Camilla Herrem: – Det er alltid noe man kan bli bedre på, og det trigger meg.

Da Sola beholdt plassen i Rema1000-ligaen og ektemannen Steffen Stormo Stegavik ble ansatt som ny trener, falt brikkene på plass for Camilla Herrem (33).  Hun har signert ny 2-årskontrakt og er motivert for å ta nye steg som håndballspiller. 

Denne sesongen scoret Herrem 107 mål på 22 kamper.

– Jeg brukte mye tid på hva jeg ville gjøre angående neste sesong. Hadde tilbud fra flere utenlandske toppklubber, og noen i Norge. Jeg måtte bruke en del tid på det fordi alt var heller ikke i boks når det gjaldt Sola. Vi visste ikke hvem som skulle bli, hvem som skulle bli trener og så videre. Dette var svar jeg ville ha før jeg kunne bestemme meg ang fremtiden, forteller Camilla Herrem. 

– Hva var det som gjorde at du skrev under på ny kontrakt?

– Det største plusset med å bli er at jeg elsker å bo på Sola og spille her hjemme i Åsenhallen, mitt hjerte vil alltid være her.  Steffen ble trener, og da hjelper det ganske mye når det gjelder logistikken vi har i hverdagen. Jeg vet hvordan Steffen tenker som trener og som spiller så det var noe som selvfølgelig fristet.

– Alt i alt så handler det mye om utvikling og hvordan man har det generelt i livet som er viktig for meg. Jeg trives så godt her hjemme med venner og familie, pluss at jeg føler ikke at jeg blir en dårligere håndballspiller selv om jeg ikke spiller f.eks. europacup og Champions League. Det har jeg gjort i flere år nå, så jeg vet uansett hva som gjelder for å holde formen, og hvordan jeg må trene utenom for å være best mulig, både til klubb og selvfølgelig landslag, sier hun.

Landslagsambisjoner

Camilla Herrem er klar på at hun ikke hadde blitt med Sola videre om det ble spill i 1. divisjon neste sesong.  Hun har fortsatt landslagsambisjoner og det er ikke forenlig med spill en divisjon lavere.

– Det var nok for meg å spille det ene året i 1. divisjon, så hadde det blitt nedrykk så måtte jeg ha skiftet lag. Det er mest fordi jeg har de ambisjonene jeg har angående landslag. Det jeg liker best med å spille for akkurat Sola det er at vi må krige i hver eneste kamp, og hvert eneste poeng teller, det er slike kamper man utvikler seg, og det er alltid de kampene som er kjekkest å spille.  Da vi var i 1. divisjon så gikk vi ubeseiret gjennom hele serien, og da merker man at man savner de tette kampene. 

Fikk ny glød etter jul

Sola endte sesongen på 10. plass og kvalikplass, en kvalifisering det aldri ble noe av.  Sola fikk en trøblete innledning på sesongen med tap i de 8 første oppgjørene.  Camilla Herrem innrømmer at de opplevde en vanskelig sesong, men at det er vanskelig å forklare hvorfor spesielt høstsesongen ble så poengfattig.

– Jeg syns vi spiller noen riktig gode kamper, men så raknet det som regel de siste 15 minuttene. Vi fikk nok litt høye skuldre etter hvert tap og tenkte for mye på poeng enn å leve i kampen her og nå.

– Det jeg synes var veldig bra var måten vi spilte sammen på etter jul. Vi fikk en ny glød og kjempet mye mer gjennom 60 minutter i alle kampene. Det var også noen sure ettmålstap inni der som ble ganske avgjørende når det gjelder plassering på tabellen.

– Slik som det ble nå etter en kortere sesong så er jeg glad for at vi fortsatt spiller i Rema1000-ligaen neste sesong. Nå gjelder det bare å fortsette slik vi slapp etter jul, så får vi satse på at Steffen kan bidra til ganske mye når det kommer til selve spillet og hvordan vi skal opptre på banen. 

Tap etter tap

– Jeg har vel aldri opplevd det selv, men vi hadde jo en slik sesong i 2017/18. Vi lå på 5. plass før jul, så endte det med nedrykk og at vi tok 2 poeng etter jul. Da var det ekstremt vanskelig å sitte gravid på sidelinjen og ikke kunne bidra, sier Camilla. 

– Denne sesongen tenkte vi ekstremt mye på tabellen og begynte å stresse med det, og ikke var 100% fokusert på det vi skulle gjøre på banen. Vi ledet mange kamper, men når det kom til stykket så rotet vi det vekk de siste 15-20 minuttene. Som om vi var redde for å lede kampene. 

