Tysklandsproffen Kevin Gulliksen: — Profflivet er faktisk litt oppskrytt

Det er 1540 stykker av oss i Norge, som heter Gulliksen til etternavn. Mange av oss er sikkert i familie, men det gjelder så vidt jeg vet ikke Kevin Gulliksen og undertegnede. Vi har aldri møtt hverandre før, og vi har ikke snakka sammen før i dag. Dessuten er vi veldig ulike, Kevin er liten og lys, og jeg er ….. kremt….. høy og mørk.

Kjæresten har laget middag

Kevin Gulliksen er 24 år gammel og kommer fra Oppsal, men er idag profesjonell håndballspiller for GWD Minden i den tyske Bundesligaen. Han spilte VM for Norge i Egypt i januar, og har ifølge statistikken til Norges Håndballforbund 43 A-landslagskamper og 45 kamper for aldersbestemte landslag.

Dessuten har han et flott etternavn . Han vil jeg bli litt bedre kjent med.

Mandag formiddag sendte jeg Kevin en melding. Kunne han tenke seg å stille opp til litt uformell prat med Norsk Topphåndball? Og ja da, kun noen minutter etter at meldingen var sent hadde vi en avtale ved 17:30 tiden. Og 17:30 presis ringte jeg

— Hei det er Magnus i Norsk Topphåndball, passer det?

— Ja da, jeg er akkurat ferdig med middagen, så nå passer det veldig fint.

Matprat med en eneste gang der altså. Ikke noe smalltalk og høflighetsfraser, pang og rett på et tema jeg kan noe om. Dette kommer til å bli en bra prat, tenkte jeg og begynt å lure på om vi kanskje har noen familiebånd likevel.

— Og den middagen, er det noe du har laget selv?

— Njaeii, jeg kan vel ikke si det. Kjæresten min er på besøk, og det er nok hun som har laget den. Vi bodde sammen her nede de to første årene vi var her, og jeg må nok innrømme at det som regel var hun som fixa maten til oss da, som nå når hun er på besøk.

Og denne kjæresten Kevin snakker om er Beate Oma Dahle. Kevin og Beate møttes da de begge spilte i Bækkelaget. Hun var en talentfull målvakt, men i dag er håndballen lagt på hylla til fordel for studier i fotojournalistikk.

— Hun spilte litt håndball for gøy her i Minden da hun bodde her, men nå har hun flyttet hjem til Norge for å fullføre Bacheloren sin der, forteller Kevin.

— Jeg har ikke sett familien siden juli

Nå har Kevin og jeg snart snakket sammen i fem minutter, og det eneste vi har vært innom er middagen og kjæresten hans. Hyggelig nok det for så vidt, men vi må vite litt mere om han.

— Åssen går det?

— Det går egentlig ganske greit. Vi lever som normalt og har en jobb å gå til, i motsetning til mange andre her nede om dagen. Det er klart at denne pandemien har gått litt utover det sosiale. Det er ikke så mye som skjer mellom i tiden før og etter treninger og kamper.

I Minden er det bare dagligvarebutikker og apotek som holder åpent, og det er restriksjoner på hvor mange som kan omgås samtidig. Profflivet kan i utgangspunktet bli noe ensomt, og det viruset alle snakker om har ikke gjort situasjonen bedre

— Jeg får ikke besøk så veldig ofte kan du si. Det er vel den 3. gangen Beate er på besøk siden i sommer, og resten av familien har jeg ikke sett siden i juli i fjor, forteller Kevin, og jeg aner et lite savn i stemmen.

— Profflivet er litt oppskrytt

Selv om Kevin forteller at livet er omtrent som normalt i Minden, til tross for koronaen, så får jeg en følelse av at den kanskje har satt noen spor han ikke nødvendigvis vil snakke så mye om. Så da spør jeg likegodt:

— Har det vært dager det siste året du har tenkt at du heller skulle spilt håndball hjemme i Norge enn i Tyskland?

