Foto: Svein Finneide

Vilde Tornes Finneide (20): – Det er gøy at Oppsal tør å satse på et så ungt målvaktsteam

Av: Trond Sørøy / Norsk Topphåndball

Vilde Tornes Finneide gikk skadet hele høstsesongen i fjor.  Etter jul fikk hun lite spilletid da Eli Marie Raasok leverte tidenes sesong.  Nå ser Vilde frem imot å danne ligaens yngste målvaktsteam sammen med Benedikte Kalstad Hernes (19) og Julie Næss Brodahl.

– Det kommer til å bli kjempefint å ha Benedikte Kalstad Hernes som makker, sier Tornes Finneide.  Vi er 2 ganske forskjellige spilletyper, så vi utfyller hverandre sånt sett.  Jeg ser frem til at vi skal bli godt kjent og lære å samarbeide.  Vi har trent og spilt sammen på juniorlandslaget LK00, så vi ikke er helt ukjent for hverandre. 

– Vi har et ganske nytt og ungt lag denne sesongen og vi må bare ha tro på de ferdighetene vi har.  Det er en grunn til at Oppsal har valgt å satse på oss unge, det er viktig å tenke på. Dette blir spennende, smiler hun.


Skadet ifjor

For et år siden var ikke situasjonen like lystig for Vilde Tornes Finneide.  På en landslagssamling før sommerferien i 2019 pådro hun seg en skade i ryggen og den ble verre i løpet av sommerferien.  Det gjorde at hun ikke kunne delta på fellestreningene i sin nye klubb.  Vilde hadde meldt overgang fra Stabæk til Oppsal.

– Det var tøft og kjedelig ikke å kunne være med på fellestreningene.  Når man er ny i en klubb, ønsker man å vise seg litt fram og man blir ikke like godt kjent inn i laget om man ikke er med på treninger eller på kamper.  Det var litt tungt i starten, men jeg var jo fortsatt med og man må være tålmodig i sånne perioder, selv om det tok veldig lang tid å bli frisk. 

Foto: Annick Nielsen

– Det var frustrerende at jeg ikke visste når jeg kom tilbake på banen.  I utgangspunktet skulle jeg ta 3-ukers pause fra håndball og den perioden ble veldig mye lenger enn 3 uker.  Jeg visste aldri når jeg ville være klar for å stå i mål igjen.

– Den første tida kunne jeg bare sitte på siden og gjøre de øvelsene jeg hadde fått.  Etter hvert kunne jeg være med å kaste litt ball og få noen styrte skudd, så kunne jeg ha en hel målvaktsoppvarming og en halv trening, så vi trappet opp gradvis.  Jeg trente håndball i noen måneder før jeg var med og spilte kamp. 


Tilbake i desember

Så endelig i desember etter 6 måneder på sidelinja var Vilde tilbake i buret og fikk spilt et par kamper for Oppsal 2 i 2. divisjon for å prøve seg i kampsituasjon igjen. De første minuttene for elitelaget i REMA 1000-ligaen fikk hun i januar.

– Det var uvant å stå i mål igjen, men det var skikkelig gøy å være i gang igjen, forteller hun entusiastisk.  Men jeg brukte lang tid på å komme ordentlig tilbake, med timingen og alle de tingene som sitter der helt naturlig når man kontinuerlig trener og spiller.  Så det tok en stund før jeg følte jeg var tilbake i samme form som før jeg ble skadet i ryggen. 


Fikk noen innhopp

Eli Marie Raasok var førstemålvakt i fjor og Vilde måtte tåle å sitte mye på benken etter at hun kom tilbake fra skade. Men noen innhopp fikk hun.

– Mot slutten av sesongen hadde jeg noen ganske gode treninger og jeg synes trener Endre B. Fintland var flink til å se hva vi gjorde på trening og ga spillere mulighet i kamp om vi gjorde det bra på trening.  Eli hadde en veldig god sesong, og det er vanskelig å komme inn når førstemålvakta gjør det så bra. 

– I flere av kampene da jeg fikk mulighet, var det vanskelig å komme inn fordi vi tidlig hadde tapt kampen, det hadde raknet litt. Men i de andre innhoppene hvor det var liv i kampen så kom jeg inn som kampen egentlig er og jeg er egentlig fornøyd med egen innsats i de kampene. Ellers er det ikke alltid like lett å komme inn å briljere når kampen er i et visst spor, forklarer hun.

Foto: Annick Nielsen

Selv om Vilde spilte kamper i vårsesongen, så har hun følt at det har sittet litt i ryggen helt frem til nå, og at det først nå endelig ryggen begynner å bli ordentlig bra.  Derfor velger hun å være forsiktig og har trappet gradvis opp håndballtreningen etter sommerferien.  Det gjør at ryggen kjennes bedre ut nå enn det har gjort på et år. 

– Nå er vi hele stallen på plass på trening, alle de nye spillerne har også ankommet.  Vi er et relativt nytt lag, så vi må få ting til å sitte.  Det er ikke alle spillerne i laget jeg har sett like mye av, siden de nye har kommet sent inn, så jeg er ikke helt sikker selv enda hvordan vi står.  Vi har ikke hatt så veldig mange treninger sammen enda.  Men av det lille jeg har sett, så blir dette veldig spennende.


Skal aldri gi opp

– Jeg tenker at vi må bare gjøre det vi kan i seriekampene, vi skal gi alt.  Vi har sagt at vi skal ikke være et lag som gir opp.  Jeg håper at det kan reflekteres i kampene og det vi viser på banen.  Bortsett fra de topplagene er det ganske jevnt i REMA 1000-ligaen, så man må bare ta den kampen man har og gripe muligheten.