Halden-trener Jan Thomas Lauritzen mister nøkkelspillere etter hver eneste sesong: -Det gjør like vondt hver gang de drar

Å avtale en sommerprat med Halden-trener Jan Thomas Lauritzen er lett. Det var en tekstmelding og så var den avtalen i boks. Værre var det å gjennomføre selve praten. Jan Thomas befant seg i bilen i områdene rundt festningsbyen ved svenskegrensa, og mobildekningen vekslet mellom god, svensk og fraværende. Men vi kom oss etter hvert i gjennom og hadde en hyggelig prat om mangt; håndballen i Halden, Remmenhallen, to nye haller, spillere som forsvinner og disse spillernes spesielle kjærlighet til den lille klubben med det store hjertet.

Siste sesongen i Remmenhallen

Alle som har vært i Remmenhallen og sett Halden spille håndball har en mening om om arenaen. Hallen er gammeldags og rommer kun 450 tilskuere. Lyset der inne er så gult og rart at det har satt en del grå hår i hodet på sportsjournalister, undertegnede inkludert, som forsøker å ta et flott actionbilde eller to til saken til skal skrive. Men atmosfæren i hallen er fantastisk. Hjemmepublikummet lager et herlig liv, og godt hjulpet av en smått legendarisk speaker og DJ, Øyvind Strøm, skapes det en atmosfære man ikke finner noen andre steder i landet. Men nå er det snart slutt, etter masse frem og tilbake blant de som bestemmer over pengene i kommunen er det besluttet at Tistedalshallen skal bygges ut og vil stå ferdig om et års tid. Om ytterligere et år eller to er det meningen at storstua, Os Arena, midt i Halden sentrum skal stå ferdig.

-I Tistedalshallen vil vi få plass til i overkant av 1000 tilskuere, og det vil bety mye for oss. Remmenhallen er en tett og intim hall hvor vi har klart å skape bra liv, men den har sine begrensninger og det vil være fantastisk for oss å få større og mer moderne fasiliteter. Det vil kunne gi klubben økte inntekter, og det igjen vil kunne gjøre det enklere for oss å beholde de spillerne vi gjerne ønsker å ha med oss videre, for akkurat det er en utfordring for oss, forklarer trener Lauritzen før han optimistisk legger til

-Vi skal få til liv og røre i ny hall også, og den atmosfæren vi har fått til i Remmenhallen håper vi å gjenskape i Tistedalshallen, men for enda flere tilskuere

Koronaen ødela for historisk kamp

Det er skrevet side opp og siden ned om hva koronaviruset har gjort med verden, landet og ikke minst idretten. Håndballsesongen 2019/2020 ble som alt annet, helt annerledes enn hva som var planlagt. Og for Halden Topphåndball betø det at en historisk kamp aldri ble spilt. Laget hadde klart å spille seg frem til kvartfinalen i Challenge Cup, et fint navn på en av Europacupene, og motstanderen skulle vært islandske Valur

-Det var selvfølgelig surt at det ikke ble noe av. Valur hadde vært en spennende motstander, som vi også tror at vi kunne hatt en reell sjanse til å slå ut. Det er trist at det ble en så brå slutt. Vi gledet oss stort til kamp i Sarpsborg, kampen skulle gått i Borghallen, og vi vet ikke om vi får sjansen til spille Europacup hvert år akkurat, oppsummerer Jan Thomas

«Nytt lag hvert år»

En ting er helt sikkert, det laget Jan Thomas Lauritzen styrte fra sidelinja forrige sesong er ikke det laget han skal styre den kommende sesongen. Sånn har det vært så lenge han har trent laget. Gode spillere ønsker seg videre og får sjansen i større klubber. Lauritzen må begynne på nytt igjen med en helt ny stall.

-Pr. dags dato er vi en sånn klubb. Budsjettene er lave og vi har ikke mulighet til å lønne spillere på samme måte som en del andre klubber. Vi er på mange måter en ung utviklingsklubb. Men det er ingen tvil om at vi ønsker å bli en større klubb selv, og det kan en ny arena være med på å gjøre oss til. Ni av spillerne som var med i fjor vil ikke være med oss videre, og seks nye spillere har kommet inn. Det er krevende, men givende, for meg som trener. Vi har kort tid på oss fra kontraktsinngåelse til seriestart. Det er ikke mange treningsdagene vi har sammen for å skape et lag, og vi har ikke rå til å bomme på nysigneringene våre. Men vi som klubb, og jeg som trener, begynner å få litt erfaring med å jobbe på den måten, smiler Jan Thomas før han litt trist slår fast

-Vi skaper jo gode relasjoner med alle de spillerne som drar her fra og det gjør like vondt hver eneste gang

-Med ni spillere i avgang og seks nye inn, kan vi forvente oss flere ny spillere til Halden Topphåndball før sesongen starter?

