Sesongens store mål er EHF Final4
Emily Stang Sando drømmer om Final4 med Budućnost og skal spille OL-kval på hjemmebane.
Målvakten tok et utradisjonelt valg og gikk til Budućnost i Montenegro foran denne sesongen. Der ble det litt for store kulturforskjeller, så neste sesong går turen videre til Tyskland. Men først kan hun forhåpentlig få oppfylt noen drømmer hvis laget hennes kommer til EHF Final4.
– Det er et stort sportslig mål for meg, sier hun. 30-åringen ønsket å reise til Budućnost for å lære en ny mentalitet og få en ny hverdag.
– Vi vet jo at Balkan har mer utstråling og rop og skrik enn det vi nordmenn kanskje har. Jeg hadde et ønske om å komme hit blant annet for å bli mer utadvendt i spillet mitt og kunne vise enda mer følelser. Det har jeg absolutt fått prøve meg på her nede. Vår håndballoppvekst er veldig forskjellig. Her går det samme igjen på hver trening, mens jeg i Danmark og Norge er vant til gode og varierte treninger og har blitt bortskjemt med det. Det har jeg savnet her. Jeg må stå for mye av min egen læring. Her er det også et hierarki i laget, som jeg ser på som litt gammeldags og ødelegger muligheten for utvikling. Det er mange småting man legger merke til underveis, forteller hun.
Det som er veldig positivt er at alt ligger til rette.
– Jeg vet at klubben skal spille EHF Champions League neste år og de har ambisjoner om å spille EHF Final4 og være en av de største klubbene i Europa. De spiller med en smal tropp og bruker ofte lokale spillere. Den største utfordringen for meg i år har vært språk, men jeg har god tillit fra trenere og klubben, fått mye spilletid og det har vært utrolig gøy, ser Holmestrand-jenta.
Budućnost er det laget som har spilt flest kamper i EHF Champions League. Før denne sesongen sto klubben med 246 kamper i Europas gjeveste klubbturnering. Poengmessig er klubben den nest beste. Montenegrinerne gikk forbi Hypo og toppet i 2017, før de ble passert av Győr i 2018.
Emily Stang Sando er det første nordmannen som har spilt i Montenegro og er den eneste i klubben som ikke er fra Balkan. All kommunikasjon foregår på montenegrinsk.
– Vi har hatt noen morsomme episoder, blant annet forstår ikke keepertreneren min engelsk, det har vært utfordringer og det har blitt mye kroppsspråk. Selv med noen utfordringer har det vært et lærerikt år på mange måter og jeg har vokst som person. Jeg hadde en vekstprosess da jeg flyttet fra Norge til Danmark. Her nede ble jeg pushet enda lenger ut. Jeg har stått i noen situasjoner som har gjort meg sterkere mentalt.
Neste sesong går turen til nok et nytt land, istedenfor å velge en trygg retur til Danmark.
– Som du skjønner er jeg glad i utfordringer. I Tyskland er det mye av det samme som i Norge og Danmark. Det jeg savner er å spille flere kamper. Vi spiller bare Champions League i Montenegro og en merkelig Balkan-liga med rundt ti kamper i året. Nå søker jeg til en liga med normal serie og kampantall. Samboeren min har også mulighet til å spille og trene der. Han snakker tysk, det kan ikke jeg ennå, men jeg håper å lære det.
Til helgen spilles siste kamp i hovedrunden i Champions League, deretter venter kvartfinaler etter landslagssamlingen. Hun er tatt ut til landslagets OL-kvalifiseringer, der blant annet Montenegro er motstander på hennes hjemmebane. Klubben hennes Budućnost utgjør det montenegrinske landslaget, så nær som tre spillere.
Bietigheim satser også mot Champions League og henter inn flere spillere, blant annet to hun tidligere har spilt med i Odense – Line Jørgensen og Trine Østergaard.
– Jeg får en stor rolle i klubben. Jeg får en ung målvakt som makker, og forhåpentligvis vil jeg også være med på å utvikle henne. Det synes jeg også er veldig spennende. Det blir en dobbeltrolle jeg synes er ålreit. Jeg har gjort det samme tidligere og det synes jeg er givende, sier Emily Stang Sando.
