Fredrik Ruud har startet et treårsløp med FyllingenBergen: -Vi skal kjempe om titler

Fredrik Ruud er bare 30 år gammel, men han er på mange måter en erfaren håndballtrener. Vi har tatt en prat med han om laget han trener, FyllingenBergen, uten å snakke om resultater, og vi har sett veien han har gått for å komme dit han er i dag. En kryptisk tekstmelding røper kanskje også hvor han vil.

-Jeg har lyst til å skrive en sak om deg og om FyllingenBergen. Jeg og mange av leserne vet hvordan det har gått i de to første seriekampene, så det gir jeg blaffen i å skrive om. Jeg vil at leserne skal bli kjent med deg og klubben din, omtrent sånn innledet jeg praten med den blide trønderen som nå er hovedtrener for de blå og gule håndballgutta i Bergen

Premissene for samtalen var satt, og det kunne virke som om Ruud var fornøyd.

-Det passer fint, for vi gir litt blaffen i resultater vi også, men det er selvfølgelig enkelt å si etter kun to serierunder. Det er ikke sikkert jeg vil si det samme etter 10 runder, dersom resultatene har gått imot oss, er Ruuds ærlige kommentar.

-Vi er opptatt av utvikling

En håndballtrener som gir blaffen i resultater er ikke helt vanlig, og jeg er heller ikke helt sikker på at Ruud er helt oppriktig når han sier det på den måten. Han skal selvfølgelig å få anledning til å utdype

-Vi er opptatt av utvikling, og vi er i starten på et treårsløp, som skal føre oss frem til å bli et stabilt topp-4 lag i Norge. Vi skal bli et lag som alltid er med der oppe, og vi skal være med å kjempe om titler og medaljer. Vi ønsker ikke å være den middelhavsfareren vi kanskje er i dag, men da er det en stor jobb som må gjøres, forklarer Fredrik Ruud, og legger til

-Fokuset vårt nå er å bygge kultur og et fundament. Det er den viktigste jobben vi gjør nå, men det er kanskje også den vanskeligste jobben. Det er en jobb som gir deg et stort «YES» den ene dagen, og et slag i trynet den andre. Det går i bølgedaler, men vi tar steg, og jeg er fornøyd med situasjonen som den er pr. idag, Vi har akkurat starta på et langt løp.

-Er den spillestallen du har idag den stallen du vil ha med deg i dette relativt lange løpet?

-Det vil dette året vise, og det blir spennende å se. En spiller i FyllingenBergen er nødt til å vise kvalitet, og han må være villig til å være med å bygge den kulturen vi vil ha sammen med oss. Jeg er veldig fornøyd med den gjengen jeg har med meg, og jeg føler at de er villige til å legge ned den jobben som må gjøres. Bortsett fra en spiller på 33 år, og et par karer i midten av 20-åra, består stallen av en gjeng gutter på 20isj. Så om vi får dette til å fungere som vil vil ser fremtiden bra ut for oss som klubb og for de som spillere, slår Fredrik fast.

Og akkurat de unge spillerne er viktig for Ruud, som ved siden av å være trener for FyllingenBergen også er trener for yngre landslag. I en tid hvor mange unge føler et stort press, ikke bare på håndballbanen, men også med utdanning, jobb, venner og familie kan det legges en for tung bør på unge skuldre. Det er viktig å finne en balanse i det hele.

-Vi som klubb, og jeg som trener, har et stort ansvar for at spillere skal trives. Det finnes så mange muligheter i verden, og legger ikke vi til rette for trivsel vil vi bli valgt bort. Det er noe vi skal ta på veldig alvor.

Sport og administrasjon må gå hånd i hånd

Når en klubb skal bygge en kultur og et fundament er noe av utfordringen å få sport og administrasjon til å gå hånd i hånd. Mange har opplevd at disse to partene ikke alltid løper i takt, og da har ikke resultatet blitt som håpet og planlagt

-Dette er noe vi jobber med å sy sammen. Sport og administrasjon skal gå hånd i hånd, og det er kanskje det viktigste vi jobber med om dagen. Vi har på mange måter ressursene som må til, økonomien er brukbar og vi har det administrative på plass. Det er mange ting som allerede ligger til rette, men vi har kanskje stått litt på stedet hvil. Nå skal vi videre og ta må vi ta stegene sammen.

