Håndball kontra fotball med Arne Dokken – Norsk Topphåndball
Foto: DHK

Håndball kontra fotball med Arne Dokken

Jeg må innrømme at jeg ble litt nysgjerrig da jeg skjønte at Arne Dokken var den Arne Dokken jeg trodde han var. Nemlig tidligere fotballspiller, landslagsspiller, bandy-talent, spiller, trener og direktør i Rosenborg. Han har 13 mesterskap som spiller, trener og leder, og siden august 2016 daglig leder i Drammen Håndballklubb.

For å stille spørsmålet på denne måten – hva får en tidligere toppspiller i fotball til å konvertere til håndball. Rett nok «bare» i administrasjonen, men likevel…… Hva gjorde at du etter endt fotballkarriere havnet i håndballen?

Jeg ble kontaktet av en venn som satt i valgkomitèen i DHK og han spurte om jeg ville sitte i styret. På den tiden slet DHK veldig både på og utenfor banen. Jeg takket nei i første omgang, men etter noe påtrykk fra min venn så takket jeg ja til å gå inn i styret som medlem. Etter noen måneder så ville styret ha meg inn som daglig leder og dette var tidlig høsten 2016. Jeg takket ja og vi hadde et tidsperspektiv på 5 år for å etablere DHK i toppen av norsk håndball. Her var utfordringen stor for å få positiv egenkapital på plass før 31.12.2018, men vi klarte det. I dag så er vi i ¨grønn¨ sone.

En jeg kjente en gang sa at «behersker du en ballidrett så behersker du som oftest flere», du har ikke tilfeldigvis spilt håndball også?

Det er nok riktig det at behersker du en ballidrett så behersker du flere, men jeg har ikke spilt håndball selv. Jeg drev med mange andre idretter opp til 14 års alderen før jeg satset på fotball.

Med blikket på håndball kontra fotball, du har vært direktør i Rosenborg og er nå daglig leder i Drammen HK? Er det slik at «en organisasjon er en organisasjon» eller er det snakk om to helt ulike måter å tenke på?

DHK er en ¨stor¨ klubb i norsk håndball, men det å drive en storklubb som RBK er selvfølgelig mere krevende da det er flere mennesker involvert. Organisatorisk så kan disse klubbene sammenlignes da du har kamper, arrangement, ansatte, publikum, ulike billetter til salgs (VIP, sesongkort, vanlige billetter etc.) Du driver i underholdningsbransjen og er interessant for media. Klubben blir målt hver uke i plasseringen på tabellen. Det er fasiten. Så det er flere likhetstrekk enn forskjeller.

Hvordan er det med spillerne, er det (for å si det slik) en måte å håndtere fotballspillere på og en måte å håndtere håndballspillere på?

Flesteparten av våre spillere i DHK er ikke profesjonelle og kan derfor ikke samles som en gruppe for dagtrening noe fotballen kan gjøre som har profesjonelle utøvere. Her er den største forskjellen etter min mening. Det som imponerer meg med håndballspillere er hvor dedikert de er til sin idrett. Begge idretter er lagspill og hva det medfører. Taktikk, hurtighet, styrke, teknikk, individuelle ferdigheter etc.

Foto: Digitalsport. Arne Dokken, Strømsgodset (t.v)

Drammen HK har de siste årene vært en av klubbene i toppen i Norge – igjen for å sammenligne med tiden i Rosenborg – hvordan opplever du den økonomiske hverdagen og forskjellen mellom toppen i de to idrettene?

I toppfotballen har de en stor TV avtale som gir alle klubber flere millioner kroner i grunnbeløp og kan tjene enda flere millioner ved plasserings bonuser. Her er den største forskjellen mellom fotballen og håndballen pr i dag. Der de fleste klubbene i Eliteserien i fotball omsetter for 30 – 120 millioner så omsetter de fleste klubbene i håndball fra 3 – 10 millioner, noen få klubber ligger høyere. Publikumsoppslutning er det også stor forskjell fra fotballen og håndballen. Publikumsoppslutningen er størst i klubber fra storbyene (RBK, Brann, Vålerenga og Viking), mens i håndballen er det fra mindre steder som Elverum, Arendal og Nærbø, der unntaket er Kolstad i Trondheim. For håndballen ser det ut til at nye haller er en viktig faktor for å trekke publikum i tillegg til nærhet til lokalbefolkningen og ha lag i aldersbestemte klasser. Det er her får du rekrutering og tilhengere.

Årets sesong fikk en brå slutt, hvordan er jobben som daglig leder når alt blir snudd på hodet og satt på vent nærmest over natten? Hvordan er det å planlegge, motivere og «alt det der» når vi ikke vet hva som skjer og når det skjer?

Fra begynnelsen av mars og frem til i dag har vi alle vært opptatt av smitte faren og tatt alle de hensyn som vi blir anbefalt. Alt annet har kommet i andre rekke. Hverdagen kommer sakte men sikker tilbake og planlegningen på hvordan DHK skal bli etter koranviruset er under planlegning. Vi hadde håpet å spille håndball til slutten av mai, men slik blir det ikke.

Det er mange ubesvarte spørsmål. Når kommer vi i gang med felles treninger, hva med næringslivet og sponsorer? Det er ingen som kjøper sesongkort så lenge de ikke vet når vi starter opp. Normalt så ville planlegning av neste sesong vært en prioritert sak og vi ville hatt mye å holde på med. Nå gjør vi det samme, men med et annet fokus og tempo.

Også DHK har måttet permittere spillere, trenere og deler av administrasjonen; hvordan tenkte dere da det ble klart at det gikk mot brå slutt av sesongen med stengte haller og treningsarenaer?

Da Drammen kommune, som eier Drammenshallen, stengte denne skjønte vi fort at vi måtte permittere spillere og andre. Vi bruker Drammenshallen som trening og kamparena, men vi har også drift av kafèen og kontorene våre i hallen. Da denne stengte hadde vi med andre ord ingen steder å være. I DHK er alle spillere og andre permittert 100%, mens Kristian Kjelling (trener) og jeg er permittert 70%.

Myndighetene nå har lempet litt på karantenebestemmelsen, hvordan ser treningshverdagen ut i DHK?

Spillere er som sagt permitterte og de trener på egen hånd, men vi håper å få de tilbake igjen til midten av juni…?

For uinvidde: Etter 21 av 22 kamper endte Drammen HK på tredje plass, kun ett poeng bak ØIF Arendal. Som var laget de skullle ha møtt i sesonges siste kamp.