt småirritert fast at han begynne å bli rutinert i intervjusituasjoner også.

Håpet var Ungarn, men det ble Spania

Praten med Thomas skjedde mandag formiddag, dagen etter at Norge fikk den hjelpen de trengte fra Frankrike, som slo Portugal, og ble klare for kvartfinalen. Det må ha vært nervepirrende å være norsk landslagsspiller under kampen mellom Frankrike og Portugal, det sto om en kvartfinale eller flyet hjem. Hvordan var det for Thomas å se kampen?

— Vi fikk nesten ikke sett noe av den. I førsteomgang satt vi på en buss uten internettdekning på vei fra trening, og så var det rett på middag. Men vi fikk vel kanskje med oss de siste 15-20 minuttene, sier Thomas og legger til

— Men det var kanskje like greit at jeg ikke fikk sett så mye. Jeg hadde selvfølgelig et håp om at det skulle gå vår vei, men jeg var pissnervøs og hadde vel innstilt meg på at vi måtte dra hjem. Da ville kanskje ikke skuffelsen blitt så stor om det hadde skjedd.

— Reise hjem ja, du har vært lenge borte nå. Savner du Norge nå?

— Nei ikke i det hele tatt. Nordre Follo er i shutdown og på Elverum er det -17. Hva er det å komme hjem til? Jeg blir her jeg, gliser Thomas fornøyd.

— En venn har bedt meg å spørre om du savner mamma og pappa litt?

— Hehe, de får daglige oppdateringer om hvordan det går, så det går fint det også. Det skal bli fint å se de igjen, men her vil jeg være så lenge som mulig.

— Hvor lenge har dere tenkt til å bli?

— Målet er finale og gull. Det har vært sagt hele tiden. Så svaret er at jeg vil være her helt til slutt.

— Men nå første er det kvartfinale. Det står vel mellom Ungarn og Spania. Hvem håper du å møte? (Da jeg snakket med Thomas visste vi ikke at det endte opp med å bli Spania)

— Det er to veldig gode lag, men jeg må nok si at jeg håper på Ungarn. Det er først og fremst for at lagkameraten min fra Elverum, Dominik Mathe, spiller der. Vi er veldig gode venner, og vi har allerede teksta litt med hverandre om hvor gøy det hadde vært å møttes på dette nivået her

— Ungarn har imponert så langt i mesterskapet, og Mathe har vært bra?

— Ja de har vært gode, og Dominik har vært strålende. Det har vært veldig moro å se, avslutter Thomas.

Moro har det vært å se Thomas også, ikke bare i VM. Så bra har det vært at jeg her og nå garanterer han en bedre plassering en 26, når Tungvekterne igjen skal kåre Nordre Follos beste idrettsutøvere.

Og kanskje kan min neste sak om Thomas begynne slik:

— Thomas ble raskt en nøkkelspiller for Norge, raskere enn veldig mange hadde trodd

Nordre Follo trenger en oppmuntring nå

Før denne saken avsluttes helt kan jeg komme med nok en avsløring, det er ikke bare Thomas som representerer Nordre Follo på en strålende måte i Egypt:

— Kristian Sæverås kommer også til å klatre på den lista over de 40 beste fra Nordre Follo.

Og kanskje kommer tre tidligere Follo-spillere hjem til Nordre Follo med VM-medalje rundt halsen, Thomas Solstad, Kristian Sæverås fra Kolbotn og Tomtergutten Magnus Jøndal.

Det kunne Nordre Follo trengt, det er litt tungt her nå