Simen Schønningsen. Foto: Topphandball

Elverums Simen Schønningsen: – Nødlandslaget høres kulere ut enn rekruttlandslaget

Av: Magnus Gulliksen
12. januar 2021

De inne på kontoret til Norsk Topphåndball begynner nok å bli lettere frustrert over meg. Jeg klarer aldri å bestemme meg for hva eller hvem jeg skal skrive om i min ukentlige sak her på topphandball.no, og det er sjeldent jeg melder inn temaet noe særlig tidligere en 24 timer før det skal publiseres. Denne uken var ikke noe unntak. Mandag ettermidag ringte jeg kontoret:

-Hei, det er meg, denne uken bli det en sak om Simen Schønningsen. Han er bra aktuell om dagen med nødlandslag, Elverum og håndballspillende dame i Danmark. Jeg tror jeg skal klare å lage en sak av det.

Men kan man egentlig si Nødlandslaget

-Jeg tror du skal være litt forsiktig med å bruke ordet Nødlandslaget, det er ikke sikkert han synes det er noe gøy å høre at han en en nødløsning, var rådet jeg fikk fra en kamerat da jeg fortalte han at jeg hadde avtalt en prat med Simen Schønningsen.

Jeg får spørre han om det da, tenkte jeg og ringte opp, Simen, til avtalt tidspunkt, mandag kveld.

Det var gøy, veldig gøy faktisk, men litt spesielt også

-Hei Simen, hyggelig at du tok deg tid til en prat på kort varsel. Men før vi begynner må jeg spørre om en ting. En kompis mente det ikke det er så lurt at jeg bruker ordet nødlandslaget om det laget du var med å spille to kamper, mot Hviterussland, for. Blir du fornærmet om jeg kaller det det?

-Hehe, ikke i det hele tatt. For å være ærlig så synes jeg nesten det høres kulere ut en rekruttlandslaget. Dessuten er nødlandslaget blitt noe positivt. Det sørga jo fotballen for i løpet av 2020, og vi gjorde oss ikke bort vi heller.

-Det var godt å høre. Jeg skal be han kameraten puste letta ut. Men hvordan har de siste ukene, som nødlandslagsspiller, egentlig vært?

-Det har vært gøy, veldig gøy faktisk, men litt spesielt. Det er klart vi merket at vi ikke hadde veldig mye erfaring med å spille sammen. Vi sleit i den første kampen. Men det ble heldigvis bedre i den andre, selv om det var et litt annet lag Hviterussland kom med til den kampen. Vi gjorde jobben, og nå er vi foran dem på innbyrdes. Det var det viktigste, forteller Simen.

-Dere var kanskje ikke så samspilte, men det var en del gutter der du har spilt sammen med før?

-Ja det var flere, mange av gutta har jeg spilt på lag med i Haslum, og noen har jeg vært på junior- og rekruttlandslag sammen med. Vi var en fin gjeng.

Simen Schønningsen fikk sin A-landslagsdebut i kampene mot Hviterussland. Foto: Norges Håndballforbund

Simen og gutta på nødlandslaget ble tatt ut til samling med rekruttlandslaget på vanlig måte, men i innkallelsen sto det at det var to EM-kamper mot Hviterussland i løpet av samlingen, en helt alminnelig samling kan det ikke sies å ha vært. Men helt overraskende at det skulle bli EM-kamper var det ikke

-Vi hadde, på forhånd, hørt litt rykter om at det kunne hende det skulle gjøres på denne måten, så jeg ble ikke kjempeoverrasket, forteller Simen.

-Hadde du noen betenkeligheter med å reise til Hviterussland, sett i lys av den situasjonen vi og verden befinner oss i nå?

-Nei egentlig ikke. Vi har reist masse med Elverum de siste månedene, og dette føltes ikke noe annerledes. De samme protokollene som EHF bruker i Champions League ble fulgt her, så denne turen føltes like trygg. Dessuten var vi ikke i Hviterussland i noe særlig mere enn 8-9 timer.

-Ok så dere fikk ikke tatt turen ned i sentrum for å se på gullstatuen av sjefen sjøl, Lukasjenko?

-Nei dessverre. Vi så vel gågata gjennom bussvinduet, men det var vel stort sett det hele.

-Det var i Haslum jeg ble formet som håndballspiller

Simen er fra Fetsund, et tettsted i Lillestøm kommune med ca. 8500 innbyggere, og de var i den lokale håndballklubben, Fet, det hele begynte for Simen.

-Jeg spilte for Fet frem til G14, da ble laget slått sammen med Fjellhammer. Der var jeg i fire år, og fikk oppleve både junior og seniorhåndball i klubben.