-Det er litt usikkert, det spørs litt på økonomien og ikke minst Covid 19-situasjonen. Men vi skal uansett slå godt fra oss, og målsettingen må bli som i fjor. Vi vil unngå bunnstriden, og da er sluttspill er et naturlig mål. Vi må ihvertfall unngå den sikre, men sure, 9. plassen som har gitt et halvt års pause fra håndballspilling, slår Lauritzen optimistisk fast

Halden setter varige spor

Undertegnede har snakket med flere spillere med fortid i Halden Topphåndball, og felles for de alle er en stor kjærlighet til klubben de kanskje bare ha spilt for en sesong eller to. Halden setter spor etter seg i meritterte håndballkropper, ikke helt tilfeldig skal vi tro Jan Thomas Laurittzen

-Vi er opptatt av at alle som kommer til oss skal ha det bra. Det er en verdi vi ønsker å være best på. Det er mange herlige mennesker i og rundt klubben som jobber hardt med, og er stolt av, å kunne videreføre våre grunnverdier. I Halden er vi en stor familie, og det skal du føle enten du er tilknyttet klubben som spiller, ansatt, frivillig eller tilskuer

U-landslagstrener Lauritzen

I tillegg til å være trener for Halden Topphåndball har Jan Thomas Lauritzen, sammen med tidligere landslagskollega Johnny Jensen, de to siste sesongene vært trener for LM-00 landslaget. Et landslag som blant annet gjorde det godt i VM

-Kontrakten min går vel ut nå i september, men jeg håper å kunne forlenge den sånn et jeg kan jobbe videre med det som nå vil være LM-02 landslaget. Vi har mange unge og svært lovende spillere i landet, og vi har bevist at vi tar steg og nærmer oss de aller beste, selv om det er et lite steg igjen, forklarer U-landslagssjef Lauritzen

-Du jobber med mange unge spillere i Halden også, kan de to trenerjobbene på noen måte sammenlignes?

-Ja det er helt klart paralleller. Blant annet er det, som jeg nevnte, begrensninger på hvor mange dager vi kan være samlet før alvoret setter inn i serie, cuper eller mesterskap. Det er mange spennende spillere i 00-02 årgangen, og det er morsomt, krevende og givende å jobbe med den aldersgruppen, enten det er i klubb- eller på landslag

Ferie i Halden

Da vi snakket med Jan Thomas Lauritzen på en litt hakkete mobillinje langs svenskegrensa var ferien begynt for de involverte i Halden Topphåndball

-Gutta hadde sin siste fellestrening fredag (26. juni), og nå samles vi ikke igjen før den 24. juli. Men formen skal holdes godt ved like, alle sammen har fått med seg individuelle treningsprogram som må følges til punkt å prikke. Den fysiske formen til gutta skal det ikke være noe galt med når de kommer tilbake, forteller Jan Thomas og undertegnede får et klart inntrykk av at treneren har trua på at gutta ikke slurver

-Hva med treneren selv, har han et individuelt treningsprogram for ferien?

-He, he, treneren har dårlige knær, så det blir nok ikke all verden. Men noen rolige sykkelturer blir det sikkert tid til, smiler Jan Thomas, og nå er undertegnede litt mer usikker på om han har trua på at det ikke slurves

At knærne til Jan Thomas Lauritzen er litt slitne er ikke så rart. En lang håndballspiller-karriere begynte som barn i Sarpsborg før han som seniorspiller har tatt på seg draktene til Urædd, Viking Håndball, TUSEM Essen, TuS Nettelstedt- Lübbecke, SG Flensburg Handewitt, Bjerringbro Silkeborg, Tistdalen og til slutt nettopp Halden, før klisteret ble byttet ut med taktikktavla. I tillegg har han spilt 254 ganger med flagget på brystet for det norske A-landslaget, og det er bare Steinar Ege som har flere landskamper enn han.

Jan Thomas er en av ganske få som har opplevd en cupfinale i Norge både som spiller og som trener. To ganger fikk han oppleve en cupfinale som Viking-spiller (en gang i Oslo Spektrum og en gang i Stavanger Idrettshall), og som Halden-trener var han med å tape cupfinalen mot Elverum i 2018/2019 sesongen. Men hva er egentlig best, cupfinale som spiller eller som trener?

-Det var morsomst som spiller. Da har man større muligheter til å være med å påvirke resultatet, dessuten var jeg mye mer nervøs som trener, avslutter Jan Thomas Lauritzen i det mobildekningen ved svenskegrensa døde helt ut.