Den unge keeperkjempen Robin Haug: – Jeg vil inn på landslaget og spille en stor rolle der

Robin Haug er er ikke mer enn 22 år, men han spiller i sin andre klubb i utlandet og er nærmere landslaget enn noen gang. Robin har kun en sesong på det høyeste nivået her hjemme og er beviset på at det finnes mange veier til toppen av håndballen. Jeg ville bli litt bedre kjent med kjempen i Skjern-buret og tok en telefon. Det ble en trivelig prat.

-Den siste tiden har vært litt kjedelig

Jeg hadde aldri snakka med Robin før jeg tok telefonen til han, onsdag i forrige uke, og jeg hadde heller ikke brukt noe tid på å finne noe ut av hvordan han er som person. Er han åpen og pratsom, eller er han innesluttet og sjenert? Jeg hadde ingen anelse og gikk til verket uten å være forutinntatt på noen måte. Så etter å ha gjennomført de vanlige høflighetsfrasene til å begynne med i samtalen, banka jeg til med et mesterverk av et journalistisk åpningsspørsmål.

-Hvordan går det?

-For å være helt ærlig i det siste har det vært litt kjedelig. Vi har tapt tre kamper på rad, og det er ikke spesielt gøy. Vi er bedre enn det. Mot Riibe-Esbjerg var alt vi gjorde drit dårlig, og mot Sønderjyske hadde vi vel 12-13 bom på 100%-sjanser. Da blir det vanskelig. Tapet mot Bjerringbro-Silkeborg er litt enklere å svelge. Det er et veldig godt håndballag.

-Det var vel blant annet en nordmann som skapte store problemer for dere i den kampen ?

-Ja, Aksel Horgen var litt for god (10 mål), smiler Robin Haug litt oppgitt

St. Hallvard – Malmø – Skjern

Håndballkarrieren til Robin startet i Reistad. Gutten kommer fra Egge i Lier, og lenge fungerte kombinasjonen håndball og fotball fint for unge Haug. Men det er alltid håndball som har stått han nærmest.

– Det har alltid vært veldig interesse for håndball i min familie. Pappa har vært superinteressert og trener for mange lag. Da jeg var 13-14 år gikk jeg til Drammen og ble med på satsingen til 96/97-laget. Det opplegget krevde sin tid det også, så etter hvert kutta jeg ut fotballen helt, forklarer Robin.

I tillegg til å trene og spille med 96/97-laget til Drammen gikk Robin på idrettslinja på Drammen Videregående skole.

-Det var noen gode årganger der også, så det var god kvalitet på mye av det vi fikk gjort på skolen også. Lasse Thorbye i Drammen og Nærbø-spiller Theodor Svensgård er to av de gode håndballspillerne jeg gikk på skolen sammen med, forteller Robin.

Det ble aldri noen kamper for A-laget til Drammen for unge Haug, selv om han stadig trente med klubbens beste menn. For da han var 16 år gammel tok han et valg han ikke har angret på. Han meldte overgang til den mindre naboklubben St. Hallvard, og Robin var tilbake i Lier.

-Jeg spilte en sesong med St. Hallvard i den øverste divisjonen, men stort sett spilte laget i 1. divisjon. Det var lurt av meg å bytte klubb, for i St. Hallvard fikk jeg tillit og mye spilletid. Det ville nok vært vanskeligere å få til i Drammen, slår Robin fast.

Og selv om St. Hallvard ikke var et lag som ble nevnt i samme åndedrag som Drammen, ØIF Arendal, Elverum og de aller beste lagene i Norge ble innsatsen til målvakt-Haug lagt merke til. Han var en bærebjelke på juniorlandslag, og ble blant annet tatt ut på All-stars laget i EM i 2018. Flere større klubber hadde han på blokka med stor skrift, og før 2019/2020-sesongen flyttet Robin over grensen til Sverige og toppklubben HK Malmø.

-Jeg gikk til Malmø og Sverige først og fremt fordi jeg ser på den svenske ligaen som litt bedre enn den norske. Dessuten ville det være god motivasjon og gi mye læring for meg å danne keeperpar med legenden Dan Beutler. Kristian Sæverås hadde fortalt meg mye bra om han. Dan var 41 da jeg kom til klubben og han hadde alle verdens av rutine fra landslaget (70 kamper for Sverige), flere toppklubber i Bundesliga og hjemme i Sverige. Dan var en god læremester og en utrolig fin fyr. Det virket nesten som om han var mer fornøyd når jeg gjorde det bra enn når han gjorde det bra selv. Sesongen jeg hadde i Malmø ble veldig god, oppsummerer Robin.

Robins første sesong i HK Malmø var faktisk så god at det ble den siste. Den danske toppklubben Skjern trengte en keeper, og unggutten fra Lier ble kjøpt ut av kontrakten med den syd-svenske klubben.

-Det er klart at når Skjern kom på banen så var det noe jeg ville

-Her behøver jeg kun tenke på å spille håndball

Og bare så det er sagt, selv om Skjern er en liten by med 7000 innbyggere er det ingen liten klubb Robin Haug har gått til. Klubben har siden den ble stiftet i 1992 vunnet en rekke nasjonale titler og medaljer, og klubben kan vise til det samme i EHF-cup og EHF Challenge Cup.

