«Den lange veien til suksess» – Norsk Topphåndball

«Den lange veien til suksess»

Fra tidlig alder er det lett å peke finger på hvem som kommer til å nå langt- og de som kommer til å falle igjennom. Vi ser det gang på gang i alle ulike idretter at såkalte «barnestjerner» blir omtalt i medier og i tribunepraten.

Men ikke alle har den tittelen hengende over seg. Dette er spillere som kanskje ikke har det samme fysiske utgangspunktet, eller de samme tekniske finessene som sine medspillere. De har derimot et brennende ønske om å bli best og har det viktigste en utøver kan ha. Treningstalent.

En spiller som ikke fikk voldsomt mye oppmerksomhet i sine yngre dager som håndballspiller, var Bækkelagets linjespiller Aksel Strupstad. Han startet sin håndballkarriere med barnehåndball på Bjørndal, før han senere tok turen videre til Bækkelagets svært lovende 97-årgang. På det laget spilte blant annet Flensburg-proff, Magnus Abelvik Rød og Bækkelagets Fredrik Løvberg. Begge spillerne spilte flere juniorlandskamper med flagget på brystet. Det gjorde ikke Aksel.

Hva Aksel har oppnådd senere i sin håndballkarriere skal jeg komme tilbake til senere i artikkelen. Først tok jeg en prat med Aksels trener på den tiden, Tom Fokstuen (Tidligere Skrim-Kongsberg hovedtrener).

Du hadde ansvaret for Aksel i hans tidlige år som håndballspiller. Hvordan vil du beskrive Strupstad fra den tiden?

-Aksel er en spiller som viser at det du legger ned i trening betaler seg i lengden og som mange unge utøvere bør lære av. Aksel var som ung en flerposisjonsspiller helt frem til 15 års alder, og han leverte på alle posisjoner). Aksel grep alltid sjansen når han fikk den, forteller Fokstuen

Han beskriver hvordan det var tøff kamp om plassene, ettersom at BSK-G97 hadde mange gode spillere. Den kampen var nok med på å forme Strupstad til en av Rema1000-ligaens mest spennende linjespillere.

-Aksel har hele tiden trodd på seg selv og jeg kan huske en samtale vi hadde når han var 14 år gammel hvor han allerede da hadde bestemt seg for å bli proff.

-Men hvor langt tror du at han kan nå?

-Jeg tror Aksel innen 2 sesonger kan være på vi ut til Europa (kanskje via Danmark først). Det er ingen snarvei til suksess kun knallhard jobbing. Aksel er en spiller som alltid legger ned det som kreves for å få jobben gjort og er beviset på at trening og øvelse gjør en til mester til slutt, avslutter Tom Fokstuen.

Det er alltid interresant å høre hva tidligere-trenere og medspillere tenkte om Strupstad på den tiden. Noe som gir en større forståelse for den lange og ikke minst lite glamorøse veien til suksess, er Aksel sin tanker selv. Jeg tok en prat med Aksel og stilte spørsmål om hva som har gjort at han er der han er i dag.

-Dette har vært viktigst

Aksel startet sin håndballkarriere i Bjørndal, før han valgte å bytte til Bækkelaget i 2010. Der ble han en del av landets beste 97-årgang. Der ble Magnus Abelvik Rød, Vetle Basma, Mathias Gjerstrøm og Fredrik Løvberg ansett som de beste. De håvet inn trofeer i sin tid, og gjorde veien til spilletid lengre.

-Det var jo veldig gøy å være på et lag med mange gode spillere som sammen vant mange kamper og turneringer. Men det gjorde det vanskeligere å få spille for oss andre. Det førte jo til at det har blitt mange minutter på benken.

«Jeg har vært tålmodig og grepet sjansen.»

Aksel Strupstad

Men, jeg har vært tålmodig og grepet sjansen når jeg har fått muligheten. De fire viste hvor listen lå for å bli best og det var en kjempefordel å få trene med dem hver dag i flere år, fortsetter Aksel.


Jeg måtte spørre Aksel om hvem han anså som det beste spilleren fra den tiden. Mange vil bli overrasket over svaret han ga.