— Vet du, jeg har faktisk kjent litt på det. Profflivet er faktisk litt oppskrytt, ihvertfall i år. Vi spiller for tomme haller og opplever ikke den interessen og stemningen, som er en viktig årsak til at vi har valgt det livet vi lever. Nå må vi gire oss opp selv, og det er noe vi sikkert kunne klart hjemme i Norge også.

— Har du vurdert å flytte hjem igjen?

— Jeg har tenkt tanken på å spille profesjonell håndball i Norge. Kontakten med Elverum er tett, og døra er åpen for et lån eller overgang om noe skulle skje. Det blir nok ikke aktuelt nå, men det gir en form for trygghet, det gjør det, slår Kevin fast.

— Du var 21 år da du dro til Tyskland og Minden, er det sånn at du vil advare unge spillere i Norge i dag om å gjøre det samme?

— Nei, nei. Det er et eventyr, og ikke noe jeg har angret på at jeg gjorde. Jeg hadde som mål at jeg skulle gå når jeg fikk muligheten. Det er få som får den, og da må du gripe den når du har sjansen.

Da Kevin kom til Minden var det åtte spillere med skandinavisk pass i laget. I dag er det bare Kevin og Kristoffer Rambo igjen.

— Det var mye sosialt i laget, og det var veldig viktig for meg i starten. I dag er det bare trebarnsfaren Rambo og meg igjen, og da blir det mindre sosialt. Det sosiale i og rundt laget er annerledes i Tyskland enn i Norge, og det er nok flere av de tyske som ser på det som en ren jobb. De kommer til trening og drar hjem igjen når det er ferdig. Det er nok mere gøy innad i laget i Norge enn her, forklarer Kevin.

Göttingen er ikke det samme som Göppingen.

Denne sesongen er Kevins siste i GWD Minden, fra og med neste sesong flytter han litt sydover i Tyskland. Klubben med det spesielle navnet, FRISCH AUF! Göppingen, blir hans nye arbeidsgiver de to neste sesongene.

Jeg må innrømme at jeg ikke følger så veldig nøye med på Bundesliga, og ber du meg nevne hvilke klubber som spiller i ligaen er det ikke sikkert jeg vil klare å nevne noe særlig flere enn 5-6 klubber. FRISCH AUF! Göppingen er en av de klubbene jeg ikke hadde kunnet gi det navnet på, selv om laget er veldig godt. I skrivende stund befinner laget seg på 7. plass i Bundesliga, og mandag kveld slo de laget som ligger på andreplass, Rein Neckar Löwen, 34-32. Jeg måtte google litt før jeg ringte Kevin for å ikke fremstå som totalt kunnskapsløs.

— Göttingen handball herren, ble tasta forsiktig inn i nettleseren.

Og da dukka det opp en håndballag. Men skulle Kevin spille der? Nå skal man aldri dømme en bok på omslaget, men det lagbildet som dukka opp viste et lag jeg kunne spilt på. Skal han virkelig spille for den gjengen der?

Det var da jeg forsto at Göttingen og Göppingen er to forskjellige byer, og to ganske så forskjellige håndballag.

— Jeg vet ikke vet så veldig mye om byen og laget jeg skal spille for neste sesong. Koronasituasjonen har gjort at jeg ikke har fått besøkt klubben, men den har gitt et godt inntrykk. De har en ny sponsor i laget, og det skal satses skikkelig. Målsettingen er å kjempe om EHF-cup, forteller Kevin.

Göppingen er en hele 125 år gammel klubb, men den hadde sin storhetstid fra slutten av 1940-tallet og frem til rundt 1970. Da kom Berhard Kempa (han med ballene), til klubben, først som spiller, og deretter som trener. Kempa forlot klubben i 1972, og siden den gang har ikke klubben vunnet noen titler. På 1990 spilte klubben i 2. Bundesliga, men fra 2001 har de hatt sin plass i det øverste selskapet. Det er en tradisjonsrik klubb Kevin Gulliksen nå skal spille for.

— Det er nok en klubb som på mange måter ligner litt på Minden. Den holder til i en liten tysk by, og hele byen er opptatt av hvordan det går med håndballaget. Den er kanskje litt mer tysk enn det jeg er vant med i Minden, og det er nok et litt tøffere press på skuldrene til oss som spiller der, forklarer Kevin.

