Dina Klungtveit Olufsen (18): – Henvendelsen kom uventet og jeg satte stor pris på den

Av: Trond Sørøy / Norsk Topphåndball
14. august 2020

Dina Klungtveit Olufsen (18) har spilt for Ålgård fra hun var 5 år gammel.  I vinter kom Byåsen på banen og ønsket å knytte balltalentet til seg.  De ser et stort potensiale hos Dina og hun vil sannsynligvis få godt med spilletid allerede i sin debutsesong i REMA 1000-ligaen.

– Da Byåsen tok kontakt så kom det uventet, og jeg setter stor pris på det.  Jeg har ikke vært en del av juniorlandslaget eller vært på samlinger eller noe sånt, så jeg synes det er kjekt at Byåsen også ser utenfor de rammene.  Jeg tenker at det ikke er alle som får en mulighet som jeg har fått, da må jeg bare takke og bukke, forteller hun takknemlig.

– Jeg gikk skadet fra desember og henvendelsen fra Byåsen kom i den perioden jeg var ute av spill – det opplevde jeg som noe veldig positivt i en ellers negativ periode.  Da fikk jeg noe å se frem til, som motiverte meg – så jeg følte det følte hjalp meg i skadeperioden. 

– Jeg fikk litt mer motivasjon og selvtillit på det. 

Foto: Asgeir Hatlen


Kunne ikke si nei

Dina takket ikke umiddelbart ja, hun ønske å bruke litt tid på å tenke igjennom tilbudet hun hadde fått.

– Jeg brukte litt tid, det var ikke sånn at jeg bestemte meg med en gang de tok kontakt.  Men jeg følte at dette var en mulighet jeg ikke kunne å si nei til, jeg tenkte at det var en unik mulighet og hvis jeg hadde sagt nei nå hadde jeg kanskje ikke fått samme mulighet igjen. 

– Byåsen er en klubb jeg kunne tenke meg å være en del av, det var ikke bare fordi det var en eliteserieklubb jeg sa ja, jeg har hørt veldig mye bra om Byåsen – og fikk veldig godt inntrykk av trenerne da jeg hadde møte med dem.  De fortalte at de synes jeg er en interessant spiller som har mye potensiale, at jeg ikke er en stereotypisk spiller, men har litt andre kvaliteter.  Det var utrolig kjekt å høre, smiler Dina.


Opptrening

Dina Klungtveit Olufsen gjorde en sterk høstsesong for Ålgård, både i Lerøyserien og for A-laget i 1. divisjon.  I desember fikk hun problemer med ryggen og hun fikk høre det var en begynnende prolaps som ville hele seg seg om hun tok det med ro.  Hun trente lett i den perioden.

– Men ryggen ble verre og verre og til slutt fikk jeg tatt MR, forteller Dina.  – Der ble det oppdaget et par tretthetsbrudd.  I perioden som fulgte kunne jeg nesten ikke bevege meg, jeg gikk kun rolige turer for å la bruddene gro.  Etter hvert kunne jeg sykle og springe i basseng, så jeg tok det gradvis. 

– I april begynte jeg å jogge lett og kunne trene med ball. For meg passet det ganske fint at det ikke ble håndball i april, for da hadde jeg kanskje presset meg mer enn hva som var bra.  Så da fikk jeg helt ro og kunne være helt klar når vi begynte igjen, så det passet ganske fint. 

– Nå er det full gass, så jeg er ordentlig tilbake.


Foto: Asgeir Hatlen

Savn

Dina er nå kommet på plass og har etablert seg i Trondheim.  Hun synes det var en fin by og flytte til og alle har tatt henne godt imot.  Hun synes ikke det var vanskelig å komme inn i laget.  Men likevel hender det at hun føler på et savn av de hjemme på Ålgård.

– Jeg har fått mange bekjentskaper her, men akkurat som det er nå, hvor studiene enda ikke har begynt, så er det er en del dødtid på dagtid mellom øktene.  Da kan jeg kjenne litt på det.  Så det blir bra å komme i gang med bacheloren i sosialt arbeid.


Får konkrete tilbakemeldinger

Når du går fra en klubb i 1. divisjon til en klubb i REMA 1000-ligaen, så vil en merke nivåforskjell.  Dina forteller at de gjør mye av det samme på treningene i Trondheim som hun er vant med fra Ålgård, men at det er høyere kvalitet på alt.

– Selv om øvelsene er nokså like, så blir det mye hardere for hver duell er tøffere og alt går veldig mye fortere, men jeg synes det har gått overraskende greit å henge med.  Jeg føler jeg får gode konkrete tilbakemeldinger og det synes jeg hjelper meg veldig.  At jeg konkret får høre hva jeg gjør feil, hva jeg kan gjøre bedre eller hva jeg gjør bra, det liker jeg sjøl veldig godt å få høre.  Jeg liker måten jeg får tilbakemeldinger på i Byåsen. 


Nødt til å gi 100%

– Før de første treningene med Byåsen var jeg spent på nivået, innrømmer hun.  – Jeg var usikker på hvordan jeg skulle fremstå, men det har gått veldig greit.  Jeg føler jeg selv blir en bedre spiller når jeg trener med så gode medspillere, det gjør at jeg får mer flyt i mitt arbeid.  Du må gi 100% i hver duell og det føler jeg at jeg har utviklet med på, det nytter ikke å gå 80% inn, da ser det bare dumt ut. 


Debut

Dina har ikke spilt i REMA 1000-ligaen tidligere, og håper å få sin debut tidlig i høst med Byåsen.

– Jeg har et håp om å få spille i REMA 1000-ligaen.  Det er ikke så mange på posisjonen min (venstreback) akkurat nå og jeg skal prøve alt jeg kan for å gjøre meg fortjent til spilletid.  Det hadde vært gøy.  Jeg skal gjøre alt for å være uredd, hvis ikke blir det fort mange tekniske feil. Hvis jeg får spilletid er det en grunn til det, da må jeg bare stole på det og tenke på hva jeg kan bidra med fremfor å tenke på alt som kan gå galt.