Hjalp å ha fokus på egne prestasjoner

– Vi kom oss ut av det når vi slapp ned skuldrene litt og tenkte mer på oss selv og hva vi skulle gjøre, enn å ha så veldig mye fokus på de vi skulle spille mot. At vi gav mer 100% på banen og kjempet oss gjennom hele kampen. Med en gang vi bare slappet litt mer av så synes jeg at man kunne se det gode Sola laget som jeg alltid har visst at vi var. 

– I denne perioden bidro jeg med det jeg kunne på banen og på trening. Vi måtte ikke overanalysere alt og alle, men fokusere på de tingene som vi kan gjøre noe med. Få litt ro i laget, og snakke litt med enkelte spillere som plutselig måtte ta en del ansvar i laget vårt. Jeg visste jo godt hva som bodde i oss, men nå gjaldt det bare å få det ut. Heldigvis så kom det etter jul, sier hun.

Sterk vårsesong

I vårsesongen var Sola som forvandlet i forhold til hvordan laget fremstod i høstsesongen og spilte tidvis fantastisk angrepshåndball.  Laget vant flere kamper og ledet både med 6 og 7 mål både mot topplagene Tertnes og Storhamar, men greide ikke å fullføre til seier.  Men laget fikk vist potensialet som ligger i spillergruppa.

– Det vi viste etter jul sier jo litt om hvordan vi kan spille, men det hjelper lite hvis det skal svinge veldig mye fra kamp til kamp. Bunnivået må opp noen hakk for å bli litt mer stabile. Mulighetene våre er absolutt lyse, men det blir uansett tøft neste år med 13 lag i serien. Jeg har troen på at det vi skal gjøre her i Sola de kommende årene blir meget bra, forteller Camilla Herrem.

– Mine forventninger for neste sesong blir vel litt det samme som det egentlig var i år, som var sluttspill. Men igjen, det handler om og være ett stabilt lag, og ett lag som aldri gir seg og kjemper hvert eneste sekund i 60 minutter.

Camilla Herrem vendte tilbake til Stavanger-traktene i 2017 etter spill for Byåsen, Baia Mare, Holstebro og Vardar.  Hun var da gravid med Theo og måtte se Sola-kampene fra tribunen.  Laget rykket ned til 1. divisjon og Camilla født på sommeren men hadde likevel målsetting om å være spilleklar allerede til seriestart.

– Det var veldig tøft, jeg hadde satt meg som mål å spille første kamp for sesongen som var slutten av august, og jeg fødte 7. juli. Jeg spilte kamp fire uker etter fødsel – oppi hodet mitt så trodde jeg jo at jeg var i kjempeform, men hadde nok ett stykke igjen når sesongen startet.

– Jeg synes at jeg har kommet sterkere tilbake både mentalt og fysisk. Er i god form, føler meg vel og er mer motivert enn noen gang.

Blir mindre logistikk-problemer neste sesong 

– Det har jo vært litt logistikk-problemer med tanke på at Steffen har spilt for Nærbø som er 35 minutter unna Sola, og jeg har trent fra kl. 17-19 hver dag. Da er vi jo så heldig som har familie rundt oss som hjelper, pluss vi har en barnevakt som er her 2-3 ganger i uken når vi er på trening. Nå blir det mye enklere når både Steffen og jeg har samme timeplan, men det betyr jo at vi også er borte de samme dagene. Så hjelp av familien blir det nok en del av neste år også, sier hun.

– Jeg føler uansett at jeg har tid til både håndball og Theo, og det er det som er det viktigste for meg. Theo er og vil alltid være min første prioritet uansett, understreker hun. – Heldigvis så elsker han og være i hallen, og er på hver eneste kamp, og noen treninger, så nå får han sett både mor og pappa sammen i Åsenhallen.

Camilla har store landslagsambisjoner og føler at hun i en alder av 33 år fortsatt er i utvikling som håndballspiller.  Hun synes håndball er skikkelig gøy og er motivert til å satse så lenge kroppen stiller på lag. 

– Jeg blir motivert av at man hele tiden utvikler seg uansett alder. Det er alltid noe man kan bli bedre på, og det er virkelig noe som trigger meg. Jeg vil jo bli best mulig, og det er mange områder som jeg kan utvikle meg på.

– Utviklingsmål, delmål og hovedmål er alltid noe jeg setter meg før sesongen starter, både når det kommer til klubb og landslag. Det er alltid viktig å sette seg slike mål, både langsiktige og kortsiktige. Det kan være alt fra at kanten min aldri skal få en ren helkontra, til at hovedmålet kan være ett mesterskap, og da med mange delmål mellom der. Både på banen og utenfor, avslutter en fortsatt sulten Camilla Herrem.