Med håndball 24 timer i døgnet

Googler du Falk Horten så dukker overskriften «Johnnys prosjekt» opp. Selv om den er snart to år gammel, gjør den oss en tanke nysgjerrig ….men mer om det siden, først ørlite fakta om klubben fra Horten.

Med litt «dykking» (med forbehold om feil) finner vi at Falk Horten for første gang var i eliteserien (daværende Postenligaen) i 2013/14 sesongen. Det endte med nedrykk og et nytt opphold i 1.divisjon før de var tilbake i eliteserien (eller Grundigligaen som det het den gangen) i sesongen 2016/17. Men etter tre sesonger var det slutt, og Falk Horten var tilbake i 1.divisjon i 2019/20 sesongen.

Midt i annerledessesongen 2020/21 ligger Falk Horten og snuser på den siste kvalifiseringsplassen til REMA 1000-ligaen. De er a-poeng med Fold HK på fjerdeplass, men ligger bak på innbyrdes oppgjør.

Johnny (i «Johnnys prosjekt») er forresten den tidligere storspilleren Johnny Jensen, han med fortid i Sandefjord, VfL Bad Schwartau, ThSC Eisenach, Flensburg- Handewitt og Nøtterøy. Og Iflg Wikipedia har han 200 landskamper og 288 mål for Norge.

Vi begynner med et enkelt, men sentralt spørsmål midt i korona-tiden, hvordan har Falk Horten spillerne taklet korona-året?  

Det ble jo en brå slutt da – med sesongslutt før vi var ferdig, permitteringer, kontrakter som gikk ut, spillere vi ikke fikk snakket skikkelig med. Liksom sånn fra en dag til den neste. Men vi kom godt i gang igjen da vi fikk lov til det. Og etter det må jeg si at vi har taklet det veldig bra. Alle, både klubben og spillerne, har vært veldig flinke til å overholde smittevernreglene. Selv om det var litt «armer og bein» i oppstartene igjen, så har det så langt gått veldig bra. Falk har vært heldige, og vi har unngått smitte.

Den siste «nedstengingen» kom jo for så vidt på en gunstig tid (om det er greit å si det på den måten?) siden det er mesterskapspause. Men dere rakk vel en treningskamp eller to?

Ja, vi rakk en treningskamp helgen før «alt» ble stengt ned. Å trene får vi fremdeles lov til i Horten– iallefall enn så lenge. Og vi har stort sett lokale spillere slik at det ikke blir den store fartingen over kommunegrensene.

Misforstå oss rett, men nå lar vi det vere med korona-snakk i denne omgang. Vi vil heller snakke om litt hyggeligere ting, slik som sesongen 2020/21 i 1.divisjon

Hvordan har det gått til nå, synes du? Dere har vunnet noen og tapt noen.

Det har så langt gått stort sett som forventet. Ved sesongstart tippet vi oss selv til rundt femte plassen. Og kanskje kan vi greie en kvalifiseringsplass inn mot slutten av sesongen.

Men vi er fornøyd, så langt. Vi har et ungt lag som imponerer – og selvfølgelig så svinger prestasjonene litt. Det har sammenheng med alderen. I tillegg til de unge som står frem og tar ansvar har vi også noen litt eldre, med god erfaring, som drar lasset når det trengst.

Men tilbake til vår venn Google og «Johnnys prosjekt» hva er det?

Ja, det ja. Det betyr i korte trekk at vi skal bruke tid på å få opp og fram unge spillere.

Vi har mange spillere i alderen 16-19 år, og vi bruker veldig mye tid på å utvikle spillerne rent teknisk. I motsetning til mange andre bruker vi ikke så mye tid i løpet av treningsuken på rene kampforberedelser. Det tar vi siste treningen før kamp.

Jeg skrev i utgangspunktet en to års kontrakt med Falk, for så å forlenge den med tre år til (før den første perioden var over). Dette fordi jeg mener at vi må bruke tid på å utvikle spillerne. Og det vil jeg vere med på.

Så prosjektet er i grunnen det at vi skal bruke tid på å utvikle spillerne våre, og å beholde dem over tid. Mange kommer til Falk Horten via håndball-linjen på Wang Toppidrett i Tønsberg.

Vi prøver også å hente unge spillere som går gradene hos oss og spiller seg gjennom både Bring og Lerøy. Magnus Fredriksen f.eks som nå spiller i Tyskland er en av guttene som har gått gradene hos Falk Horten.

