Foto: Njål Arnar Johansen

Fredrik Ruud med Bergen Håndball i både «gode og onde dager»

Av: Marianne Kolås/Norsk Topphåndball
2. desember 2021

Om en god måned er det juleferie og mesterskapspause for REMA 1000-liga spillerne. I skrivende stunde er det spilt 12 runder og serien er med det nesten halvspillt. Ballspill kan ofte være uforutsigbart og vanskelig å forutse – slik er det også med håndball.

En av de store overraskelsene i årets REMA 1000-liga er at Bergen i skrivende stund ligger på direkte nedrykk etter en heller laber poengfangst. Hvordan er så stemningen i et kriserammet lag? Vi tok en prat med Bergen trener Fredrik Ruud etter det som i utgangspunktet var en «4-poengs kamp» mot Tønsberg Nøtterøy forrige helg. Den kommer vi tilbake til.

Foto: Tove Lise Mossestad

Hvordan og hvorfor havnet du i Bergen sånn generelt og i det som nå er Bergen Håndball spesielt?

-For å ta hele historien så reiste jeg til Elverum som tyveåring. Der ble det alvor av å jobbe med håndball på heltid, som trener for rekruttlaget og assistenttrener på A-laget til Elverum. Deretter gikk turen til Sandefjord og jobben som hovedtrener i Runar Håndball.

-Men allerede etter fem måneder sa jeg opp jobben og da stod jeg der da. Skulle jeg reise «hjem» til Trondheim og gutterommet eller skulle jeg finne på noe annet? Da kom Vidar (Gjesdal) og FyllingenBergen på banen. Og dermed ble det Bergen og jobb som assistent trener i FyllingenBergen. Og etter to år overtok jeg etter Andreas Geitrem som hovedtrener.

Håndball bakgrunn?

-Haha. Joda, jeg spilte noen år men, ja, jeg fant vel tidlig ut at jeg nok ikke ville bli en topp-spiller og valgte derfor å legge opp allerde som 19-åring. Da gikk jeg heller over til å være trener. Jeg var innom både Strindheim og Heimdal, og jeg var assistent trener for Skogn sitt damelag da de var opp i eliteserien. Deretter dro jeg som sagt til Elverum og ble der i seks sesonger.

Har du et liv utenom håndballen?

Svaret kommer kontant; Nei!

-Her må jeg bli flinkere. Jeg må finne noe annet enn håndball å koble av med. Når alt går bra på håndballbanen er det ikke noe problem. Men når det butter imot så hadde det vært greit å ha noe «annet» å koble av med.

Det å vere trener, hva trigger deg til å gå på igjen år etter år?

-Selv om jeg har mange år i gamet, så er jeg enda ung. Men hva som trigger meg? Det er jo artig da, og så er oppturene så mye større enn nedturene. Og det blir jo en livsstil til slutt.

Foto: Njål Arnar Johansen

På hjemmebane trener du et REMA 1000-liga lag, og jeg mener å ha lest en plass at du er inne rundt juniorlandslaget (LM02) også. Men det jeg i hvert fall har lest, er at du har klare meninger om «kvaliteten» på guttehåndballen her vest.

Hvorfor er det slik tror du? At det ikke er «flust opp» av gutter fra Region Vest på aldersbestemte landslag?

– Å, hadde jeg hatt ett godt svar på hvorfor vi sliter med å få fram de gode guttespillerne her vest så hadde det vært enkelt. Det er nok et sammensatt «problem». Ser vi på antall innbyggere så burde vi hatt mange flere gode håndballspillere. Jeg tror det er en blanding av kultur, jentedominans og at fotballen «tar» de unge i 12-års alderen.

Da undertegnede var ung håndballspiller var det «stor bane og fullt regelverk» med en gang. Slik er det jo ikke nå, spiller det inn? Blir «overgangen» til stor bane og fullstendig regelverk for stor på for kort tid?

-Det har jeg aldri tenkt over, men det er en for så vidt en interessant vinkling. Jeg tror det er både fordeler og ulemper med det. Kortbane-håndball er bra, for jeg ser jo at en 10-åring f.eks sliter med «transportetappen» mellom de to banehalvdelene. Så kanskje – , nei, det er vanskelig å si hva som må gjøres for å få snudd trenden. Men vi må bare fortsette å jobbe.

