Fløte eller fløyte, løk eller Løke? Toppdommer Chris Andre Hansen kjemper om gull i Masterchef
Han bruker gjerne 10 timer på å lage en sju-retters middag til seg selv en lørdag, og han har kjørt Fredrikstad – Tingvoll, tur/retur 1200 km., en onsdag for å kjøpe en ost. Du har kanskje sett han på TV i Masterchef, eller i en håndballhall med fløyta i munnen. Vi skal bli litt bedre kjent med Dommerkokken, Chris Andre Hansen.
Hællæ
Jeg følger Chris Andre Hansens Instagramkonto, @dommerkokken, og jeg har fått med meg at han i disse dager konkurrerer i mat-realityserien, Masterschef, på TV. Fra håndballbanen kjenner jeg han som en dommer med glimt i øyet og en, tilsynelatende, god tone med spillere og trenere. Han må vi bli litt bedre kjent med, tenkte jeg, og sendte han han en melding.
-Hællæ Magnus. Selvfølgelig. Det er jo bare hyggelig:-) Ring meg når det passer, svarte @dommerkokken umiddelbart
Dagen etter ringte jeg.
-Hei det er Magnus i Norsk Topphåndball, passer det ……….
-Hællæ Magnus, klart det passær
Det er noe befriende folkelig med Fredrikstad-dialekten, og når samtalen begynner med et skikkelig «Hællæ» vet jeg at det blir en hyggelig prat.
-Det begynte med friidrett, men så tok lagidretten meg
Det ante meg at samtalen kom til å dreie seg mye om mat. Selv har jeg aldri hoppa over et måltid, og er en stor beundrer av folk som virkelig kan lage mat. Kanskje fordi jeg er ganske håpløs på kjøkkenet selv? Vi får gjøre unna det håndballfaglige med en gang, så kan vi heller snakke oss bort i bernaise-saus etter hvert.
-Jeg begynte med friidrett, men det var ikke noe for meg. Så det tok ikke lang tid før lagidretten tok meg. Jeg har aldri vært noe særlig til å sparke ball, så da ble det håndball i Fredrikstad Håndballklubb. Jeg tror jeg fikk en kamp eller to i 2. divisjon også, forteller den blide 42-åringen.
-Hva fikk deg til å begynne å dømme håndball?
-Det var det vanlige det, klubben mangla dommere og trygla oss om å ta et dommerkurs. Det var vel rundt 1994. Jeg begynte å dømme sammen med kompis, Bård Christian Larsen, og synes det var gøy. Etterhvert ble vi ganske ok. Vi havna i en talentgruppe og ble et av de unge satsningsparene til forbundet. Fra år 2000 dømte vi elite, både damer og herrer. Høydepunktet var nok da vi dømte sluttspillfinalen mellom Larvik og Byåsen, men vi fikk også dømme noen aldersbestemte landskamper i utlandet, forteller Chris.
La opp i 2009, men nå er det full satsing igjen
I 2009 la Chris og Bård fløyta på hylla, og kanskje var det ikke helt tilfeldig at det var omtrent samtidig som at Chris fikk smaken på god mat og vin, men det skal vi komme tilbake på litt lenger ned i praten. Savnet etter håndballen ble likevel stort for Chris, og etter kun ett år på sidelinja var han tilbake på banen, nå med ny makker.
-En pause på et år var nok, jeg savna miljøet og begynte å dømme igjen sammen med Stian Stensrud. Vi koste oss skikkelig i 2. divisjon i flere år. For to år siden begynte jeg å dømme med Tom Martinsen, og vi er med i en gruppe som heter Prosjekt Elite. I dag dømmer vi første divisjon damer og herrer. Men jeg blir skuffet om det ikke blir Rema 1000-ligakamper på oss i løpet av sesongen. Om det ikke blir det så har vi ikke gjort jobben vår. Målsettingen er klar, vi skal dømme Herrer Elite i løpet av denne eller neste sesong, forklarer Chris.
