Pausen pga hjernerystelse gjorde Christine Karlsen Alver (Fana) godt

Playmaker hos Fana, Christine Karlsen Alver (20) har kommet fantastisk tilbake etter 3 uker ute med hjernerystelse hvor hun ikke kunne gjøre noen ting.  I de 3 kampene hun har spilt etter at hun ble spilleklar, har Fana vunnet alle kampene, Christine har blitt BB i 2 av kampene og har scoret 27 ganger.

Oppladingen inn mot NM-kampen mot Flint 14. oktober, var å ligge i senga og på sofaen i tre uker. 

– Jeg hadde ikke store forventninger til den første kampen, jeg trodde ikke det skulle gå så bra, innrømmer Christine.  – Jeg hadde nesten ikke tatt i en ball på tre uker og hadde bare sett litt på treningene.  Jeg tror det var mye som skulle ut i den kampen der.  Det var mye energi.

– Timingen med de andre spillerne på laget satt faktisk mye bedre i kampen mot Flint enn tidligere i sesongen, sier hun litt forundret.  Men det var utrolig gøy! 

– Målet mitt var å komme enda sterkere tilbake etter hjernerystelsen og det føler jeg at jeg har gjort.  Jeg tror det var viktig å ha de tre ukene uten trening så jeg fikk opp et overskudd igjen. 

Fikk en albu i ansiktet

Det var på klubbtrening med Fana at Christine fikk albuen til en lagvenninne hardt på kinnet.  Hun ble svimmel et kort øyeblikk og måtte få hjelp for å holde balansen.  Hun fikk en kul med en gang, men tenkte ikke mer på det og var med på resten av treningen.  Etter økta kjente hun at hun hadde vondt i hodet. 

– Reaksjonen kom en og en halv time etter treningen hvor kulen på kinnet vokste , da ble jeg livredd, forteller Christine.  – Da dro jeg på legevakten og der var de mest engstelig for øyet mitt, om jeg kunne se og sånn.  Jeg var litt irritert for jeg ville bare ha noe for hodet og den kulen som kom. 

– Dagen etter ble jeg sendt til Haukeland sykehus for å ta CT av hodet. Det var heldigvis ikke noe brudd, men jeg hadde en liten hjernerystelse. 

Måtte holde seg i ro

– Jeg fikk beskjed om å holde meg i ro og så måtte jeg kjenne på det sjøl når jeg kunne begynne å røre på meg igjen.  Men jeg hadde ingen tjangs til å gjøre noe i dagene etterpå, da lå jeg bare på rommet og orket ikke noe som helst.  Jeg var sliten og slapp og hadde vondt i hodet. 

– Da jeg følte meg litt bedre, syklet jeg litt og gikk rolige turer.  Etter hvert begynte jeg å løpe litt for å se hvordan det gikk. 

– Jeg måtte vente til hodepinen gikk vekk før jeg begynte å trene ordentlig.  Jeg måtte gå minst en dag uten å ha hodepine.  Hodepinen var borte på den tredje uken og da forsøkte jeg en styrkeøkt på egenhånd søndagen for å se hvordan det gikk.  De andre dagene jeg hadde gjort litt fysisk, merket jeg det dagen etterpå.

Ble med på håndballtrening

– Vi ringte legevakten på mandag og spurte om det var greit at jeg ble med på håndballtrening igjen.  Da sa de at det måtte jeg bestemme sjøl, for det er ingen som visste mer om situasjonen enn jeg selv.

– Siden jeg følte meg fin, ble med på håndballøkten og var også med på treningen tirsdag og da bestemte jeg meg for å være med på NM-kampen den onsdagen mot Flint. 

– Og det gikk veldig bra, smiler hun.

En god periode

Fana har hatt en god periode som startet med uavgjort mot Tertnes og har blitt fulgt opp med seire over Flint, Byåsen og Oppsal. 

– Nå sitter timingen i spillet vårt og vi tar de rette sjansene og setter ballen i mål. Det slet vi ekstremt med i begynnelsen av sesongen.  Vi hadde så mange bomskudd da. 

– I de siste kampene har vi også fått opp antall brudd i forsvar og det har mye å si for at vi har vunnet de siste kampene, forklarer hun. 

– Som vi spiller nå er vi ganske gode, men det er selvfølgelig noe å pirke på.  Jeg vil ikke si vi er på toppnivået vårt enda, men vi er på god vei.  Vi har mye mer å gi, føler jeg.