Apropos Lerøy-lag, vi har funnet at Leif Erik Brenne var på talent-laget etter runde tre i Lerøy-turneringen i 2015/16 sesongen. Det må bety at han var ung da han kom til Falk?

Ja, han kom til Falk Horten via Horten videregående skole og gikk toppidrett der. Skolen tilrettela for hans utvikling sammen med klubben Falk. Leif Erik er en spiller som har utviklet seg over tid, og vi har gitt han tid til å bli god.

Men nylig kom nyheten om at nevnte Leif Erik Brenne forlater Falk Horten til fordel for FyllingenBergen og REMA 1000-ligaen etter sesongen. Han er jo spilleren med klart flest spillemål i årets 1.divisjon. Hvordan påvirker en slik nyhet «midt i sesongen» spillergruppen?

Selvfølgelig skulle vi helst beholdt Leif ennå lenger. I tillegg til å vere høyre bakspiller (som er en spillertype det er «vanskelig» å få tak i) så fungerer han utrolig godt i spillergruppen. Men dette er en del av gamet, når en spiller blir god nok så er sjansen stor for at han blir hentet til andre klubber.

Det er alltid noen som er på utgående kontrakt, slik som Leif er nå. Faren med at en de beste spillerne forsvinner er at det er flere med utgående kontrakt som gjør det samme. Det kan bli vanskelig å få andre til å fornye kontraktene. Men igjen, dette er en del av gamet.

Selv om Leif har tegnet kontrakt med FyllingenBergen er jeg trygg på at han vil gjøre alt han kan for at Falk Horten skal ta så mange poeng som mulig resten av sesongen. Han er proff til fingerspissen for å si det slik.

Etter det vi forstår så trener du LM02 i tillegg til klubblaget? Om det går an å stille spørsmålet; er det «vanskelig» å la vere å hente LM02-gutter til Falk Horten om du ser at det er spillertyper der du mener kunne passe inn i Falk Horten laget?

Nei. Og det kommer det ganske så kontant.

Det er nødvendig å vere profesjonell i den sammenhengen. Men det er klart, alle rundt landslaget har dialog med spillerne. Både når det gjelder treningshverdag, kampsituasjon og ellers angående opplegget som måtte vere rundt spilleren. Vi ser på helheten, og prøver å råde spillerne til det som vi i fellesskap lander på er/kan vere den beste løsningen.

Merittene dine på håndballbanen, kan de være en «døråpner» for potensielle spillere? Eller er du «bare en vanlig trener»?

Han drar litt på det. Det er det vanskelig å svare på. En trener kan vere så god som bare det, men til syvende og sist betyr det lite – for det er spilleren som må gjøre jobben. Og da betyr det i utgangspunktet lite hvilke meritter treneren måtte ha.

Du har selv spilt på toppnivå, både ute og hjemme. Hvordan drar du med deg egne erfaringer inn i trenergjerningen?

En ting er klart, det er stor forskjell på det å vere trener og det å vere spiller. Jeg vet jo hvilken type trener jeg ville hatt og jeg har erfart hva som skal til for å nå toppen. Og det kan jo vere en fordel. Det jeg ser er at det er mange som har dårlig tid og vil opp, ut og frem etter bare få år. Etter min mening bør du som utøver vere tålmodig, du bør vere i «klubben» til du er så god at du får spille mye både der du er og i klubben du eventuelt går til. Skal du først gå, så sørg for å komme til en klubb der du får spille «hele tiden». Dette prøver jeg å formidle til spillerne.

For, hvorfor dra til en toppklubb for å sitte på benken? Du må vere tålmodig, og du må trene masse. Det fikk jeg selv høre til stadighet, det at jeg måtte trene mer….

Falk Horten ligger på nedre del av «bestrafningstabellen», de er med andre ord snille gutter. Det er bare Stavanger som har færre to-minuttere enn dine gutter. Er dette en bevist strategi (om det er mulig), eller er det bare blitt slik?

Latter, er den første responsen. Nei, dette er nok mer tilfeldig enn det er planlagt. Dette er ikke et område vi har stort fokus på. Men vi pleier å si til spillerne at de må bli tøffere. For å si det litt flåsete –  vi må bli så tøffe at vi får flere utvisninger. Vi må tørre å ta i når vi spiller. Det vi ser er at de kortene og de utvisningen vi får ofte er av «den feile typen», nemlig der vi kommer på etterskudd og blir for seine inn i taklingene. Men her spiller både alder og erfaring inn også. Unge spillere uten (lang) erfaring på toppnivå er ofte litt forsiktige. Vi ser på trening at de har det i seg, men det er som kjent forskjell fra trening til kamp. Men det kommer.

