Emilie er tilbake i kamp, men sliter fremdeles med skulderen

Emilie Hegh Arntzen (26) er inne i sin fjerde sesong i Vipers og var tilbake på banen igjen i høst etter 9 måneder på sidelinja.  Men fortsatt er ikke skulderen helt god. 

– Skulderen må gradvis bli vant til å spille så mye håndball igjen, forklarer Emilie.  – Så nå er jeg med på det meste, jeg er med på fulle treninger, men jeg skyter ikke like mye på alle treningene. 

– Hvis vi har skudd fra posisjoner, så er jeg ikke alltid med, jeg er ikke med på oppvarming av målvaktene for eksempel, så jeg ikke får alt for mange kast og skudd. 

– Og så er det dager hvor det er vondt å skyte også.  Det er ikke unormalt.

– I kampsituasjon er jeg ikke helt tilbake skuddmessig enda, for jeg går glipp av en del repetisjoner med skudd på treningene.  Og de repetisjonene trenger man jo for å opprettholde et bra skudd. 

– Men i kamp har jeg ingen restriksjoner. Det blir ikke like stor belastning på skuldra i kamp som på trening faktisk.  Jeg kan ha ganske mange flere kast og skudd i løpet av en treningsøkt enn det man gjør i kamp, sier hun.

Bråstopp

Emilie Hegh Arntzen slet mye med skulderen i fjor høst, men hun spilte mesterskapet med landslaget i desember.  Og hun spilte også cupfinalen med Vipers i romjula og et par kamper i januar, men da sa det stopp.

– Etter de kampene i januar så gikk det ikke mer og det ble konstatert en overbelastning med rift i to av senene i skuldra. 

– Jeg har vært heldig med tanke på skader tidligere, men at det skulle komme et eller annet etter høy belastning over flere år var kanskje å forvente. 

– Jeg kunne nok kanskje ha gjort noe med dette tidligere og ikke dratt det så langt som jeg gjorde.  Men så går det greit og man klarer å gjennomføre det man skal og så kommer det nye ting hele tida som en har lyst til å være med på.  Så det er vanskelig å vite selv når det er nok og når det er stopp blir det bråstopp.

Var ute i 9 måneder

– Jeg fikk først beskjed om at det ville være ute i cirka 3 måneder, men at det kunne ta 6 måneder.  Det endte opp med at jeg var ute i nesten 9 måneder.  Så hadde OL gått som planlagt, så hadde jeg nok ikke vært i den troppen, for å si det sånn.  Det ble mye lengre tid ute enn det jeg trodde, sier hun

Med mobilen som vekt

– I starten på opptreninga var det veldig lite jeg kunne gjøre.  Jeg fikk ikke lov til å løpe, da var det mye behandling og øvelser.  Jeg hadde tett oppfølging på Olympiatoppen og var der inne 3 ganger i uka. 

– Den første øvelsen for skulderen med styrke var å holde mobilen i handa mens jeg gjorde øvelsene, det var vekta jeg hadde.  Så jeg startete veldig på scratch der.  Styrket skulderen gradvis og så ble det en del trening på bein da.  Og sykkel. 

12 000 kroner til TV-aksjonen

Emilie er altså fortsatt ikke hundre prosent med på treningene, men i kamp gir hun alt og i cupkampen mot sin gamle klubb Gjerpen knallet hun inn 12 mål.  Og det var en grunn til at hun var så tent i den kampen.

– I forbindelse med kampen mot Gjerpen hadde min personlige sponsor REMA 1000 lovet å sponse 1000 kroner til TV-aksjonen for hvert mål jeg scoret.    Så i den omgangen jeg spilte var jeg ivrig og ønsket å avslutte i samtlige angrep, humrer hun. 

Vipers har gjort det bra innledningsvis i Champions League.  Da Tertnes kom hjem fra europacupspill i helga var fem av spillerne smittet av korona.  Vipers har så langt unngått smitte i troppen.

– For Tertnes sin del kan det handle veldig om uflaks og at de har blitt smittet og ikke vi, sier Emilie.  – Vi er nøye med håndspriten, ha på munnbindet når vi skal ha det på og er egentlig mest på hotellet når vi er på tur.  Vi prøver kun å oppholde oss på hotellet, men må vi andre ting så gjør vi selvfølgelig det. 

– Det er viktig det at man ikke tar på alt mulig av ting også, påpeker hun.  – Det er ganske mange steder som er smittekilder og folk tar på de samme tingene.  Jeg tror også at vi har vært heldige som ikke er blitt smittet. 

Det er annerledes

– Vi trodde ikke vi ville få lov til å spille Champions League i år.  Det er selvfølgelig en litt annen ramme rundt uten publikum og den biten der, men vi er glade for at vi får lov til å spille.

– Det er flere og flere kamper som er blitt utsatt og som skal tas igjen.  Jeg tror EHF har veldig lyst til at CL blir gjennomført og det har selvfølgelig vi også, så vi må se på løsninger som kan være mulige.  Det kan hende det blir noen kamper vi må ta igjen i løpet av kort tid, og da kan det bli tøft. 

Delmålet er å nå kvartfinalen

– Vi har lyst til å komme oss til en kvartfinale i CL.  Hvis vi kommer dit, er målet å vinne den kampen så vi får spille Final 4.  Og der kan alt skje.  Hovedmålet vårt er å komme til Final 4, men det er greit å ha delmål på veien så vi ikke har fokus på slutten før vi har kommet dit, understreker hun. 

Vipers vinner med store sifre i hver kamp i den hjemlige serien.  Og kunne kanskje ønsket seg bedre matching med tanke på å være best mulig forberedt til kampene i Champions League.  Emilie og Vipers tenker ikke i de baner.

– Vi har bra matching på trening og vi har vært bedre i serien i år enn tidligere.  Det er mange som er sultne på spilletid og det er de kampene vi har.  Jeg synes vi er flinke til å utnytte den spilletiden vi får. 

– Det er sånn nivået er nå og det er selvfølgelig forskjell på den norske serien og Champions League, det skal det være også.  Jeg tror vi ikke skal ha så mye fokus på om det er bra nok eller for dårlig, vi må bare sørge for at vi er bra nok i hver kamp. 

– Og da skal forskjellen bli større og større eventuelt hvis vi klarer å oppnå det vi vil.