Foto: Lars Rune Skaug / Fotolars

Marie Rokkones Hansen måtte brått ta mer ansvar

Av: Trond Sørøy / Norsk Topphåndball
13. mars 2021


20-årige Marie Rokkones Hansen har allerede i flere sesonger vist at hun vil bli en spiller som bidrar mye i Byåsen.  Trygt plassert bak Anna Bjørke Kallestad på høyrebacken så hun for seg nok en sesong hvor hun skulle ta lærdom av Anna og ta sjansen når den bød seg.

Men så røk Kallestad korsbåndet på trening i begynnelsen av september og Rokkones Hansen måtte over natta innstille seg på å måtte ta mer ansvar enn hva hun hadde sett for seg.

– Jeg var innstilt på en sesong som det var i fjor, hvor jeg stod bak en kjempegod høyreback og skulle være klar til å ta steget når sjansen byr seg.

– Så det kom brått på, ja. Det ble en helt ny rolle uten Anna, så det var en stor forskjell for meg.  Jeg tok mye lærdom av henne, sier hun.

– Det var utrolig trist at hun ble skadet.  Noe av det verste en håndballspiller kan oppleve, er korsbåndskade.  Men man må bare se videre og jeg måtte innstille meg på å ta det ansvaret jeg var nødt til å ta. 

Foto: Lars Rune Skaug / Fotolars


Måtte by mer på seg selv

Marie Rokkones Hansen byttet til Byåsen fra Trondheimsklubben Melhus/Gimse i 2018 og vant NM20 og Lerøyserien med Byåsen den sesongen.  Marie er også fast inventar på Juniorlandslaget LK00, hvor hun har spilt 34 kamper og scoret 74 mål.

Så at det er en talentfull venstrehendt bakspiller Byåsen har i sine rekker, hersker det ingen tvil om.

Forrige sesong fikk hun tilmålt spilletid og scoret i snitt en gang pr kamp.  Anna Bjørke Kallestad scoret nær 100 ganger og var førstevalget. 

Men når Kallestad var uaktuell for spill denne sesongen, måtte Rokkones Hansen by mer på seg selv på banen.

– Det ble stilt høyere forventninger til meg, men egentlig synes jeg det har gått fint.  Men det tar tid å finne plassen sin i en ny rolle, sier hun.  – Vi har hatt mange spillere i år som ikke er vant til å ha førstesekser-rollen, og det kan ta litt tid å vende seg til.

– Man har jo alltid lyst til å lykkes.  Det er ikke noe gøy å gå kamp etter kamp uten at du klarer det du vet du kan få til. 

– Men samtidig føler jeg det er forståelse for at det tar tid.  De rundt meg støtter meg bra der, sier hun takknemlig.  – Det er lov å prøve og feile, hvis ikke blir man ikke noe bedre. 


– Mentalt har jeg tatt store steg.  Jeg bruker mental trener på Olympiatoppen og det har hjulpet meg.  Jeg slet mye med nervøsitet og sånne ting før, men nå blir jeg tvunget til å utfordre meg selv hele tiden.  Det med å ta mer ansvar og sånne ting og jeg merker at når hodet er med, så løsner det mer på banen.  Så det er en sammenheng der.

– Jeg føler jeg har tatt store steg, i hvert fall på trening.  Jeg har slitt litt med å vise det i kamp, men jeg har trua på at det løsner etter hvert. 

Foto: Lars Rune Skaug / Fotolars


– Jeg tenker mindre, bare gjør

Kampen mot Oppsal i Kolstad Arena 17. januar skulle vise seg å være et vendepunkt, både for Byåsen og Marie Rokkones Hansen.  Hjemmelaget vant sin første kamp på to måneder og Rokkones Hansen ble kampens matchvinner i 25-24 seieren.

– Det var veldig deilig, en skikkelig lagseier og en viktig 2-poenger for oss.  Det var så god stemning i laget etterpå.  Hun smiler når hun tenker tilbake på jubelscenene etter at seieren var sikret.    

– For min egen del, så følte jeg det begynte å løsne allerede før kampen mot Oppsal.  Jeg følte meg mer avslappet på banen og turte å gå mer helhjerta i satsingene og ta mer ansvar.  Så det var utrolig deilig!  

– Jeg følte faktisk at jeg tok det lille steget som jeg har følt jeg har manglet, oppsummerer hun fornøyd.  – Det er spesielt det med det mentale, det henger veldig i sammen med prestasjonene en gjør på banen. 

Foto: Lars Rune Skaug / Fotolars


Matchvinner

Bortelaget Oppsal var i føringen med ett mål i store deler av kampen.  Men da det dro seg til i sluttminuttene, satte Marie 3 baller i nota, inkludert seiersmålet da tjue sekunder gjenstod av kampen.

Hvorfor turte du mer i denne kampen?

– Jeg følte jeg hadde vært med i kampen fra start, så mot slutten tok jeg sjansene jeg fikk.  Det var mye adrenalin, og da rakk jeg ikke å tenke så mye egentlig.  Det virker som det går bedre da, når jeg ikke rekker å tenke. 

– Det var utrolig gøy, helt fantastisk å sette inn den siste ballen.  Det var prikken over i-en. 

– Nå føler jeg at det har begynt å løsne og jeg merker det på trening også.  Det er mer avslappet og jeg tenker mindre, bare gjør, på en måte, oppsummerer hun. 

– Nå ønsker jeg å ta enda mer ansvar når vi kommer i gang med seriespillet igjen, det blir spennende å se.  Jeg får fortsette å ha fokus på arbeidsmål så håper jeg å fortsette å utvikle meg.


Fremover

– Nå spiller vi ingen kamper for tiden og vi trener jo for å spille kamper, det er det morsomste vi gjør som håndballspillere.  Akkurat den biten er kjip, men jeg synes vi klarer det fint og gjør det beste ut av det.  Nå handler det om å ha fokus på konkrete utviklingsmål, det føler jeg er tiden for nå.  Det er en gylden mulighet til å utvikle seg som håndballspiller. 

– På treningene jobber jeg med å utvikle flere skuddvarianter og bli tøffere på duellspillet, bli en mer komplett håndballspiller.  Bakgrunnen til det handler om å være helhjertet i alle satsinger, sier hun avslutningsvis.



Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Følg-oss-på-Instagram.png