Kaster vi et raskt blikk på ovennevnte tabell, så finner vi også ditt navn der? Du har spillere med færre gule kort enn det du har selv ……er det lett å irritere seg over avgjørelser du ikke er helt enig i ute på banen?

Selvfølgelig. Før han følger opp med latter i stemmen at: Jeg pleier å si at jeg har ikke gjordt jobben min om jeg ikke har fått det gule kortet i en kamp. Men spøk til side, det å protestere, og kanskje få et kort eller to, er trenerens måte å markere seg på.

For oss som har fulgt håndballen i x-antall år så er vi litt nysgjerrig på den tidlige tiden til den tidligere håndballspilleren Johnny Jensen. Som senior finner vi at du «begynte» i Sandefjord som 15-åring? Da var det vel bare så vidt du var innenfor seniorgrensen?

Ja, det stemmer. Og kort oppsummert så begynte håndballkarrieren min som 12-åring. I Sandefjord. Men jeg var også innom «de fleste andre idretter», fotball og ishockey er bare to grener. Jeg sluttet med fotball i 14-års alderen. Og før jeg tok steget til A-landslaget var jeg innom både U-laget og Junior-laget.

Om du sammenligner nivået da du begynte med landslagsspill med de guttene du selv trener på dagens U-landslag. Hadde du kommet med i dag?

Tja, det er vanskelig å si. Håndballen har utviklet seg positivt siden «min tid» på U-landslaget. Guttene i dag er kanskje både større og raskere, men vi var nok ikke så langt bak. Når du ble tatt ut til et lag som allerede var fylt opp med gode spillere ble du selv både seriøs og proff i treningsarbeidet ditt. Du måtte det for å komme med på laget. På samme måte som det er for dagens spillere.

Hva er det største du har vært med på som håndballspiller?

Det må være i 2004, da jeg som Flensburg-Handewitt spiller var med på å vinne både serie og cup i Tyskland, i tillegg til at vi spilte Champions League finalen. Der ble det dessverre tap for Slovenske Celje.

Du la opp som håndballspiller etter 2012/13 sesongen, dvs etter 26 år med topphåndball. Var det en vanskelig beslutning å ta?

Ja. Men det var en beslutning som til slutt tvang seg fram. Nok var nok, med «vondter» overalt. Jeg sa en gang at jeg skulle spille til jeg ble 50, men 26 år med topphåndball begynte å sette sine spor. Så etter 2012/13 sesongen var det på tide å legge opp.

Da var det treneryrket som ventet?

Ja, det var drømmeyrket mitt. Jeg har «alltid» hatt lyst til å bli trener. Det å få jobbe med unge spillere er det beste jeg har gjordt. Nå går det i håndball 24/7, for i «det sivile livet» underviser jeg i håndball på Wang Toppidrett og på Wang Ungdomsskole. Og resten av døgnet er det Falk Horten og 1.divisjon som tar store deler av tiden.

Til slutt, Før sesongen tippet du Falk Horten omtrent midt på treet, pr i dag er dere ikke langt unna en kvalifiseringsplass? Hvordan ser du på resten av sesongen? Under forutsetning av at det blir en «resten av sesongen»….

Først får vi krysse fingrene for at vi får spille ferdig. Vi har litt småskader samtidig som vi har fått et par spillere tilbake fra lengre skadeavbrekk.  Vi starter med to toppkamper, Kristiansand borte før vi har Nøtterøy hjemme. Tar vi poeng der så mener jeg vi har sjansen på en av kvalifiseringsplassene.

Apropos kvalifisering, er Falk Horten klar for REMA 1000-ligaen?

På sikt blir vi det. Men slik jeg ser det, så har vi pr i dag et for ungt lag til å overleve i REMA 1000-ligaen. Så vi tar ett og to skritt hvert år, og plutselig er vi tilbake. Men allerede nå, nei, det er for tidlig.

Og det er jo det som er Johnnys prosjekt – for som Jon-Arild Andreassen , sportslig leder i Falk Horten sa til klubbens hjemmeside i mars 2019:

«Jobben han snakker om er for Falk å gå tilbake til gamle røtter, og igjen bli en klubb som satser på å utvikle unge talenter til å bli toppspillere og gjennom det selv bli en eliteserieklubb igjen»

Her finner du forøvrig den nevnte artikkelen