Litt mere tysk i stilen er kanskje klubben, sammenlignet med Minden, men noen skandinaviske lagkamerater får Kevin likevel. Den islandske landlagsspilleren, Janus Dadi Smarasson, er en nøkkelspiller i laget. Ute på høyrekanten skal Kevin kjempe om spilletid med danske Tim Sørensen, og inne på linja kan han finne en annen danske, Jacob Bagersted. En tredje danske, venstrebacken Tobias Ellebæk, er også klar for klubben.

— Det er alltid deilig å ha noen skandinaver på laget, selv om jeg har lært meg bra tysk etterhvert, slår Kevin fast.

— Kjenner du til Kresimir Kozina?

— Kjenner og kjenner. Jeg har spilt med han noen ganger, og han er en knallhard linjespiller.

— Han er den første du må sloss med når du kommer til Köppingen. Han spiller med nr. 44 på drakta, og skal du ha nummeret ditt i FRISCH AUF! Göppingen må du ta i.

— Ha ha ha. Den kampen tror jeg ikke jeg tar, og jeg kommer ikke til å krangle med han om den. Han er en høyt respektert kroat og er en av de som virkelig drar lasset. Jeg tror jeg får sikte meg inn på 34, det har jeg hatt før, gliser Kevin.

— Nå er jeg skikkelig motivert for å komme topptrent til en ny klubb

Nå er litt tunge tider rent sportslig for GDW Minden. Laget ligger rett over nedrykksstreken og får noen svært avgjørende kamper de neste serierundene.

— Vi stiller med et veldig ungt mannskap om dagen. Det er skader på flere nøkkelspillere og de har vi dessverre ikke klart å erstatte. Det skal være mulig å berge plassen, men det er ingen tvil om at det kan bli tøft, forteller Kevin.

— Nå skal du uansett forlate klubben, men hvordan tror du Minden vil takle et eventuelt nedrykk?

— Det tror jeg faktisk kan bli et stort problem for klubben. Det har vært litt intern uro i styret og med sponsorer. Så et nedrykk kan bli vanskelig å takle. Klubben er veldig god på å produsere talenter, og lever på mange måter av å trene opp unge gutter for så å selge de videre. Det er en god og anerkjent håndballakademi i byen, og mange talenter flytter hit for å gå på skole og trene håndball. Vi kan vel på en måte si at klubben i dag er bedre til å drive talentutvikling enn å drive topphåndball.

— Jeg prøver å lese litt mellom linjene, mens jeg snakker med deg. Kan vi slå fast at du er glad for at denne sesongen er din siste i Minden?

— Ja det kan vi si. Jeg er egentlig dritt lei. Jeg visste tidlig at dette ble den siste sesongen i klubben, og selv om jeg helt sikkert kunne tjent mere penger på å forlenge avtalen min her, enn det jeg får i FRISCH AUF! Göppingen, så var det aldri aktuelt, forklarer Kevin.

— Du har vært i Minden i snart tre år, og du har signert en avtale med FRISCH AUF! Göppingen på to år. Har du lagt noen planer etter det?

— Det er vanskelig å si, det er klart at alle har en drøm om å spille for de største klubbene. Men tiden vil vise hva som skjer. Nå er jeg topp motivert for å komme til en ny klubb, i toppform. Men etter to år i Göppingen har jeg vært fem år totalt i Tyskland, og kanskje er tiden inne for å oppleve et annet land, eller flytte tilbake til Norge, forteller Kevin, og legger til.

— Da er Beate ferdig på skolen, og da kan det vel hende at det er noe familiegreier på gang. Vi får ta det hele litt som det kommer.

Kevin forteller at en typisk dag som håndballspiller i Bundesliga inneholder veldig mye fritid, og det er ikke alltid like lett å fylle tiden med noe fornuftig.