Fjellhammer G18 var blant landets aller beste. 17 år gamle Simen Schønningsen bakerst i midten. Foto: Fjellhammer IL / Per Morten Sødal

Som 18-åring gikk Simen til Haslum. Det første året som Haslum-spiller var han elev på Wang. Etter skoletid gikk turen til Nadderud for å trene, og det er klart det blir en slitsom hverdag for en som bor på Fetsund.

-Det andre året i Haslum flytta jeg inn i et kollektiv sammen med Aksel Horgen, Sander Øverjordet og Håvard Aasheim, da ble det litt enklere.

-Det var litt av en gjeng og litt av et kollektiv, hvem var rotehodet i den gjengen?

-Helt klart Sander (Øverjordet), det er ikke noe å lure på, gliser Simen.

-Og hvem sto for middagslagingen?

-Det spilte vi kort om. Den som tapte måtte kjøpe og ordne middagen til resten av gutta?

-OK, jeg skjønner at jeg må stille spørsmålet litt annerledes. Hvem av dere var dårligst til å spille kort?

-Hmm, jeg må nok svare Aksel (Horgen) på den, smiler Simen, men jeg er ikke helt sikker på om han mener det, eller om det er lite stikk til unge Horgen.

Rotehoder og kortspill om middagen til tross. Det var fire seriøse og unge håndballspillere som dannet kollektiv på Haslum.

-Vi pusha hverandre bra. Dersom en av oss bestemte oss for å ta en ekstra treningsøkt så var der ikke så lett for de andre tre og bare slappe av på sofaen. Tiden i Haslum var veldig bra, og jeg kan vel si at Haslum har formet meg som håndballspiller, forklarer Simen.

Simen Schønningsen i Haslum-drakta. Foto: Haslum HK

Elverum er nok det beste laget jeg har spilt for

Etter 2017 sesongen skrev, den da 21 år gamle, Simen Schønningsen under en kontrakt med bundesligaklubben Balingen Weilsletten.

-Å bli klar for en Bundesliga-klubb er noe jeg har drømt om hele livet. Det blir veldig spennende og noe jeg gleder meg veldig til, sa Simen til haslumhk.no den gangen.

I utgangspunktet hadde Simen en kontrakt med bundesligaklubben på 2+1 år. Men allerede året etter, i 2018, gikk turen nordover igjen, og den stoppet i danske Ribe Esbjerg. Der hadde Simen en fin utvikling, og uttak på rekruttlandslaget beviste at han nærmet seg deg aller ypperste selskap av norske høyre bakspillere. Før denne sesongen var det nok en overraskelse for mange at han tok turen hjem til Norge igjen. Hardt satsende og Champions League-klare, Elverum, ble Simens nye arbeidsgiver.

-Overgangen til Elverum har vært veldig bra, men den har naturligvis blitt veldig påvirket av Covid 19-situasjonen. Det er kjedelig å ikke få oppleve en fullsatt Terningen Arena i Champions League-kamper, og det er litt surt å spille for tomme tribuner når vi er ute og møter storlag. Men jeg stortrives med klubben og laget, forklarer Simen.

-Men la oss glemme håndballen litt. Hva med Elverum som sted?

-Jeg er glad jeg har håndballen, for å si det sånn, smiler Simen, før han skynder seg å legge til:

-Det er et lite sted, og det er ikke akkurat det samme som å bo i Oslo, eller en annen større by. Men jeg trives. Vi har et veldig godt samhold i laget og henger mye sammen utenom håndballen. Vi spiller litt golf og koser oss.

-Apropos golf, kaptein Thomas Solstad har lagt ut noen Instabilder fra golfbanen og skryter fælt av det han leverer. Du slår vel han på golfbanen?

-Ja selvfølgelig gjør jeg det, gliser Simen.

Det hører med til historien at undertegnede har en stående avtale med Thomas Solstad om en runde på Elverum golfbane, og den har jeg tenkt å gå vinnende ut av.

Simen har opplevd mye jubel på kort tid i Elverum-drakta. Foto: Elverum Håndball

Elverum har hatt en god sesong. NM-gullet ble sikret i romjula, laget styrer mot seriegull og Champions League-kamper har gitt svært gode resultater. Har Simen noen gang spilt for et bedre lag enn det Elverum-laget han er en del av i dag?

-Jeg tror nok Elverum er det beste laget jeg har spilt på, men det kan ikke sammenlignes helt. I Danmark og Tyskland opplever man tøffere kamper i serien hver eneste uke. Seriekampene der tapes om man ikke er skjerpa og konsentrert i hver eneste kamp. I Norge bør vi være, og er, det beste laget. Vi kan gå vinnende ut av seriekamper selv om vi kanskje ikke alltid er helt på topp, forklarer Simen.

I Champions League er situasjonen annereldes. Elverum er ikke det beste laget, men kamper mot de aller beste gjør noe med spillerene, og noen vil kanskje hevde at det leveres bedre mot europeisk enn norsk motstand.

