ØIF Arendal-kometen Olaf Richter Hoffstad: – Jeg håper jeg kan være en inspirasjon for andre som vil studere og drive toppidrett

Mange ble overrasket da den unge venstrekanten fra ØIF Arendal, Olaf Richter Hoffstad, ble tatt ut i A-landslagstroppen til EM-kval. kampene mot Latvia og Italia, nå i begynnelsen av november. Den som ble mest overrasket var nok hovedpersonen selv. Han hadde glemt å sjekke e-posten sin, og da gratulasjonsmeldingene begynte å tikke inn på telefonen trodde han at han var tatt ut på rekruttlandslaget. Jeg ville bli bedre kjent med kantspilleren og avtalte en prat på telefonen.

Håndball og terrengsykling

Ola var fra Sandefjord het en gammel norsk slager, opprinnelig fra 1929, udødeliggjort av Johnny Band, med John Klemmetsen i spissen, i en klassisk 1965 versjon. Hva har det med Olaf Richter Hoffstad å gjøre tenker du sikkert? Ingen verdens ting, det er bare skribenten som tenkte å lage et nummer av at Olaf er fra Sandefjord.

Det var håndball og terrengsykkel for Olaf i mange år, og lenge var begge idrettene like viktige for den sympatiske 21-åringen.

-Jeg spilte håndball i STIF (Sandefjord Turn & Idrettsforening) og sykla terrengsykkel. På det tidspunktet holdt jeg på med det jeg syntes var moro, og det ble vel sånn ca. 50/50 sykkel og håndball. Jeg tror det er bra og variere mellom forskjellige idretter når man er ung, og det er ikke nødvendig å fokusere kun på en sport. Det var bra for meg, og det tror jeg er bra for alle andre barn og unge også, forteller Olaf.

Vi kan trygt si det ble resultater av Olafs 50/50 satsning på håndball og sykkel. De råeste resultatene kom kanskje på sykkelsetet, tre gull i norgesmesterskap og ett gull i nordisk mesterskap er prestasjoner som forteller oss at det var skyhøyt nivå på det han drev med. Det var det på håndballbanen også.

-Jeg kunne vel kanskje sagt at jeg var en barnestjerne om jeg hadde spilt for en annen klubb. Men det laget jeg spilte på var kjempegodt, og da det første LM98 landslaget ble tatt ut var vi åtte kamerater fra laget som var med i troppen. Jeg var en av mange flinke håndballgutter på det laget, forklarer Olaf beskjedent.

Storebror var forbildet og til inspirasjon.

Olaf syklet sitt siste ritt da han var 17/18 år gammel, etter det har det bare vært håndball.

-Jeg slutta med sykkel da jeg skjønte at jeg ikke kunne bli best begge steder, blant annet krever de to idrettene ganske forskjellig fysisk trening. Jeg er et konkurransemenneske og vil gjøre ting skikkelig når jeg først gjør det. Jeg bestemte meg for at det var håndball jeg ville satse på.

Da Olaf var 16 år ble han tatt opp i A-stallen til Sandefjord i 1. divisjon, og der spilte også hans tre år eldre storebror, Christian.

-Jeg har ikke spilt mye på lag med brodern, men vi fikk et år sammen i 1. divisjon, og så fikk vi faktisk en U20-cupfinale sammen med Sandefjord.

-Vant dere den cupfinalen?

-Hehe, neida. Det tapte vi ganske greit for Bækkelaget med Abelvik Rød, Kevin Gulliken og den gjengen der.

-Men med en tre år eldre storebror, som også spilte håndball på høyt nivå, så hadde du vel noe å strekke deg etter?

-Ja på samme måte som mange andre lillebrødre og -søstre så har jeg en storebror som har brøytet vei. Han var naturligvis et forbilde og til inspirasjon for meg. Jeg ville vise at jeg også kunne gjøre det han gjorde. Han har gitt seg med håndball på høyt nivå, men jeg skulle gjerne spilt mer sammen Christian, og den venstrearmen hans, innrømmer lillebror, Olaf.

Mesterskapsvrakingen endte i noe godt.

Olaf Richter Hoffstad var en del av LM98 landslaget, til tross for at han er 99-modell, siden han var 15 år gammel Han har flere titalls kamper med flagget på brystet for 98-gjengen. Men overraskende nok ble han vraket da laget skulle samles for aller siste gang, i junior VM i Spania i fjor sommer.

-Jeg skal love deg at jeg ikke var spesielt fornøyd der og da, det var naturligvis en gedigen nedtur. Det var alltid stas og være med landslaget, og jeg visste at det var den aller siste turen med den gjengen. Men nå i ettertid ser jeg at vrakingen kanskje var det beste som kunne skjedd meg, selv om det satt langt inne å innrømme det for meg selv, forteller Olaf åpenhjertig.

-Det beste som kunne skjedd deg? Fortell

-Jeg fikk en sommer med et helt normalt liv. Jeg kunne trene godt og lade batterier, og jeg kunne dra på festivaler og ta noen øl med kameratene. Jeg kunne rett og slett ha en sommer som 20-åringer flest. Da jeg gikk løs på sesongen var jeg klar og motivert. Det gjorde meg egentlig veldig godt.

Toppidrettsutøver og student

Da Olaf gikk fra Sandefjord til ØIF Arendal før 2018/2019-sesongen var mulighetene for å kombinere idretten med studier helt avgjørende. Det er ikke akkurat et nettstudie i strikking Olaf har gått løs på.