— Til nå har det bare vært håndball på meg, bortsett fra at jeg har lært meg tysk da. Men jeg har vurdert om jeg kanskje skal studere litt fra sommeren av, rett og slett for å ha noe å forholde meg til. Det blir mye Playstation og TV-titting, og dagene kan bli lange når man stort sett er på jobb fra klokken 13 til 16.

— Du behøver med andre ord ikke stresse opp om morgenen?

— Nei, ikke akkurat. Jeg behøver normalt ikke sette på vekkeklokka, og det er ikke noe problem å sove til litt ut på dagen. Men om tre, fire uker regner jeg med at golfbanene er åpne igjen, og da blir det en del golf. De første årene spilte jeg mye med Magnus Gullerud og Espen Christensen, men akkurat den muligheten er dessverre ikke den samme idag.

— VM-måneden er en av de beste i året

Norge har akkurat spilt et VM, som resultatmessig ikke helt gikk som vi hadde håpet på. Kevin Gulliksen var en del av VM-troppen, men uten å få allverden med spilltid.

— Jeg kan ikke snakke med deg om VM uten å spørre om du er skuffet over manglende spilletid, til tross for at førstevalget på høyrekanten, Kristian Bjørnsen, på ingen måte hadde sitt beste mesterskap for Norge?

— Det er mange som har spurt meg om det nå i etterkant av mesterskapet, og det er klart jeg vil spille så mye som mulig. Det vil alle. Men jeg kjenner rollen min i laget. Jeg er uansett stolt av å få være med landslaget, og det er ikke sånn at jeg er sur på treneren, eller ønsker Berge bort, selv om jeg spiller lite. VM-måneden er en av de beste i året, og jeg må ta den rollen jeg får. Jeg har et mål om at plassen skal bli min, men det kommer nye spillere opp og det vil alltid være en tøff kamp om å få spille. Sånn skal det være, og jeg får helt sikkert mine sjanser om jeg presterer på et godt nivå.

— Det er mere proft i Elverum enn det jeg opplever nå

Som nevnt er Kevin opprinnelig Oppsal-gutt. Det var klubben hans til han var 17 år, da gikk han til Bækkelaget.

— Det var et samarbeid mellom Oppsal og Bækkelaget den gangen, og på grunn av skader fikk jeg spille mye i Bækkelaget da jeg var 17 år. Året etter gikk jeg permanent til Bækkelaget og var der frem til 2017. Etter det spilte jeg ett år i Elverum før turen gikk hit til Minden.

— Men er det Oppsal som er klubben din i Norge?

— Jeg er veldig glad i Oppsal, men det er jeg også i Bækkelaget og i Elverum. Og om jeg skal tilbake til Norge igjen så må jeg nok si at det er Elverum som er den klubben jeg helst vil spille for.

— Drives det like profesjonelt der som i Tyskland?

— Den måten klubben drives på, og ikke minst den måten de tar vare på spillerene på er fantastisk, og det er et mere proft opplegg enn det jeg opplever nå. De fem, seks beste klubbene i Tyskland driver nok veldig godt, men i klubbene bak er de ikke i nærheten av å ta vare på spillerene på samme måte som i Elverum, selv om det nok er mere penger og bedre økonomi i klubbene, slår Kevin fast.

Bare Gulliksen, eller Maagerø Gulliksen

En lang og hyggelig prat med en reflektert fyr drar seg mot slutten, men det er en ting jeg må spørre han om. Foretrekker han og omtales med sitt fulle navn Kevin Maagerø Gulliksen, eller er Kevin Gulliksen greit nok? Jeg heter Magnus Hegg Gulliksen selv, men det Hegg-navnet er kun ligningskontoret som bruker, til min mors store skuffelse.

— Mamma blir nok litt glad om vi bruker Maagerø Gulliksen, men det har nok blitt vanna litt ut, og det blir ofte kun Kevin Gulliksen.

Mammaer må vi forsøke å holde litt glade, så vi avslutter det hele med å takke Kevin MAAGERØ Gulliksen for en hyggelig prat og ønsker han lykke til med avslutningen i Minden og oppstarten i FRISCH AUF! Göppingen.

For Norsk Topphåndball, jeg er Magnus HEGG Gulliksen