-Om man ser på de navnene over så tenker man fort at det må være Magnus siden han nå er i Flensburg og på landslaget, men på den tiden var det Mathias som var den klart beste. Han var fintesterk, sterk, godt skudd og hadde et bra overblikk.

Gjerstrøm ble tatt ut på både landslagsamling i håndball og fotball som 15-åring. Han valgte senere å satse på fotballen, og ble senere hentet av Strømsgodset.

-Uten han hadde jeg nok ikke begynt med håndball

For at man skal havne på et høyt nivå innenfor idrett er man avhengig av å ha gode støttespillere. De har Aksel hatt mange av.

-De viktigste personene må jo bli mamma og pappa, som alltid har støttet meg, kjørt meg til og fra trening og vært med hele veien dit jeg er i dag.

-Den første personen for meg håndballmessig var Morten Torgersen, det var han som startet laget på Bjørndal og var trener og hjelpe trener alle årene mine på Bjørndal. Uten han hadde nok ikke jeg begynt med håndball.

-I BSK har Henrik Finstad Mikkelsen vært viktig, selv om jeg kun hadde han kun en sesong. Det var han som ga meg muligheten og ga meg ansvar på banen selv om det var på høyreback, når Magnus og Fredrik hadde gått opp på jr. og Mathias hadde valgt fotball.

«Han har hatt full tiltro til meg hele veien»

Aksel Strupstad om Tom-Eirik Skarpsno

-Var så heldig å få Jørgen Laug som trener på juniornivå. Han ga meg enda mer ansvar og satte meg på linja i Lerøyserien. Han ville ha meg på banen når vi skulle spille de tøffeste kampene og vi fikk med noen fra A-laget. Så det er gledelig at han kommer tilbake til BSK som hovedtrener til høsten.

Etter å ha gradvis gått rekkene i Bækkelagets system og lagt de de ekstra timene, ble Aksel flyttet opp på A-laget til de gulkledde. Der hadde han Jan «Proppen» Karlson som trener. Deretter kom mannen som løftet nivået hans enda et hakk.

-Til slutt vil jeg dra frem Tom-Eirik Skarpsno som har hatt full tiltro til meg siden han kom til BSK, selv om han var usikker på hvordan jeg skulle takle nivået etter at Kristian Rammel dro.

Som så mange ganger før, grep Aksel muligheten med begge hender. Han satte 78 scoringer denne sesongen og ble i desember kronet med en plass på «månedens-lag». Han er nå en kandidat til å bli årets linjespiller i Rema1000-ligaen.

Men hva er det som har fått en slik «underdog» til å havne i den posisjonen?

-Det som har fått meg dit jeg er i dag er at jeg har hatt det gøy mens jeg har spilt. Alle de timene jeg har lagt ned med harde treninger, samt at jeg har vært tålmodig og heldig. Og de daglige treningene på BSK g97 var ofte tøffere enn mange kamper.


-Hva er ditt råd til unge spillere som kanskje ikke blir sett på som de beste spillerne i sin årgang, og som var i din situasjon?

-Mitt råd til unge spillere i dag er å ha det gøy og fortsett å trene. Det er veldig få som er som Sagosen og Magnus Rød som er «super-talenter», det er en del av oss som er «late bloomers» også.

Uten tillit, hvordan skape selvtillit?

Man kan tenke seg at opp igjennom årene, så er det ikke Aksel foreldre på tribunen har pratet mest om. En fyr som er beskrevet som en stille og ikke den som tar størst plass. Ikke den som har vært på flest samlinger, ikke den som har stilt seg fremst i køen. Men han har jobbet hardere enn mange andre.

Derfor er det viktig for de som har rollen som trener, evner å også se de som ikke skaper mest oppmerksomhet som yngre. Oppgaven å skape et miljø hvor man kan ha glede med idretten sin, og styrke motivasjon deres gjennom tillit. Uansett om man er en «late bloomer» eller «barnestjerne».

Det finnes mange veier til suksess. Aksel sin vei har vært lang og lite glamorøs.

Ikke bli overrasket om dere ser han spille med flagget på brystet om noen år. Hardt arbeid slår talent. Hver gang.