-Det er jo det vi jobber og strever med hver eneste dag. Det skal ikke være noen forskjell om vi spiller mot Flensburg enn om vi spiller mot Sandefjord, men det er ikke helt enkelt alltid. Kroppen skal henge med i alle matcher, og den ekstra lille punchen vi får i Champions League-kamper er det dessverre ikke alltid vi får ut her hjemme. En naturlig reaksjon kanskje, men det er som sagt noe vi jobber med og blir bedre på.

«Det blir et helvete om disse gutta kommer hjem til Elverum med VM-gullmedaljer», smiler Simen Schønningsen. Foto/Montasje: Elverum Håndball

-Det blir et helvete om gutta kommer hjem til Elverum med gullmedaljer

Samtidig som Simen og nødlandslaget spilte EM-kamper mot Hviterussland var tre av lagkompisene hans i Elverum på samling med A-landslaget før VM. Thomas Solstad, Alexander Blonz og Simen Holand Pettersen er tatt ut til VM i Egypt. Det kan fort ende med edelt metall tror Schønningsen.

-Jeg tror gutta kan ta hele greia jeg. Det har vært nære noen ganger, og denne gangen er muligheten større enn noen gang. Flere av de andre lagene mangler spillere, så vi har en god mulighet. Det handler litt om hvem som takler å spille viktige kamper for tomme tribuner best, og det handler om å ikke får skader eller sykdom i laget.

-Hva tenker du om det kommer tre Elverum-gutter hjem med en gullmedalje rundt halsen?

-Det kommer til å bli et helvete om de kommer hjem med gull. Jeg ser for meg Solstad komme glisende med den medaljen rundt halsen. Da må vi få jekka de ned så fort som mulig, smiler Simen, som innrømmer at A-landslaget er et stort mål for han som håndballspiller.

-Det er klart jeg drømmer om å spille på landslaget. Men jeg spiller ikke akkurat på den enklesete plassen. Som høyre bakspiller konkurrerer jeg med tre, fire av de beste i verden på plassen, forklarer Simen.

På rekruttlandslaget har Simen spilt en del i midten bak på banen, og en venstrehendt spiller i den posisjonen er ikke noe man ser veldig ofte.

-Jeg synes det har vært moro å spille i playmaker-rollen, og der er like moro å spille opp andre til scoring, som det er å score selv. Jeg har blitt brukt i midten på rekruttlandslaget, og kanskje kan det å beherske begge de bakspillerplassene bli en spisskompetanse landslaget har brukt for.

Kjæreste i Danmark

Simen har kontrakt med Elverum ut denne sesongen. Hva som skjer etter at den er ferdig er usikkert, men noe det nok blir tatt en avgjørelse på i løpet av de neste par månedene. Simens kjæreste, landslagsspilleren, Moa Høgdahl, spiller håndball i Viborg i Danmark, og et håndballspillende par i hvert sitt land er kanskje ikke det aller enkleste?

-Det går egentlig veldig bra. Vi har vært kjærester i sju år og har blitt vant med å bo fra hverandre. Men det er klart vi har en drøm om å, på sikt, kunne bo sammen og leve som håndballspillere. Det er mulig å få til i Danmark, der er det ikke så lange avstander mellom klubbene. Men det er ikke uaktuelt å fortsette i Elverum nå, og jeg regner med å ta en avgjørelse på neste sesong i løpet av et par måneder, forklarer Simen.

-Er alternativet Elverum eller en klubb i utlandet?

-Ja det tror jeg vi kan si ganske sikkert. Jeg ser ikke for meg å spille i en annen norsk klubb nå.

Simens kjæreste, landslagsspilleren Moa Høgdahl, spiller håndball for Viborg i Danmark. Foto: Viborg HK

Oslo eller Trondheim? Simen har en plan.

Ved siden av håndballen jobber Simen med en Bachelor på BI, uten at han har staket ut en kurs og bestemt seg for hva han skal gjøre når han en gang ikke lenger er håndballspiller

-Ja,hva skal det bli av meg? For å være ærlig vet jeg ikke helt, og tenker at den veien kanskje blir litt til mens jeg går. Jeg er glad i folk og er sosial av meg, så får jeg håpe at noen etter hvert får bruk for mine egenskaper. Det ordner seg sikkert.

-Kjæresten din er trønder, blir det Trondheim på dere når håndballkarrieren er over da?

-Haha, det var det da. Jeg vil bli værende i Osloområdet, og hun vil nok være i Trondheim. Men hun har lyst på hund, så jeg har pønska ut en genial plan, småler Simen, før han avslører det hele:

-Blir vi boende i Oslo får hun hund, blir det Trondheim så blir det ikke hund. Vi får se hva hun velger.

Jeg vil nødig ødelegge dagen til Simen, men går det som det pleier å gjøre i den type diskusjoner så ender han nok opp i Trondheim – med hund.