Helene Fauske i Danmark: Fremtidens håndball blir enda mer fysisk

Bærumsjenta Helene Fauske dro til Herning-Ikast hvor hun er playmaker på et av Danmarks beste lag. Med 60 mål og 46 assists er hun en sentral brikke for sitt Herning-Ikast som gjerne vil opp i tabellen. Vi tok en prat dagen før kampen mot Esbjerg.

Hei Helene, gratulerer med en veldig god kamp mot Viborg sist søndag. Dere vant med syv mål og spilte skikkelig bra. Kommentar? Hei og takk! Ja, det var skikkelig deilig. Vi var utrolig godt forberedt, hadde en veldig klar gameplan og det fungerte virkelig til punkt å prikke. Nå har vi kamp mot Esbjerg i kveld onsdag februar og hvis vi bare spiller som mot Viborg, da skal det bli skikkelig tøft å slå oss. Det et godt å få litt flyt igjen i spillet, vi har hatt en mildt sagt variert sesong, men søndagens kamp var virkelig en selvtillitsboost!

Hva vil da si skal være Herning-Ikasts varemerke som lag? Hvilken type håndball spiller dere? Jeg tror de andre lagene skulle si at vi spiller en tempofylt håndball. Så håper jeg at vi skal klare å bygge forsvarsspillet som gjør at de andre synes det er utrolig slitsomt å komme innenfor ni meter. Fra 9 meter og innover skal vi spille tøft! Vi vil at de andre skal kjenne det på kroppen.

I den sammenhengen, hva er ditt varemerke som spiller? Mitt ønske er å bli en så komplett spiller som mulig. Varierte skuddvarianter og utvikle et klokt håndballhode. Det gjør at jeg jobber mye med detaljer som midt back og da går det i alt fra vinkel på armen når jeg skyter, innspillsvarianter til linje, fotarbeid i forsvar. Det er jo fordelen med å spille her i Danmark, man møter hver uke gode spillere på gode lag. Er jeg og laget ikke forberedt og på, så kan vi ryke på en liten smell. Da blir jobbingen med detaljer god motivasjon så både jeg utvikles og vi i Herning som lag er oppe og kriger i toppen.

Har du opplevd store forskjeller i måten å jobbe på i Danmark og hjemme i Norge? Det er mer penger i håndballen her i Danmark og det er klart det påvirker. Fler som kan spille håndball på heltid enn hjemme, og med riktig trening så blir det både bedre kvalitetsmessig i Bambusa ligaen og for oss som enkeltspillere. Jeg opplever kanskje det at den norske kulturen er å trene mye. Da kan det bli mer kvantitet enn kvalitet i det som blir gjort. Særlig om man tenker på de yngre som skal sluses inn i elitelag. Ikke ta i for mye og for kjapt, se til å ha tid til restitusjon.

Hva tror du er fremtidens håndball? Hvordan utvikles sporten? Det tror det blir enda mer fysisk, både styrke- og kondisjon. Hvis du satser på å nå toppen, både som spiller og klubblag (som gjerne vil ut i Europa og spille Champions League) så blir det høyere belastning og noe som betyr at klubbene trenger flere spillere tenker jeg. Så tror jeg også at konsekvensen av det blir at den utviklingen kan ødelegge litt for toveis spillere. Skal du være ordentlig god som angrepsspiller, kan du da være like god og gi 100 % i hver duell i forsvar? Blir det da mange kamper i løpet av en sesong så er risikoen stor for at det oppstår skader, men også det at man gjerne coacher for å optimalisere laget. Da er det sannsynlig at flere spiller som en-veis spillere, å bli best på det man er skikkelig god på.

Hvis jeg fortsetter spørre om håndballens utvikling, så sitter jeg og ser på EM for damer og VM for herrer og alle spiller samme type systemer i angrep. Det er jugge og/eller rundgangsspill. Nesten litt kjedelig. Hva tenker du om det? Haha, ja, det er jo litt sånn. Klubbene kaller det bare for forskjellige navn. Men ja, forstår at det oppleves sånn. Da er bare opp til treneren i tette kampsituasjoner til å gjøre noen smarte taktiske trekk, sånn at vi kan få overtaket. En god trener kjenner spillerne sine, og med gode forberedelser på trening og foran kamp så kan man få det til når utgangspunktet er såpass likt.

Til sist Helene, hvilke kamper inspirerer mest, er det det å møte lag med mange norske spillere, som eksempelvis Esbjerg som også fighter med dere om seriegull? Hvor vil du ha Herning-Ikast når sesongen er over? Vi vil jo ikke tape kamper uansett, men spesielt når vi møter andre norske spillere. De kampene skal ikke tapes, punktum! Det er den der positive rivaliseringen som fyrer opp før og under kamp, og det er veldig gøy. Så har vi i Herning-Ikast tenkt at vi skal ha en medalje når sesongen er over, pokalfinale er et meget godt mål!