Fredrik har en toårs-kontrakt som hovedtrener i FyllingenBergen, men det er både hans og klubbens plan at den skal forlenges, slik at de sammen fullfører det ambisiøse treårsløpet. Vi vet hvor klubben ønsker å være etter fullført løp, men har klubben satt seg konkrete resultatmål under veis?

-Nei, målsettingen nå vil være å vinne neste kamp. Det vil ta tre år å bygge det fundamentet vi vil ha, og da skal vi kunne si at vi vil vinne medaljer eller titler. Frem til det er den eneste fastsatte målsettingen den neste kampen. Og med en slik målsetting synes jeg det blir litt defensivt å si at vi, for eksempel, skal ha en 7 plass. det første året og en 5. plass det neste. Grunntanken er at vi skal vinne hver eneste kamp. Jeg vet selvfølgelig at vi kommer til å bli slått, men da skal vi bli slått av lag som er bedre enn oss.

-Det finnes nok av ledere som lirer ut av seg en hel masse uten å ha peiling

Forgjengeren til Fredrik, som hovedtrener i FyllingenBergen, var Andreas Gjeitrem, han er nå ansatt som salg- og markedsansvarlig i klubben. Forgjengeren til Andreas, som trener i klubben, var Vidar Gjesdal. Han er daglig leder i butikken. Hvilken administrativ stilling skal Fredrik ha i klubben når hans tid som trener er over?

-Ha ha, nei det er jeg alt for ung til å tenke på. Å være håndballtrener er et fint yrke og jeg har forhåpentligvis mange flere år igjen, så det blir nok ikke aktuelt, smiler den blide treneren.

Spørsmålet var naturligvis stilt med et glimt i øyet, og vi forventet på ingen måte noe annet svar enn det vi fikk. Men litt spesielt er det helt sikkert at begge lederne på kontoret har hatt trenerrollen før Fredrik. Blir det stilt mange spørsmål og gitt mange gode råd når han og laget kommer hjem til Bergen etter et tap i Bækkelagshallen?

-Nei på ingen måte, det er nesten motsatt. Både Andreas og Vidar er bevisst sin rolle, og de legger seg veldig lite opp i det sportslige. Men jeg spør de gjerne om en kommentar eller et råd, og da må jeg nesten dra svaret ut av dem. Det er på mange måter positivt, og ikke minst så vet jeg at når de først sier noe så har de har peiling. Det er bra, for det finnes nok ledere som lirer av seg en hel masse uten å ha særlig greie på det de snakker om, slår Fredrik Ruud fast, og legger til

-Jeg er helt trygg på at det fortsatt kommer til å gå kjempefint. Både Andreas og Vidar vil alltid klubbens beste

-Jeg var en OK målvakt, men skjønte etter hvert at jeg aldri ville bli best

Om du googler Fredrik Ruud må du scrolle rimelig langt for å finne noe om hans aktive karriere som håndballspiller. Jeg orka faktisk ikke å scrolle så langt, så jeg må innrømme at jeg ikke visste stort annet enn at han, som meg selv, var en gammel målvakt.

-Joda, jeg var målvakt. Jeg er Strindheim-gutt og spilte der og i Heimdal. I Heimdal spilte jeg et år i eliteserien før de gikk konkurs, og hadde faktisk Steffen Stegavik og Eirik Haugdal som trenere. Men etter hvert skjønte jeg at jeg aldri kom til å bli best som målvakt. Jeg er ganske lav, og jeg innså at jeg nok aldri ville kunne nå det nivået jeg ønsket, forteller Fredrik.

Da ble det trenergjerningen på Fredrik i stede for en karriere mellom de stripete håndballstengene, men det hele begynte ved en liten tilfeldighet.