-Jeg var bestemt på at jeg ville studere, og da var ØIF Arendal et godt valg. Jeg studerer til elektronikk ingeniør ved UIA i Grimstad, og både universitetet og klubben har vært veldig flinke til å legge ting til rette. Jeg håper Bacheloren er på plass neste sommer, men jeg kan absolutt seg for meg å gå løs på en Master deretter. Å ha muligheter for å ha en Master på plass i en alder av 24 år virker veldig forlokkende. Med en utdannelse på plass vil jeg forhåpentlig vis kunne vurdere mange muligheter med håndballen. Det gir en trygghet, som helt klart er en av årsakene til jeg også har valgt å forlenge kontrakten min med ØIF Arendal. Jeg har en sikker og god hverdag, slår Olaf, som har valgt å bosette seg nær skolen i sommerbyen, Grimstad, fast.

-Håndballspil i utlandet er en drøm for de fleste spillere på ditt nivå. Er det uaktuelt før studiene er ferdige?

-Skulle det dukke opp et tilbud fra den rette klubben, med muligheter for å studere ved siden av, er det noe som må vurderes. Det er helt sikkert noe jeg ville drøfte med familien og, ikke minst med, storebror, Christian. Men det er ikke noe jeg går rundt og tenker veldig mye på. Jeg stortrives som jeg har det nå. Men på lenger sikt er helt klart spill i utlandet et mål jeg jobber imot.

-Du har valgt et tøft studie, og du spiller håndball på høyeste nivå. Hva er viktigst for deg, universitetet eller håndballhallen?

-Hehe, spør du mor og far, så vil de nok svare at studiene er det viktigste, men for egen del så verdsetter jeg begge deler. Jeg får brukt hodet på to helt forskjellige områder, og jeg tror det gjør meg bedre på begge arenaer. Jeg håper jeg kan være en inspirasjon for andre som ønsker å kombinere studier med toppidrett og får ofte spørsmål fra utøvere som er nysgjerrig på hvordan jeg løser hverdagen og får tiden til å gå opp. Svaret er god tilrettelegging fra skole og klubb, i kombinasjon med hard jobbing og god struktur.

-Det vil garantert komme noen nerver

Jeg kan ikke snakke med Olaf, som skal på sin aller første A-landslagssamling om få dager, uten å snakke om landslaget. Det første jeg lurer på er rett og slett på hvordan man blir innkalt. Leser man det på nettet, som alle oss andre, eller får man en «heads-up» på forhånd?

-Vet du, det er egentlig et godt spørsmål. Jeg fikk en mail noen timer før uttaket ble publisert, men den hadde jeg ikke rukket å lese. Jeg dro hjem, som vanlig, etter trening og begynte å lage middag. Plutselig begynte det å tikke inn noen gratulasjonsmeldinger, og da tenkte jeg at jeg var tatt ut på rekruttlandslaget. Men da jeg sjekka det uttaket fant jeg ikke navnet mitt, og det var da jeg skjønte at jeg var tatt ut på A-landslaget. Det var en stor overraskelse, forklarer Olaf, og jeg tror han.

-Så det du sier er at du ville blitt veldig glad om det var rekruttlandslaget du hadde blitt tatt ut på?

-Ja, ja, etter LM98 tiden så har jeg egentlig ikke tenkt så mye på landslaget. Jeg har vel slått meg til ro med at det får komme når det kommer, om det kommer. Jeg har aldri vært på en rekruttlandslagssamling før, så det ville vært stort det også. Men når jeg nå er tatt ut føles det selvfølgelig som en stor fjær i hatten, og det er moro at det følges med på det vi gjør her nede på Sørlandet.

-Norge har stolte tradisjoner på venstrekanten. Håvard Tvedten og Magnus Jøndal har sørget for at vi har hatt verdensklassespillere på plassen i et par tiår snart, og Alexander Blonz er det nye stjerneskuddet. Gir det litt ekstra nerver?

-Det blir jo en helt ny situasjon, og det vil helt sikkert komme noen ekstra nerver snikende. Men jeg gleder meg, det kommer til å bli morsomt og lærerrikt. Det er en gruppe der alle har et ønske om å prestere, og det har jeg også.

Da Olaf var 13 lovte Marinko å signere han en gang.

Praten med Olaf er i ferd med å gå mot slutten. Jeg har helt sikkert brukt for mye av hans travle hverdag allerede. Men jeg må ha svar på en ting. Jeg har lest et eller annet sted at dagens ØIF Arendal-trener, Marinko Kurtovic, lovte at han, en eller annen gang, kom til å signere en kontrakt med Olaf. Denne lovnaden ble gitt da Olaf kun var 13 år. Er dette sant, og i hvilken sammenheng skjedde det?

-Ha, ha, det stemmer det. Sønnen til Marinko, William Kurtovic (fotballspiller i Tippeligaen for Sandefjord, red. anm.), gikk i samme klasse som broder´n. Jeg husker ikke helt, men det var vel i en eller annen sammenheng der jeg hang med de gutta Marinko sa det, avslutter Olaf Richter Hoffstad.

Om det var god teft, ren flaks eller en kombinasjon av teft og flaks, som gjorde at Marinko holdt hva han lovet 13 år gamle Olaf, vet vi ikke. Men så langt virker avgjørelsen genial. Gutten er på landslaget, og det sitter helt sikkert en god del trenere rundt om, som angrer på at de ikke har lovet det samme.