Daniella Holm:  – Sånn håndballglede er det lenge siden jeg har kjent på!

Daniella Holm var i gledesrus i Drammenshallen da Fjellhammer avgjorde en tett batalje mot Glassverket i sluttsekundene sist helg.  Hun har ikke følt på spilletid siden hun var i Lerøyalder.  I Fjellhammer blir hun satset på og viste seg tilliten verdig i søndagens 1. divisjonsoppgjør.

–  Den type tillit jeg har nå har jeg ikke hatt siden jeg spilte Lerøy.  Så det er selvfølgelig noe helt annet nå enn det jeg har opplevd de siste årene, sprudler Daniella Holm (21). 

– Med mer ansvar blir det sterkere følelser begge veier, forklarer hun.  – Når jeg er skuffet så blir jeg enda mer skuffet enn tidligere, men når det er gøy så er det sykt mye morsommere egentlig.  Å dra i land den seieren som vi gjorde i Drammenshallen på søndag, det er lenge siden jeg har kjent på en sånn håndballglede fordi nå var jeg med på å bidra så vi tok to poeng. 

Og Daniella fortsetter:

– Men selv om det er gøy, så føler jeg at det er mye nerver og jeg kjenner mye på det.  Jeg har vært vant med de siste sesongene å komme innpå når prestasjonen min ikke har noe å si.  Enten kom jeg på når vi ledet eller lå under masse.  Mens jeg nå starter kampen og skal jeg være med å dra lasset.  At det jeg faktisk presterer på banen har betydning. Så det gjør at det blir litt mer nerver i det, forklarer hun.

21-åringen har vært hele sin seniorkarriere i Rælingen/Romerike-systemet.  Foran denne sesongen valgte Daniella og gå en divisjon ned for å kunne kjempe om rollen som førstemålvakt i Fjellhammer.

– Det har ikke vært så mye spilletid og det kom det heller ikke til å bli noen særlig mulighet for denne sesongen.  Så da jeg stod i den situasjonen var den beste løsningen for utviklingen min å gå en divisjon ned. 

– Etter en samtale med målvaktsansvarlig Harald Gründel og trenerteamet i Fjellhammer fikk jeg troen på det de sa og troen på de som trenere.  Jeg kjente Harald fra før, så det hjalp veldig.  Og så kjenner jeg flere i Fjellhammer, blant annet Sisse Fahlberg, som jeg har spilt med i Rælingen tidligere.  Det gjorde det tryggere, så da ble det Fjellhammer, rett og slett, smiler hun.

I søndagens oppgjør mot Glassverket i Drammenshallen var det hjemmelaget som hadde initiativet i starten på kampen og ledet en periode med fem mål. 

– I starten var vi preget av nerver som gjorde at vi ble passive bakover.  Det fikk ganske store konsekvenser i og med at forsvarsspillet vårt baserer seg på at vi skal være offensive og ta litt mer kontroll, forteller Daniella.

– Fremover i banen var vi litt preget av nerver og kanskje preget av at første kamp ikke gikk som vi ønsket.  Og da skal man kanskje redde det litt og skyter på første beste sjanse.  Noe som også gjør det uforutsigbart for de andre på laget og som gjør at vi ikke får løpt retur.  Glassverket fikk straffet oss noen ganger der, jeg synes de var gode til å straffe oss på feilene våre

.
– De siste 30 minuttene er en jevn omgang preget av marginer hele veien.  Noe som gjør det selvfølgelig utrolig deilig når lobben til Hedvig Nøtsund Carlsen går i mål når det er ti sekunder igjen på tavla.  Sånn håndballglede er det lenge siden jeg har kjent på!  Det var gøy, sier målvakta begeistret.

Hvordan er du fornøyd med din egen innsats i kampen mot Glassverket?

– Det er jeg mest fornøyd med er at jeg klarte å ha lavere skuldre enn det jeg hadde i den første seriekampen.  Og når jeg har det så greier jeg å ha litt den bakkekontakten i mål som gjør at jeg klarer å plassere meg mer riktig og gir meg selv et bedre utgangspunkt for å stå bedre.  At jeg ikke knyter meg og blir redd for å gjøre feil. 

– I tillegg har jeg slitt med at jeg ofte henger meg opp i baller som går i mål.  Men at jeg nå klarte å legge det bak meg og klarte å ha fokus på neste skudd.

– Jeg er kritisk til meg selv og veldig god til å henge meg opp i hva jeg skulle tatt, og sånne ting.  Men jeg prøver å gi meg litt slakk i og med at det bare var andre serieomgang og vi dro seieren i land.  Så fornøyd med kampen, det må man være, humrer hun.

Daniella opplever at det er noe helt annet å dra lasset på et A-lag fremfor å spille på annetlaget i 2. divisjon.  De siste sesongene har hun følt at utviklingen har gått med museskritt fordi hun ikke har fått spilletid. 

– Forutsetningene for å utvikle meg som målvakt her i Fjellhammer er gode.  Her har jeg mulighet til å få spilletid og det er når man spiller man utvikler seg mest. 

– Jeg kjenner at jeg ikke hadde orket en sesong til i Romerike og sittet på benken der og ikke få være med å bidra. Det ga liten motivasjon til slutt. Da er det deilig å være med å dra lasset og ta en større rolle i et lag. 

Hvordan har du opplevd disse første månedene i ny klubb? 

– Det var vanskeligere enn jeg trodde å skulle komme inn i et nytt lag, innrømmer hun.  – Mest av alt fordi jeg er vant til trygge omgivelser i Romerike, der har alle sett meg, både på mitt aller beste og på mitt verste. 

– Nå skal jeg komme inn og levere.  Og da føler man på at man vil prestere for lagvenninner, prestere for trenerne som har hentet meg inn og har troa på meg.  Men mest av alt som ønsker man å prestere for seg selv. 

– Jeg føler at etter at jeg har sittet på benken i 3 år og nå er i Fjellhammer og faktisk skal bidra, da får man en reality check på hvilket nivå man holder.  Og det synes jeg faktisk har vært litt skummelt å kjenne på.  Men igjen så er det derav veldig mye morsommere når det lykkes, sier Daniella Holm avslutningsvis.