I Bergen har Tertnes toppidrettslinje med håndball nå har også NTG etablert seg i Bergen med håndball-linje – tror du dette vil føre til «bedre spillere» på litt sikt?

-Tja. Jeg mener at skoletilbudet inne toppidrett (håndball) er veldig bra i Bergen. At NTG nå har kommet på banen er bare et pluss. «Hovedproblemet» er at det ikke er nok spillere. Skal vi få gode spiller ut av skolen så er vi avhengige av at de som begynner der er både motiverte og interesserte. Uten motiverte spillerne inn så er det vanskelig å få gode spillere ut.

Foto: Njål Arnar Johansen

Vi kommer ikke unna å snakke litt om klubben «i ditt hjerte» Bergen Håndball. Det har buttet litt imot denne sesongen. Foran årets sesong gikk dere ut av Fyllingen Allianseidrettslag, skiftet navn fra FyllingenBergen og jobber nå for å bli en klubb for hele Bergen (rett meg om jeg nå tar feil).

Dere spiller kamper litt rundt omkring, Framohallen, Fana Arena, Åsane Arena og Haukelandshallen. I skrivende stund er dere i Fana Arena og gjennomfører dagens treningsøkt da det er duket for eksamen i Framohallen.

Hvordan har det vært å vere «håndball-nomade»? Og har det kanskje kostet mer enn det har smakt (om det er lov å spørre om det)?

-Det må være lov å spørre om, og det er kanskje et helt naturlig spørsmål når situasjonen er som den er. Tanken bak endringen er veldig god. Men samtidig tor jeg at om alt hadde gått bra så hadde nok svært få stilt spørsmålet.…..

-Det at vi flytter rundt er ikke noe vi har fokus på i spillergruppen. Men helt klart, det mentale spiller også inn i en kampsituasjon. Det hadde kanskje vært bedre med en trygg hjemmebane. Hvem vet?

Vi må tilbake til søndagens oppgjør mot Tønsberg Nøtterøy – det ble en tøff kamp, sett fra tribunen. Her var det to lag som begge la mye vilje og styrke i å skulle vinne kampen. Det skjedde mye ute på banen på en gang, og det virket som det til tider kokte på begge benkene.

Hvordan forbereder du guttene til en sånn kamp? Om det i hele tatt er mulig å forberede seg på et slikt oppgjør uten å ha vært gjennom den type kamper før?

– Vi står der vi står, for å si det slik. Og når prestasjonene våre er som de er, så vet vi på forhånd at hver kamp blir en krig. Sett i ettertid vet vi at flere av kampene fort kunne tippet vår vei. Men så er det det da, at hver kamp lever sitt liv og det er vanskelig å forberede seg helt før kampen har begynt og du står midt i det. Så nei, det er ikke lett å forberede seg på at «slik blir kampen».

Hvordan var det å takle både egen skuffelse og spillerne sin skuffelsen etter ett-måls tapet?

-Jeg skal være så ærlig å si at det var tøft. For det var en veldig skuffet gjeng som gikk i garderoben søndag kveld.

Foto: Njål Arnar Johansen

Dere har et steintøft program foran dere føre mesterskapspausen, først Fjellhammer, så følger de på rad og rekke, Runar, ØIF Arendal og Elverum. Som tilskuer kjenner jeg at pulsen stiger bare ved å lese terminlisten. Hvordan er det med deg og resten av teamet rundt laget? Er det vanskelig å motivere både seg selv og laget med tanke de tøffe kampene som venter?

– De kampene vi har igjen før jul, i hvert fall de tre siste, ja – skulle vi få med oss poeng derifra så er det ren bonus. Nøkkelperioden for oss er fra februar og utover. Så tar vi en kamp av gangen.

Spillerne er i alle fall motiverte, det var tempo og til tider krig ute på banen denne ettermiddagen i Fana Arena. Her så vi spillere som kom med klare tilbakemeldinger til hverandre på hva som måtte gjøres og hva som ble gjordt feil. For ikke å snakke om klare beskjeder til den som gjorde feilen. Men også skryt for gode prestasjoner. Sett fra sidelinjen så har vi sett lag med større krisestemning enn det vi ser her. Her så vi et lag som jobber godt for å finne ut hvordan de skal endre krisen før det er (alt) for sent.

Foto: Marianne Kolås

Til helgen venter Fjellhammer, får vi se en endring (allerede) da ?