-Fredrikstad var ikke akkurat kjent for de gode restaurantene
Da har vi blitt litt kjent med håndballdommeren, Chris Andre Hansen. Innimellom all dommerpratingen har jeg også notert meg at 42-åringen jobber som selger i dagligvarebransjen og at han er ungkar uten barn. Men nå må vi snakke om maten. Hvordan fikk han denne altoppslukende interessen for å lage mat, skikkelig god mat?
-Jeg var ikke så godt vant, Fredrikstad var jo ikke akkurat kjent for de gode restaurantene. Men da jeg var i Trondheim en gang sånn rundt 2008-2009 fikk jeg en skikkelig a-ha opplevelse en av byens aller beste restauranter, Credo. Det var første gang jeg fikk servert mat og vin fra aller øverste hylle. Jeg fikk rett og slett en stor mat- og vinopplevelse. Jeg begynte jeg å se på Masterchef Australia og matprogrammer på TV. Det ser ikke så vanskelig ut, tenkte jeg, og etter hvert begynte jeg å prøve å lage noen av rettene på egen hånd. Det gikk ganske bra. Interessen ble bare større og større, og jeg utforsket og prøvde meg frem på mere og flere retter, forklarer @dommerkokken, og legger til.
-Jeg er på ingen måte noe naturtalent, og alt jeg kan lage er det mulig for andre å få til også. Da jeg var yngre, og bodde hjemme, klarte jeg ikke å koke poteter uten å svi dem. Jeg var helt hjelpesløs, smiler Chris.
-Jeg bruker gjerne 10 timer på å lage en sju-retters middag til meg selv
Jeg kjenner mange som er glad i å lage mat, men Chris har på en måte løfta det hele til et nytt nivå.
-Jeg kobler rett og slett av med å kose meg på kjøkkenet med en flaske god vin. Da kan jeg gjerne bruke 10-12 timer en lørdag på å lage en sju-retters middag til meg selv.
-Til deg selv sier du, spiser du den sju-retter´n helt alene?
-Jeg er dårlig på oppskrifter og må prøve og feile meg frem til et resultat. Jeg går kanskje og grubler på oppskrifter og ingredienser hele uka, og når jeg har blitt ferdig med noe vil jeg ha en ærlig tilbakemelding på det jeg har laget. Den ærlige tilbakemeldingen er det bare jeg som kan gi. Venner vil alltid si at dette var kjempegodt uansett. Det er ingen problemer for meg å nyte maten alene. Jeg er et sosialt vesen som også trives veldig godt kun i eget selskap, slår Chris fast.
Men det er ikke bare lørdagene som er matdag for Chris, onsdagene er også ganske hellige. Han er glad i ost, og på onsdagskveldene er det nettopp det som står på menyen. Noen ganger må det jobbes litt ekstra for å få til en perfekt osteonsdag
-Det var en onsdag jeg hadde bestemt meg å spise en ost som heter Kraftkar, fra en produsent som heter Tingvollost. Men av en eller annen grunn fikk jeg ikke tak i osten her på Østlandet, så det endte med at jeg kjørte tur/retur Tingvoll på dagen for å kjøpe akkurat den osten.
Vi håper den smakte. For et enkelt lite søk på Google maps forteller oss at Tingvoll ligger på Nordmøre, og at den raskeste veien fra Fredrikstad er via E6, 7 timer og 44 minutter og 616 km. hver vei.
-Jeg skjønner at folk synes det er litt nerdete og rart, gliser kokken
Å være med i Masterchef kan sammenlignes litt med å dømme håndball
Det var en venninne som tipsa Chris om Masterchef, og etter å ha vurdert det litt frem og tilbake sendte han inn en søknad. Men det gjorde cirka 800 andre også.
