Foto: Privat

Fredrikstads nybygde lag skal stå ferdig i 2025

Tekst: Arne Hole/NHF
14. januar 2022

I 2020 uttalte Fredrikstad at målet var medalje i 2024. Men hva når grunnstammen drar sin vei?

– Jeg tror vi må snakke om 2025, sier Eliás Már Halldórsson. Du trenger ikke stort språkøre for å høre at han er fra Island. 38-åringen overtok Fredrikstad Ballklubb i juni i fjor og har en kontrakt som heter to år pluss ett.

Det var en krevende jobb islendingen påtok seg, for etter forrige sesong forsvant toppscorer Thale Rushfeldt Deila til Molde, tvillingsøster Live til Sola, Maja Muri til Romerike, Ida Syversen til Byåsen og Andrea Rønning til Larvik. I tillegg ble Frida Kjus Christiansen gravid.

– Du kan si vi mistet våre fremste spillere, og det var tungt. Med så mange nye har det selvfølgelig svingt, men nå synes jeg vi blir bedre og bedre.
Og veldig bra ble det i siste bortekamp. Da sjokkerte Fredrikstad med å vinne med ni mål over Molde!

– Vi stresset litt i første omgang, og gjorde tekniske feil, men etter pause hadde vi full kontroll. Det har vi ikke hatt tidligere – selv om vi har ledet med fire-fem mål.

– Hvordan fortsette i det samme sporet?

– Det er bare å trene mye. Vi begynner å kjenne hverandre bedre og bedre, og da kommer utviklingen. Målet er å gjøre alle spillerne litt bedre. Det vil hjelpe oss som lag, sier Halldórsson, som kan mer om håndball enn de fleste. Han kan se tilbake på spillerkarriere i Haukar, Haugesund, Arendal og Empor Rostock i Bundesliga. I tillegg har han vært assistent på det islandske landslaget, ble kåret til årets trener på Island i 2020/21 og har selv 60 landskamper på yngre landslag. Og hvis han fortsatt lurte på noe, fikk han sikkert svar da han gjennomførte Europas høyeste trenerutdannelse.

– Hvordan kan du skape et topplag når så mange spillere stadig forsvinner?

– Det er klart at hvis vi skal miste tre-fire spillere hvert år, så vil det ta tid. Men nå ser det veldig bra ut, for nesten alle spillerne er klare for neste sesong. Får vi stabilitet rundt spillere og klubb, kan dette bli veldig bra. Vi er ikke så langt bak lagene som ligger fra tredje- til sjetteplass på tabellen, mener islendingen, som har ledet et av seriens yngste lag til foreløpig syvendeplassen på tabellen. Hele syv av spillerne er født i 2002.

– Noen som har overrasket deg denne sesongen?

– Julie Hulleberg, Runa Heimsjø Sand, Ingeborg Furunes, Benedicte Frøland Nesdal og Martine Guterud Helland har alle tatt steg videre. Julie har gått fra lite til mye spilletid, og fra å være en spiller som ble plassert litt her og der, til å bli fast venstreback og treer i forsvar, sier Halldórsson om lagets toppscorer. Han brukte EM-pausen i desember til også å jobbe med det mentale. Få jentene til å bli tryggere på seg selv.

– Dere har snakket lenge om ny hall. Snart klar?

– Å nei! 2030! Men jeg håper kommunen finner en åpning før det. Skal vi utvikle håndballen i Fredrikstad, trenger vi å få en bedre hverdag rundt oss. Kongstenhallen er en tung hall å jobbe i for våre frivillige, og hallen har ikke noe styrkerom. Det fører til mange forflytninger for spillerne, fortsetter den islandske sjefen for «handknattleiken» i det gamle Østfold. Han har for øvrig justert sesongens målsetning fra «4.-6.» til sluttspillplass (blant de åtte beste).

– Serien er blitt mye jevnere enn vi trodde. Bortsett fra at ingen slår Vipers,  ser vi at alle slår alle. Hovedfokuset er å ta oss til sluttspillet.

Fredrikstad kommer neppe nærmere dit i neste kamp. 19. januar venter ubeseirede Vipers borte, men så 23. januar kommer kampen som kan avgjøre om Fredrikstad får gjørme på skoene eller konfetti i håret. Da kommer tabelltier Romerike til årets første kamp i Kongstenhallen.

Møter Fredrikstad da opp med sitt høye toppnivå?   

Arne Hole er tidligere sportsjournalist i Aftenposten. Han har mange års erfaring med å skrive saker om håndball og er nå tilknyttet handball.no som skribent.