–Det er en fin klubb, og det er så mange gode og fine personer i klubben. Alt er utrolig proft, og vi behøver kun å tenke på å spille håndball. Hele byen er opptatt av hvordan vi gjør det med håndballen, det er liksom det som skjer i byen her. I forrige sesong hadde vi vel et snitt på rett i underkant av 3000 tilskuere pr. kamp, og det er ikke så ille det når det kun bor 7000 i byen og 13000 i hele kommunen, smiler Robin.

-Betyr det at det blir mye håndballprat når du beveger deg rundt i byen?

-Jeg gleder meg ikke akkurat til å gå i butikken for å handle frokost dagen etter et tap. Vi får litt spørsmål og kommentarer kan du si, men det er jo jævlig kult når det går bra da, smiler Robin.

-Vi savner Bjarte

Enn så lenge er ikke Robin Haug den meste kjente norske håndballspilleren i Skjern. Landslagsspiller Eivind Tangen og ikke minst landslagskaptein Bjarte Myrhol har pr. idag større håndballnavn, det kan vi slå fast uten å fornærme noen. Veteranen, Bjarte Myrhol, har som kjent slitt en del med skader, og han er savnet.

-Bjarte driver og trener seg opp igjen etter skade, og det er klart vi savner han. Han er viktig for oss, ikke bare som spiller. Selve personen og kapteinen, Bjarte Myrhol, er viktig for hele klubben. Men det er ikke det at han er borte som er årsaken til at vi har hatt en down-periode nå. Vi har et lag som er mer enn bra nok til å gjøre det bedre enn vi har gjort i det siste.

-Selv om du hadde et år i Sverige på baken før du kom til Skjern, og sånn sett var vant med å klare deg selv borte fra det vante og trygge hjemme i Norge, var det vel en fordel å ha rutinerte gutter som Bjarte og Eivind rundt deg?

-Det er klart det var, og veldig fint å ha de her. Jeg hadde alltid noen jeg kunne lære av og stille spørsmål til om det var noe, både på og utenfor banen. Det var til stor hjelp, spesielt i starten da jeg kom hit.

-Jeg vil inn på landslaget og spille en stor rolle der

Robin er bare 22 år, og håndballkeepere bruker å være på sitt aller beste i langt høyere alder enn det. Kontrakten hans med Skjern er på tre år, og han vil fortsatt kun være 24 år gammel når den går ut. Hva er planen videre?

-Jeg har ingen konkret plan som strekker seg lenger enn kontrakten jeg har her med Skjern. Jeg vil bare utvikle meg og prestere bedre selv. Da får tiden vise hva som skjer videre. Planen er å spille håndball så lenge kroppen tillater at jeg holder på med det, forteller Robin

-Du var en del av landslagstroppen til Christian Berge nå sist, men ble utelatt til selve kamptroppen. Er landslaget en den av fremtidsplanene dine?

-Helt klart. Jeg har som mål å spille meg inn på landslaget og få en stor rolle i laget. Jeg vet at det kan ta tid, og at det er gode målvakter jeg kjemper imot. Men det er et klart mål og noe jeg skal jobbe hardt for å klare, slår Haug energisk fast.

-Du skal spille til kroppen ikke har mere å gi, noe vi håper og tror er mange år til. Men har du lagt noen planer for livet etter håndballen? Hva skal du bli når du blir stor?

-Det har jeg dessverre ikke noe klart svar på. Jeg har vel et håp om at det skal være noe innen håndball og at det skal være bruk for den kunnskapen jeg opp opparbeider meg som spiller på høyt nivå. Neste sesong er planen å studere, men jeg kaster meg ikke inn i et studie før jeg vet at det er noe jeg vil og er skikkelig motivert for å jobbe med. Når jeg gjør noe skal det være 100 %, og da må jeg vite at dette er noe jeg virkelig vil.

Matchvinner

Som jeg nevnte innledningsvis visste jeg lite om Robin Haug før jeg ringte han. Nå vet jeg litt mere. Han fremstår ihvertfall ikke som innesluttet og sjenert, men heller ikke som veldig åpen og pratsom. Men han fremstår som en gjennomført trivelig type, som er målbevisst og veldig dedikert til det han driver med. Når du tar de valgene han har tatt i ung alder og gått for det usikre fremfor det sikre, så har du bevist for omverdenen at du vil noe. Robin vil opp og frem. Han er ikke redd for å si det høyt, samtidig som han er veldig klar over at det må gjøres en skikkelig jobb for å klare det.

Sist fredag, to dager etter at vi hadde vår prat, spilte Robin og hans Skjern seriekamp mot Mors-Thy, med Sander Øverjordet på laget, hjemme i Skjern Bank Arena. Da ble tapsrekka til Skjern brutt. Det ble en svært tøff kamp, men til slutt kunne Robin og hjemmelaget juble for seier 24-23. Og hvem tror du var matchvinneren? Ja du gjettet riktig, det ble unggutten fra Lier. Med to sekunder igjen på klokka reddet Robin det siste skuddet i kampen, og brått ble det mye hyggeligere å gjøre lørdagshandelen i håndballgale Skjern.

Det kommer til å bli mange hyggelige dagen-derpå handleturer for Robin i fremtiden. Om det er i Skjern eller et annet sted i håndballverdenen, det vil bare tiden vise.