-Jeg hadde ingen forhåpninger om å komme med, og sånn var det helt til de ringte og sa jeg fikk være med. Det hele var en ganske drøy prosess. Først var det søknaden, så var det to intervjurunder før det til slutt var en audition. Noe riktig må jeg ha gjort, for det endte med at jeg kom med.
I skrivende stund har den 5. episoden av årets Masterchef blitt vist på TV-skjermen, og Chris henger fortsatt med. Programmet er allerede spilt inn, men @dommerkokken er svært hemmelighetsfull når vi spør om han kan si noe om hvordan det hele kommer til å gå
-Jeg kan si det, men da må jeg drepe deg etterpå, gliser Chris i beste mafiastil
Jeg har naturligvis full forståelse for at han ikke kan si noe om resultatet, men kan deltakelsen i Masterchef og håndballdømmingen på noen måte sammenlignes?
-Stresset er litt av det samme. I Masterchef må vi ofte lage mat med svært korte tidsfrister. Da må beslutninger tas der og da, og alt vi gjør blir granska og vurdert. Det er mye av det samme jeg opplever når jeg er på håndballbanen. Men en ting er litt annerledes. I matlaging kan jeg til en viss grad rette opp feilene jeg gjør. Det går ikke når jeg dømmer, da gjelder det å legge feilene bak seg og gå videre, forklarer Chris og tillegger:
-Jeg er overraskende rolig før og under Masterchef-sendingene, og jeg tror jeg må ha tatt med meg noen av de teknikkene jeg bruker for å beholde roen på håndballbanen til Masterchef-kjøkkenet.
I motsetning til mange av sine konkurrenter i Masterchef har ikke @dommerkokken en drøm om å starte sin egen restaurant, men han har likevel noen mål med matlagingen
-Jeg liker å lage mat hjemme hos folk og leier meg gjerne ut. Det vil jeg gjerne gjøre mere av. Kanskje kan jeg lage til en pop-up restaurant eller drive litt opplæring. Det har blitt noen forskjellige oppdrag, og det er kjempegøy. Men om det blir bærekraftig og noe jeg kan leve av, det vil bare tiden vise.
Fløte eller fløyte, løk eller Løke?
Dommerkokken, Chris Andre Hansen, har satt seg tøffe mål, både på kjøkkenet og på håndballbanen. Men hva er viktigst. Jeg gir han noen dilemmaer, og jeg vil gjøre det så likt håndballdømming som mulig. Avgjørelsene må tas umiddelbart, han får ingen betenkningstid
-Fløte eller fløyte?
-Fløte
-Løk eller Løke?
-Løk
-Sju-retter eller sju-meter?
-Hmm, sju-meter. Nå ble det mye matlaging og lite håndball
-Delikatesser eller delegater?
-Hehe, delegater, jeg kan ikke brenne alle broer.
-Rødt kjøtt eller rødt kort?
-Rødt kjøtt
-Finalen i Masterchef eller finalen i mesterligaen?
-Helt klart Mesterligean. Ingen ting er større enn finalespillet i Lanxess Arena. Det ville vært den ultimate opplevelsen.
Jeg tolker det siste svaret som om at dommerdrømmen er litt større en Masterchefdrømmen, og er glad for at Chris og makker Tom satser mot det aller høyeste nivået her hjemme. Men før jeg takker for praten gjenstår et siste dilemma.
-Grine på TV eller grine på håndballbanen?
-Haha, grine på TV. Been There, Done That. Grine på håndballbanen har jeg ikke gjort enda, forteller Chris og avslører at gråten på TV-har skapt noen reaksjoner
– Jeg fikk en fleipete melding fra Stig Nygård i TV2. Han skrev «tenk å miste manndommen på den måten på nasjonal TV». Men jeg har fått meldinger fra andre som synes det er kjempesøtt at jeg som mann kan vise ekte følelser på TV også da, avslutter den single og matglade dommerkokken fra Fredrikstad, med et lurt smil.
Episode 5 av TettPå Håndball er ute nå!
