Idrettsgleden er like stor, selv om det er stor forskjell på å spille i Champions League og i norsk serie. – Norsk Topphåndball
Foto: Trond Sørøy

Idrettsgleden er like stor, selv om det er stor forskjell på å spille i Champions League og i norsk serie.

Eline Fagerheim var den store Vipershelten da hun i bronsefinale i Final 4 spilte sin livs kamp og stod så bra at Metz måtte kapitulere.  Vipers ble nummer 3 i verdens største håndballturnering – med Eline Fagerheim som målvakt i 46 minutter.

Katrine Lunde startet bronsefinalen og Eline Fagerheim belaget seg på nok en kamp på benken.  Hun hadde ikke spilt noe særlig i Champions League tidligere den sesongen og regnet ikke med å få spilletid i finalen.  Så ble Lunde skadet og måtte forlate arenaen og da måtte Eline bare hoppe ut i det.


Bronsefinale-helt

– Det var en syk opplevelse å komme inn i bronsefinale i Champions League foran 13000 tilskuere.  Eline Fagerheim smiler når hun tenker tilbake på den opplevelsen. – Det var et like stort sjokk for meg som alle andre at jeg plutselig skulle komme utpå der og ta et ansvar jeg ikke var vant til å ha.  Jeg hadde ikke spilt noe i Champions League og så fikk jeg plutselig muligheten der. 

Eline Fagerheim sammen med Linn Jørum Sulland rett før Bronsefinalen i Champions League 2019.


– Jeg kan ikke si at jeg ikke var nervøs, men jeg prøvde å tenke på det Ole Gustav Gjekstad hadde sagt, om at det er viktig å utstråle autoritet.  Så da prøvde jeg det, selv om jeg holdt på å stryke med av nervøsitet. 

– Jeg følte ikke det helt var meg som stod i mål i den kampen, jeg sjokkerte både meg sjøl og alle andre.  Det var en fantastisk opplevelse, jeg var ikke vant med å få så mye oppmerksomhet etter kamp og i ettertid. 


2 fine år i Vipers

Eline ble hentet til Kristiansand av daværende trener Kenneth Gabrielsen da hun var ferdig med videregående skole.  Da hadde Eline kun spilt for moderklubben Gjøvik i hele sin karriere.  Hun hadde også spilt flere landskamper for Juniorlandslaget LK98, hvor også Gabrielsen hadde hovedansvaret.

– Jeg reiste til Kristiansand rett etter videregående og jeg tenkte at jeg skulle lære masse av de jeg hadde foran meg der, det første året med både Sakura Hauge og Katrine Lunde.  Målet var å kjenne litt på nivået, hva som skulle til for å bli så god som Sakura og Katrine, forteller Eline. 

– Det var på en måte to år som jeg tenkte å bruke som læring egentlig.  Jeg følte at jeg fikk mye ut av treningene der, veldig gode skudd, alt var positivt egentlig.  Jeg trivdes utrolig godt i Kristiansand.  Det er en veldig profesjonell klubb med flotte supportere rundt klubben.  Det er et stort engasjement i byen, man blir kjent igjen på gata og hilst på og sånt, så det var kjempehyggelig.  En fantastisk by og et utrolig bra lagmiljø, jeg har ingenting negativt å si om oppholdet i Vipers, skryter hun.


Ønsket å ha mer ansvar

Etter 2 sesonger i Vipers Kristiansand gikk ferden videre til Tønsberg hvor hun ble gjenforent med gode venninner fra håndballperioden på Gjøvik, Synne Fossheim og Mari Finstad Bergum. 

– Målet mitt da jeg kom til Flint Tønsberg var å få mye ansvar, som jeg ikke var vant med å få i Kristiansand.  Hadde også et klart mål om å rykke opp til REMA 1000-ligaen, og det klarte vi jo.  Så jeg er veldig fornøyd med valget mitt.  Både med tanke på at jeg ønsket å ta utdanning i tillegg til å spille håndball og at jeg hadde lyst til å få den utfordringen det er å måtte stå i de tøffe kampene. 


Trives

– Jeg trives kjempegodt både i klubben, i huset hvor jeg bor sammen med Mari Finstad Bergum, Synne Fossheim og Malin Lundemo – og på skolen, så jeg har ikke noe negativt å si om å være her heller.  Jeg er tilpasningsdyktig, så når jeg har et håndballag jeg trives med, så er mye gjort. 

Eline Fagerheim ble gjenforent med tidligere lagvenninner i Flint Tønsberg; Synne Fossheim og Mari Finstad Bergum. Foto: May Britt Jarneid / MB Design


Flint Mansion

Eline skryter av et godt samhold på damelaget og hun, Mari, Synne og Malin har alltid åpent hus hvor alle er velkomne.  De kaller huset for «Flint Mansion» og uansett om det er en stor eller liten anledning så er de andre på laget velkommen.  Dette skaper et samhold som gjør at alle på laget trives og ingen er engstelig for å si fra om noe ikke er greit. 


Høyt toppnivå

Sesongen i fjor endte med andreplass i 1. divisjon, noe som betød direkte opprykk til REMA 1000-ligaen.

– Vi gikk ut og sa at vi skulle komme topp 3, men vi hadde hele tiden ambisjoner om å bli blant de 2 beste og rykke direkte opp.  Vi hadde den forventningen, men det er klart jeg er stolt av at vi klarte det.  Det var en stor prestasjon av oss. 

– Nå blir det spennende med en ny sesong i eliteserien.  Noen av oss har erfaring fra spill der tidligere, men det er mange spillere i laget som ikke har spilt i eliteserien tidligere – jeg er sikker på at det blir veldig gøy. 

– Ambisjonen blir å holde plassen i REMA 1000-ligaen.  Jeg tror det er mange lag vi kan hevde oss imot.  Vi viste mot Storhamar i cupen i fjor at vi har et ekstremt høyt toppnivå.  Klarer vi å videreutvikle de tingene vi var gode på i fjor samtidig som vi jobber med de detaljene vi må være gode på, så skal det blir veldig bra, lover førstemålvakt Eline Fagerheim.