Kontinuitetsbærerne Maja, Stine og Betina: – De er ekstremt viktige for totalen

Tekst: Gro Synstad/Storhamar Håndball
Foto: Stian Bye Høisveen

18. september 2021

Hamar: Maja Jakobsen (31), Stine Lidén (33) og Betina Rigelhuth (34) kom alle til Storhamar i 2008. – Disse tre er fortsatt sultne, sier Storhamar-trener Kenneth Gabrielsen.

– De er veldig viktige for laget, ingen tvil om det. Betina på vei inn, og det blir bra for oss å få kvalitetene hennes tilbake. Maja er en spiller som skal spille mye, og jeg tror hun er enda bedre i år enn forrige sesong. Stine vet hva som skal til. Det er enormt viktig for spillerstallen å ha slike kontinuitetsbærere i laget. Ingen er uerstattelige, men disse tre er ekstremt viktige for totalen. Alle tre viser at de er ivrige. De er fortsatt sultne og ønsker å bli bedre, sier Storhamar-trener Kenneth Gabrielsen.

Ingen av dem er fra Hamar. Maja Jakobsen er fra Raufoss, Betina Rigelhuth fra Ski og Stine Lidén fra Fjellhammer.

Alle kom til Storhamar i 2008. Alle har hatt avbrekk. Rigelhuth var i Esbjerg i 2015/2016-sesongen, Maja Jakobsen i Byåsen 2010/11 og Odense 2015-2019, Stine Lidén i forbindelse med graviditet i 2017/18 – samtidig som hun la opp noen uker. Av årets spillere er det disse tre som kom til klubben først.

Alle tre søkte seg tilbake til Storhamar. Og trioen har etter hvert fått mye Storhamar-kultur i håndballbagasjen. Trioen snakker om det sportslige og profesjonelle hamskiftet klubben har hatt siden de kom til Hamar for 13 år siden.

– Jeg mista motivasjonen, men den kom fort snikende tilbake. Jeg følte jeg ikke hadde gjort meg ordentlig ferdig. Arne (Senstad) ringte meg tre uker etter at jeg fødte, og seks uker etter fødsel var jeg tilbake, forteller Stine Lidén, som kan se tilbake på en klubb som har forvandlet seg mye.

– I 2008 kom jeg til en klubb som håpet å etablere seg som toppklubb. Vi gjorde det bra, men ble aldri ansett som et topplag. Det har vi først blitt de siste fire-fem årene. Alle som kommer hit nå, gjør det for å satse, sier Stine Lidén.

Hun mener klubben har forandret seg veldig fra hun dukket opp på sin første trening og frem til nå.

– Det har med profesjonalitet å gjøre, hvordan styret jobber, treningskulturen og alt rundt. Det er lagt opp til at vi skal bli gode. Vi trener mer fornuftig. Da jeg kom hit, skulle man «trene til man dør». Det gjorde at vi alltid var gode i starten av sesongen. Så falt vi av på grunn av belastningsskader, sier Lidén.

– Da jeg kom hit, kom jeg til Storhamar-familien. Alle kjente alle. Og slik er det fortsatt. Det er et veldig bra samhold, og det er trygt og godt å være i klubben. Vi spillere snakker med publikum og de som hjelper til på arrangementer. Vi kunne ikke fått det bedre, og vi hadde ikke klart oss uten dem, sier Storhamar-keeperen.

På grunn av svak økonomi ble Storhamar degradert til 1. divisjon i 2015/16 sesongen. Det var tungt for spillere og klubb, men Storhamar klarte å rykke rett opp igjen. Stine Lidén mener det som skjedde ga hele klubben et samlende løft.

– Jeg er egentlig stolt over at alle valgte å bli. Betina og Maja flyttet til Danmark, men begge hadde bestemt seg før vi ble flyttet ned til 1. divisjon. Etter degraderingen synes jeg klubben gjorde mye bra. Vi fikk beskjed om at vi kunne få den samme lønna i 1. divisjon, men fikk samtidig mulighet til å gå til andre klubber. Flere fikk tilbud fra andre klubber, men sakte men sikkert valgte spillerne å bli. Det er en rørende historie. Vi samla oss i bunn og trente som et eliteserielag. Det samla oss veldig, og vi kom styrket ut av det, sier Stine Lidén.

