På tross av tidenes publikumssesong er ikke Elverum fornøyde

Vi har tatt en prat med vår svenske markedssjef og når vi kommer inn på hva som skal kjennetegne klubben og hva som blir viktig framover, svarer vår gode svenske følgende:

-Elverum Håndballs evne til å være best kommer alltid til å være avhengig av tre ting. Det er Mennesker – Mennesker og Mennesker.
Ja, vi kan kortsiktig alltid bli framgangsrike fra et sportslig perspektiv gjennom å ha mye penger, men ser du hva som definerer styrke over tid så er det den begeistring og betydning for en region og menneskene der som vil avgjøre om vi blir langsiktig ledende. Med menneskelige ressurser får vi til alt, legger Kalle til.

Når samtalen ledes inn på årets sesong og de fantastiske publikumstallene blir Bjørkman først energisk og ivrig. Men etter en stund med prat om kampene på Lillehammer og publikumsrekorden mot Barcelona i Terningen så blir han alvorlig igjen.

-Vi må ta skritt som klubb og finne ut av hvordan Terningen Arena skal være full ved hver hjemmekamp, vi har bare 2500 plasser og de skal være fulle ved hver hjemmekamp. Mange mener vi er en liten kommune og at et snitt i Eliteserien på 1570-1620 personer må vi være fornøyde med. Jeg mener at 1570, 1620 eller 2500 bare er et tall og akkurat nå er tallet vi burde sikte på 2500, sier svensken og tilføyer.

-Vi må nå ut mye bredere, og vi må nå nye målgrupper. Hvordan kan vi bety mer for flere mennesker. Hva skal vi skape av arrangement for at flere skal ville ta del i våre hjemmekamper?

Vi ber Kalle tydeliggjøre sine tanker:

– Poenget mitt er at når vi spilte i Elverumshallen med 7-800 i snitt var det ikke noen som trodde at vi kunne øke publikumstallene så mye i Terningen Arena slik at vi skulle kunne ta med stemningen dit. Ikke mange trodde vi skulle kunne ha et snitt på 1500, 1600 eller 1800. Nå har vi hatt det i 9 år og derfor mener jeg at vi må se oss selv i speilet og komme oss videre, er utfordringen fra svensken.

-Vi er best i dag, men i morgen kan det være en annen som er bedre. Hva gjør Leksand i Sverige for å kunne ha over 5000 i snitt i en kommune med 15000 innbyggere? Hva gjør Skjern i Danmark som har 2900 i snitt? Vi må være nysgjerrige og hele tiden søke ny kunnskap og sette nye mål for hva som er bra.

Ja, men gjorde vi ikke det denne sesongen med flere publikumsrekorder da?

– Jo, selvfølgelig gjorde vi det og kampene mot PSG, Flensburg og Barcelona var magiske. Men vi har også kamper mot de antatt svakere klubbene i den Norske ligaen hvor vi lar det bestemme at i dag blir det vanskelig for vi møter den og den.

Kalle har fått blod på tann og fortsetter:

– Vi må ha eventer som er så gode og interessante at motstanderen blir mindre viktig, Terningen Arena må utvikles og forbedres slik at publikum møtes av en ny look med spennende ting som kan ses og oppleves.
Vi viste mot de store lagene at potensialet er vanvittig stort og det skal vi holde oss fast ved og utvikle oss derfra. Ikke la svake publikumstall mot de mindre profilerte klubbene få bestemme hvor vi skal legge lista, poengterer Kalle Björkman.

– Jeg er skrudd sammen sånn som person at blir vi fornøyde kan vi like gjerne la andre ta over. Den dagen jeg ikke lenger er sulten og ønsker å ta nye nivåer så er jeg heller ikke riktig mann på plassen. Elverum Håndball er en storklubb med stolte tradisjoner og en sånn klubb fortjener motiverte mennesker som hver dag pusher seg til det ytterste for å utvikle klubben. Det gjelder styret, administrasjon, spillere og ledere, samt våre supportere. Sammen skal vi ikke spørre hva klubben kan gjøre for meg, nei vi bør heller spørre oss selv, hva er det jeg kan gjøre for klubben og de andre menneskene i og rundt den.

Avslutningsvis kommer vi inn på sesongen som akkurat ble avsluttet uten at den ble fullført med sluttspill og sjans å ta den etterlengtede trippelen.
Det var kanskje ikke noe sjakktrekk å lede Kalle inn på det sporet, men vi spør likevel hvilke tanker han har rundt at sluttspillet ble avlyst.
Vi rekker knapt spørre for energien og sorgen blandes om hverandre.

– Vi har bygd et lag og en klubb de siste årene hvor Magnus, Sigvaldi, Lukas og flere andre skulle få avslutte med å ta trippelen sammen. Micke skulle etter seks sesonger hvor han sammen med klubben har vunnet alt som går an å vinne – få avslutte med å stå på podiet med trippel og flere tusen Elverumsinger som sammen feirer det, sier en engasjert med også frustert Kalle Björkman.

– Når jeg tenker på det bli jeg bare lei og måten vi sa hadet til hverandre på får meg til å grine. Her jobber vi sammen døgnet rundt 365 dager i året, så skilles vi på et døgn uten skikkelig feiring og fest. Når det er sagt er det selvfølgelig helt riktig at sluttspillet ikke spilles, vi ser jo hvordan hele verden lukkes ned og da blir vinneren av et sluttspill i håndball uviktig.

Hva tenker du nå som vi er mitt oppe i en verdensomfattende lockdown?

– Vi får bare avvente og se, puste med magen, legge planer og legge nye planer om de vi legger ikke kan realiseres. Ingen vet med sikkerhet hvordan Norge og verden forøvrig kommer til å se ut når dette er ferdig og da hjelper det ikke å stresse seg opp. Vi prøver å være der for våre samarbeidspartnere som har det tøft og vi gjør det vi kan av arbeid for å drive klubben framover.

Har du noen drømmer nå eller er det å ta en dag om gangen?

– Drømmer har jeg mange av, kortsiktig håper jeg verden får kontroll på Coronaviruset slik at vi kan gå tilbake til normale liv igjen uten altfor store skader.

– Tar du en Elverumsdrøm så er den ikke lenger fram og ikke større enn at jeg virkelig håper våre supportere får feire tidenes sesong sammen med våre spillere en bit inn i juni.

– Jeg tviler riktignok, men jeg drømmer om det. Micke skal ikke takkes av via Internett, ikke våre spillere heller. I Elverum takkes man av i byen foran tusentalls mennesker. Her setter vi pris på hverandre og feirer framgangene sammen.

– Det gjør vondt i hele kroppen og sjelen av å tenke på det, jeg elsker hvert år nå sluttsignalet går i finalene og vi sammen får feire i en uke. Glede oss over framgangene og se hverandre i øyene og skryte av hverandre. Supportere, spillere og ledere.

Vi kan ikke være mer enige med Kalle, la oss virkelig håpe at drømmen hans går i oppfyllelse og at vi samles på Lokket i midten av juni.