Thorir: – LK00 har mange spennende spillertyper med potensiale
Spillerne på Juniorlandslaget LK00 har svært sentrale roller i sine klubblag i Rema1000-ligaen og i 1. divisjon. Allerede som 18-åringer har spillerne tatt mye ansvar og et fellestrekk er at de fremstår som uredde og trives med forventningspress.
Spillere som Eli Smørgrav Skogstrand (Tertnes), Tuva Ulsaker Høve (Aker), Thale Rushefeldt Deila (Fredrikstad), Tirill Solumsmoen Mørch (Gjerpen), Christine Karlsen Alver (Fana), Kristina Sirum Novak (Sola), Ane Cecilie Høgseth (Aker) og Mia Svele (Storhamar) har denne sesongen gjort svært gode prestasjoner i Rema1000-ligaen for sine klubber.
90/91-årgangen var også spesiell
– Det å ha sentrale roller i Rema1000-ligaen i ung alder har vi også sett i tidligere landslags-årganger, forteller trener for Kvinnelandslaget, Thorir Hergeirsson. – Vi så det godt med 90/91-gjengen, som de siste årene har vært kjernen i A-landslaget. Oftedal, Kurtovic, Nora Mørk, søstrene Solberg med flere. De var jo også oppe og var sentrale i sine lag.
– Det er ganske naturlig at det blir sånn ettersom mange av de norske eliteklubbene bygger lagene sine rundt unge lovende spillere. Det er en fantastisk utviklingsarena. Jeg sier til de unge spillerne i dag: det skal være gode argumenter om du tror at du tidlig må reise utenlands. Norge har nok den beste utviklingsarenaen for unge spillere. Rema1000-ligaen og 1. divisjons kvinner er fenomenale utviklingsarenaer. Det trenes godt og mye – det er en god konkurransesituasjon hvor spillerne får mye spilletid og stort ansvar.
– Det er god skole for spillerne. 00/01-spillerne har fått denne muligheten og har dratt lasset og har stått fremst i både det ene og det andre elitelaget de siste par sesongene.
Sult etter å lære
Trener for juniorlandslaget, Ane Victoria Mällberg forteller at LK00 med spillere født 2000 og 2001 er sterke årganger.
– Spillerne har sentrale roller i sine klubber. Erfaringen de får fra landslaget tar de med seg inn i klubb, forteller hun. Både klubb og landslag har nytte av hverandre i denne prosessen.
– Det som imponerer meg er den nysgjerrigheten og den sulten de har hele tiden. På hver eneste trening spør de og er på, uavhengig av om det er på starten eller på slutten av en samling. De er ivrige og er ydmyke i forhold til de posisjonene de har i klubblagene sine. Selv om spillere har vært med flere ganger, er det ingen som tar landslagsplassen for gitt. Det begeistrer meg, sier hun.
Skal gå fremst i sine klubbmiljøer
– Det at spillerne virker uredde, handler om spillertyper. Men det er smittsomt, offensiv innstilling og evne og lyst til å ta ansvar, det henger i sammen med omgivelsene, forklarer Hergeirsson. – Vi er opptatt med på landslaget og utfordrer jentene på at når de går tilbake til klubb, skal de gå foran både på og utenfor banen når det gjelder å ta ansvar. De skal gå foran i verdiarbeid, holdninger, profesjonalitet og seriøsitet. De skal gå fremst i sine klubbmiljøer og det er det mange som gjør. Det tror jeg er vinn vinn for klubb og landslag. Dette er jenter med høye ambisjoner og lyst til å nå langt, skryter landslagstreneren.
– LK00 har mange interessant spillertyper, sier Thorir. – Det er veldig spennende linjespillertyper i den årgangen som både er gode i forsvar og i angrep. Bakspillermatrialet er også spennende. Vi er opptatt av at bakspillerne i moderne håndball, de må håndtere å havne i alle posisjoner bak der. I utgangspunktet titulerer de seg kanskje som venstre bakspiller men de må kunne spille både midt og høyre når de havner der i spillet. Det blir spennende å følge denne gjengen i årene som kommer.
Vi prøver å ha en fin variasjon og har ulike spillertyper på de forskjellige posisjonene, sier Ane Victoria Mällberg. – 00/01-gruppa utfyller hverandre godt. Vi ser spesielt etter toveisspillere som kan bidra både fremover og bakover og spillere som er tilpasningsdyktige i forhold til taktikk.
Stor belastning på spillerne
– En del av LK00 har bevegd seg på knivsegg og sliter med helseutfordringer i forhold til totalbelastning, sier Thorir. – De blir dratt litt i forskjellige retninger. Det vi har forsøkt å gjøre i yngre landslag de siste årene er at vi jobber med flere spillere på samlinger, vi rullerer på uttak.
– I perioder står man over og andre får mulighet til å vise seg fram. Vi jobber med en litt bredere gruppe og vi har nå bestemt at gjennom et yngre landslagsløp så skal ingen spille alle 4-5 mesterskapene. Det er for mye å delta i alle, så vi sier 2 til 3 mesterskap i løpet av de fire årene på yngre landslag.
– Vi forsøker å styre det så de får en eller to somre med en god grunntreningsperiode. Det er noen av de tiltakene og vi vil få mer effekt av dette på LK02, LK04 og de som kommer etter det.
– Det har dessverre vært i overkant mye belastning på de lovende spillerne på 00-gjengen. Det jobber vi med nå med og gjør individuelle hensyn i forhold til deltakelse og styrer kampbelastning og mengde både i klubb og landslag, sier han.
Ha utvikling som spiller og menneske øverst på lista
– Det er en ting å være ung og lovende, det andre er å ta det videre, understreker Thorir Hergeirsson. – En ting som jeg har lyst til å poengtere og som er ekstremt viktig når spillerne kommer i vannskorpa der mellom junior og senior og skal videre – da er det er mye som frister.
– De som lever lengst i topphåndballen er de som tar styringen og setter seg i førersetet og er sin egen sjåfør i reisen mot drømmen.
– Man lærer seg å ta ansvar både for sin trening og sine valg. Den dagen kommer hvor en spiller skal velge om de skal bli, eller om de skal reise til en ny klubb. Da er det lurt å tenke på mer enn bare penger og smigrende tilbud, og tenke på totalen og rammebetingelser.
– Hvordan er treningsmuligheter, konkurransemuligheter og opplegget rundt klubb? Tenke på utdannelse, familie og venner. De valgene spilleren gjør når de blir attraktive for andre klubber, de er utrolig viktig.
– De som når lengst har ofte gjort de klokeste valgene på veien. At de har stilt forutsetningene for å utvikle seg som spiller og menneske øverst på lista.