Raufoss-jenta Maja Jakobsen tok turen til over «den riktige siden av Mjøsa» i 2008. Og det gjorde inntrykk, minnes Jakobsen.

– Jeg spilte for Gjøvik, men så henta Arne (Senstad) meg til Storhamar. Jeg husker det var stort for meg å komme hit. Jeg var veldig ung, og Storhamar var veldig gode. Det var mange bra spillere i klubben. Kamila (Sundmoen), Izabela (Duda), Anja (Hammerseng-Edin), Lise (Løke), og Heidi (Tjugum) var alle her. Vi tok bronse den første sesongen i eliteserien. Det var stort, sier Maja Jakobsen.

Hun hadde et kort opphold i Byåsen i 2010/2011-sesongen der hun var med å vinne sølv. Så kom hun tilbake til Hamar. I 2015 reiste hun til danske Odense, hvor hun ble i fire år. Før hun igjen kom tilbake til Storhamar.

– Å spille i Danmark var en stor opplevelse. Håndballinteressen der er hakket større enn her hjemme. Da dreide livet seg kun om håndball i noen år. Det var gøy. Jeg hadde med meg kjæresten, og vi trivdes veldig godt, sier Jakobsen.

Storhamar var det selvsagte valget da hun skulle hjem til Norge.

– Det var ingen andre lag i Norge jeg kunne tenke meg å spille for. Jeg ble gravid og ville nærmere familie og venner. Storhamar var det eneste alternativet. Jeg merket det hadde skjedd mye mens jeg var borte. Klubben er blitt mye mer profesjonell, sier Jakobsen.

Hun mener Storhamars identitet som et lag med hurtighet og stor gjennombruddskraft har blitt godt forvaltet opp gjennom årene.

– Da jeg kom til klubben første gang, var Kamilla (Sundmoen) drivkraften på midten. Det var hurtig spill og mye kontra. Tonje (Enkerud) tok over rollen etter Kamilla, og nå er det Anniken som har den. Vi spiller fortsatt den hurtige håndballen. Det er mange likhetstrekk med spillestilen vi hadde i 2008, sier Jakobsen.

Betina Rigelhuth (33) kom til Storhamar fra Bækkelaget. Med unntak av én sesong i danske Esbjerg 2015/2016-sesongen har Rigelhuth vært i Storhamar alle år siden klubbens andre sesong i eliteserien i 2008/2009.

– Det er en annen profesjonalitet i klubben nå enn da. Det gjøres mye bra på arrangementene. Da jeg kom hit, spilte vi i Prestrudhallen. Det var bra da også, men det sier seg selv at det er noe helt annet nå. Alt rundt klubben har vokst, og det jobbes bra i styre og stell. Vi har tatt steg på mange områder. Det har vært stor progresjon sportslig. Det forventes mye mer av oss. Tidligere slå vi nedenfra. Nå er det mye større forventninger, sier Rigelhuth.

I mai 2019 røk hun korsbåndet i høyre kne. Og i februar 2021 ble hun mamma. Etter to sesonger uten å ha spilt en eneste håndballkamp, er bakspilleren endelig tilbake på banen.

ENDELIG: Betina Rigelhuth er tilbake på banen etter graviditet og korsbåndsskade. FOTO: GRO SYNSTAD

– Jeg føler det hele tiden går fremover. Men jeg merker det er over to år siden jeg har spilt kamp. Det gjelder timing, bevegelse, rytme og samspill, sier hun.

Betina Rigelhuth bor i Ottestad og føler hun har funnet seg til rette med kombinasjonen småbarnsmamma/håndballspiller.

– Jeg har slått meg ned med familie i Sandvika. Jeg har vært i Storhamar hele voksenlivet og har bygget opp et godt nettverk innenfor håndballen og utenfor, sier Rigelhuth