Ida Marie (Fredrikstad): – Det har variert fra dansing og synging, til gråting og kjefting – Norsk Topphåndball
Foto: Eva Malmstrøm

Ida Marie (Fredrikstad): – Det har variert fra dansing og synging, til gråting og kjefting


Ida Marie Syversen Kallhovd (20) går nå inn i sin tredje sesong på A-laget til Fredrikstad Ballklubb.  Hun skiftet posisjon fra høyreback til høyrekant i fjor og har opplevd store fremganger i denne oppkjøringen og i innledningen på sesongen.  I siste seriekamp ble hun kåret til Banens Beste spiller, noe hun satte stor pris på.

– Å få banens beste i kampen mot Byåsen er veldig veldig stort for meg. Fra å sitte på benken hele første sesong i eliteserien – til å få masse tillit av Eirik Haugdal i fjor – til å få banens beste i år, det er en ubeskrivelig følelse, jubler Ida Marie.  – Håndball er og har alltid vært min greie blant både familie og venner, så å se at alt det harde arbeidet har gitt så bra resultater betyr så ekstremt mye for meg. Vet ikke helt hva mer jeg kan si om det, for det er som sagt ubeskrivelig.


Mye følelser

– Det har vært mye følelser i de første kampene vi har hatt nå i REMA 1000-ligaen. Det har variert fra dansing og synging, til gråting og kjefting, men håndballen er så og si livet vårt, så selvfølgelig kommer det følelser, sier hun.

– En ting jeg liker med håndballen er jo at alt kan på en måte skje, og så vet jeg jo at vi er et bra lag, så om vi har en dårlig kamp, betyr det ikke at vi ikke kommer til å få en bra sesong, for det tror jeg virkelig vi kommer til å få.

– Vi er ekstremt gode når vi spiller på toppnivået vårt, men vi har ekstremt mye å jobbe med når vi spiller på bunnivå, for der er vi ikke særlig bra, for å si det mildt.

Foto: Eva Malmstrøm



3 seire over på Byåsen på rappen

– I oppkjøringen hadde vi to treningskamper mot Byåsen med to veldig jevne kamper. Begge kampene endte med ettmålsseier til oss, noe vi var veldig fornøyde med, forteller hun.

– På onsdag var det på tide med et nytt møte mot klubben som vi i fjor tapte mot i åpningskampen. Vi var veldig spente, for Byåsen er et lag vi alltid har spilt ganske jevnt mot. Før kampstart var det veldig bra stemning blant jentene, vi kom fra en knallbra håndballuke med mye bra trening og fullt fokus.

– Alle jentene tok det grusomme tapet mot Tertnes i siste serierunde på alvor, så under oppvarmingen kunne du se det i øynene våre at vi var klare for å sloss. Når kampen startet gikk vi rett i ledelsen 1-0, like etter reduserer Byåsens Anna Huse til 1-1, og det er vel siste gangen Byåsen lå likt med oss i kampen. Vi drar ifra midtveis, men Byåsen sniker seg innpå mot slutten av første omgang. Vi går til pause med en god følelse egentlig, men Eirik var veldig klar på i sin tale at vi ikke kunne slippe oss ned, fordi Byåsen spiller rask håndball og kan ta igjen de målene bare på et par minutter. Så det var viktig å ha hodet skjerpet inn i siste omgang.

– Etter 10 minutter av andre omgang sluttet jeg å være redd for at Byåsen skulle ta fra oss seieren. Vi hadde så og si full kontroll og vinner til slutt 31-23. Skulle ønske jeg kunne beskrive hvor deilig den seieren føltes. Med et publikum som reiser seg rundt deg og klapper, tross det var 200 tilskuere fikk de jammen meg til å føle som om vi hadde fylt hele hallen den dagen, forteller hun takknemlig.


Trener mer

Ida Marie Syversen Kallhovd har økt treningsmengden betraktelig det siste året. Etter at hun valgte å skifte posisjon fra bakspiller i fjor, har hun hatt mye mer fokus på å bli mer utholdende, løpe fortere og hoppe høyere, siden hun nå står som kantspiller.

– Jeg føler kanskje ikke at jeg får brukt potensialet mitt fullt ut enda, men jeg merker jo for hver uke som går, så utvikler jeg meg. Jeg står i en helt ny posisjon og jeg lærer stadig nye ting som jeg kan ta med meg videre på trening og i kamp.

– Jeg har jo vært bakspiller helt siden jeg var en bitte liten Gressvik-jente, jeg er jo kjapp i beina, så jeg vil gjerne få ut potensialet mitt enda mer på det, men det kommer med tiden vil jeg tro. Det er den måten jeg føler at jeg ikke har fått vist meg frem helt enda, men jeg vil si at jeg holder et mer stabilt nivå i år enn for eksempel fjorårets sesong.