-Da jeg var ferdig med den videregående skolen skulle jeg inn i militæret, og jeg fikk tjenestegjøre i Trondheim. Eskil Berg Andreassen trente Selbu på den tiden, og jeg fikk muligheten til å jobbe som assistent for han samtidig som jeg var i forsvaret, sånn begynte trenerkarrieren forteller Fredrik.

Og siden den gang har håndball vært livet og yrket til Fredrik. Neste stopp var Innlandet, den gangen Hedmarks dype skoger, Elverum.

-Jeg var i Elverum i seks år, og det har formet meg som håndballtrener. Jeg jobbet som trener på rekruttlaget og drev med spillerutvikling. På den tiden var Elverum enn mye mindre klubb enn i dag, og alle bidro med alt, omtrent som andre klubber har det nå. Så i tillegg til trenerjobben jobba jeg litt som speaker under kampene og litt med innhold på nettsider og sosiale medier. Etter Elverum ble det et kort opphold i Runar før turen gikk til FyllingenBergen, som trener for rekruttene. Det laget hadde jeg ansvaret for i en sesong før jeg ble assistent for Andreas Gjeitrem på A-laget. Vi hadde to fine år sammen, før jeg nå fikk jobben som hovedtrener og han ansvaret for salg og marked.

Tre gode trenerkompiser, men hvem er best?

Fredrik Ruud er ikke den eneste unge trønderen som i dag er hovedtrener for et herrelag i Rema 1000-ligaen. Stian Gomo styrer Kolstad og Jørgen Laug er sjef i Bækkelaget. Og de tre gutta kjenner hverandre godt, ikke bare som trenerkolleger. De er veldig gode kamerater og på mange måter ganske like som typer. Mange vil helt sikkert omtale trioen som blide, joviale og utadvendte, et inntrykk også undertegnede sitter igjen med.

-Jeg forstår hva du mener, og vi er nok litt like i den forstand at vi er relativt enkle å ha med å gjøre. Men det at vi er trøndere er nok ikke den eneste årsaken , smiler Ruud

-Er dere barndomskamerater som har spilt sammen siden dere var guttunger?

-Neida, de er et par tre år eldre enn meg og spilte i Charlottenlund, så vi har aldri spilt på lag. Vi ble kompiser og begynte å henge sammen da jeg var en 17-18 år, så det blir nok riktig å si at vi er ungdomskompiser, forklarer Fredrik

-Men nå har det ganske spesielle skjedd at dere tre kameratene har klart å bli sjef får hvert deres Rema 1000-ligalag, noe som må sies å være imponerende. Og da er spørsmålet naturligvis opplagt og ganske enkelt. Hvem er den beste treneren av dere?

-Ha ha, det har Adresseavisen spurt oss om en gang også. Gomo svarte da at han er den klart beste treneren, men det er det helt klart jeg som er. Litt raus skal jeg riktignok være, og jeg må innrømme at de to andre også er veldig gode trenere. De sloss absolutt om en plass på pallen bak meg i den konkurransen oss i mellom, gliser Fredrik Ruud.

En kort, men kryptisk SMS

Og med svaret på det spørsmålet nedskrevet på blokka gikk en hyggelig prat, på en liten time, med Fredrik mot slutten. En blid og omgjengelig trønder skal lede en klubb fra Bergen gjennom et tre år langt løp. Han har fått meg til å tro på prosjektet, og han leder en klubb som tror på prosjektet. Om det lykkes får vi svar på i sesongen 23/24. Lykke til Fredrik og FyllingenBergen.

I timene etter praten med Fredrik surra samtalen vår rundt i hodet mitt, og jeg titta forvirra ned på en haug med notater. Notater skrevet av meg selv med en håndskrift jeg ofte sliter med å forstå. Og som om ikke det var nok, så kom jeg plutselig på noe viktig jeg hadde glemt å spørre han om. Jeg måtte sende en sms.

-Hei igjen, og takk for praten. Glemte et viktig spørsmål. Hva er de langsiktige trenerambisjonene? Hvor håper Fredrik Ruud han er om 8-10 år?

Det drøyde noen timer så kom et kort, men kryptisk svar

-Jeg tar litt kurs i tysk på si;)