Byåsen har reist seg
6. mars 2020
Byåsen har reist seg etter at 11 landslagsaktuelle spillere har gått til andre klubber de siste sesongene. Selv ikke langtidsskade på Ida Alstad og fristilling av spillere i desember har preget årets utgave av Byåsen. Trondheimsklubben er tilbake i toppen i norsk håndball med unge talenter krydret med noen veteraner.
Disse spillerne har forlatt Byåsen de seneste sesongene: Emilie Hegh Arntzen, Silje Waade, Kristin Venn, Hanna Yttereng, Moa Høgdahl, Maria Hjertner, Marit Røsberg Jakobsen, Tonje Lerstad, Andrea Austmo Pedersen, Maren Aardahl og Tuva Ulsaker Høve .
I årets utgave av Trondheimsklubben har andre tatt rollene til de som har forlatt klubben. Marie Rokkones Hansen, Julie Bøe Jacobsen, Anna Bjørke Kallestad og Caroline Aar Jakobsen er eksempler på spillere som har tatt store steg. Og så har Byåsen Annick Lipman og Teodora Tomac som bidrar med sin erfaring inn mot en ung spillergruppe.
Da hovedtrener Atle Oliver Johansen tok over ansvaret midtveis i forrige sesong var førsteprioritet å få spilleglede og selvtillit i spillergruppa. Og gi hver spiller sin rolle i laget.
– Man må forstå at vi er en klubb, et lag og en gruppe, i de ulike rollene har man ulikt ansvar og ikke alle kan få det som de vil bestandig. Det er laget et slagord om at «Klubben er størst», og det synes jeg rettleder. I det store bildet ser man at det er riktig, sier Atle Oliver Johansen.
– Damelandslaget har historisk alltid vært gode i forsvar og løpt i kontra. Det er et element vi har tatt med oss, vi ønsker å utvikle landslagsspillere og da er tempo noe man må ha med seg. Samtidig er det hvilke spillere og hvilke spillertyper vi har tilgjengelig til enhver tid som legger premissene på spillestil.
– Vi har jenter som tør å prøve og som tør å ta ansvar. Da er mye gjort.
Atle Oliver Johansen.
Hva har Byåsen vært gode på denne sesongen som har gjort at dere står med en bronsemedalje en serierunde før slutt?
– Vi har vært stabile og har vært kollektivt ganske flinke i hele år, forklarer treneren. – Vi har jenter som tør å prøve og som tør å ta ansvar. Da er mye gjort. Når vi gjør et spillerbytte vet vi at den som kommer inn, den tør. Jeg synes vi har vært offensive.
– Det ligger en trygghet i bånn på hvordan vi gjør saker og ting. Vi vil at spillerne skal tørre, det er lov å feile en gang. Og så er det trenerteamets oppgave enten å rettlede eller gjøre noen endringer om det er for mye eller for lite som skjer.
Byåsen har altså mistet nesten et dusin spillere som alle er på eller har vært innom landslaget de siste sesongene. Hvordan har klubben klart å reise seg så fort og kan prestere så godt at det blir pallplass allerede i år?
– Jeg tror det handler om kultur i forhold til trening. Jeg tror vi er blant de lagene som trener mest i landet, og at vi tidvis kanskje også jobber hardest også. Vi er flinke til å tilpasse for hver enkelt utøver samtidig som vi har en kollektiv tankegang. Det er gode individuelle styrkeplaner, registrering av totalbelastning, det er teknisk utvikling og så prøver vi å gjøre alt i en lagmessig kontekst så vi kan sy dette i sammen til å bli en helhet.
– Jeg er veldig stolt av jobben hele klubben har gjort i år. Jeg er stolt både på egne vegne og på alle som har gjort en glimrende jobb gjennom hele sesongen, sier hovedtrener i Byåsen Atle Oliver Johansen.
Teodora Tomac (31) er småbarnsmor og toppidrettsutøver. Hun elsker fortsatt å spille håndball og er stolt av måten Byåsen har reist seg etter alle problemene klubben har opplevd.
– Det var kjempestort med bronse! Vi har
hatt et par år hvor vi ikke har hatt de resultatene som Byåsen er kjent for å
ha. Nå er vi tilbake på pallen og det
føles som en plass hvor vi har lyst til å være.
Nå får vi kontinuitet med de spillerne vi har og kan bygge videre inn mot
neste sesong. Målet vårt var en
fjerdeplass, at vi tok bronse var en ekstra bonus, sier Teodora Tomac.
– Jeg trives veldig godt, jeg tenker i grunn veldig lite på alderen – både jeg og Annick Lipman er oss selv. Samtidig som vi har litt erfaring fra tidligere og kan gi litt trygghet og balansere nervene når vi er i situasjoner de andre ikke har vært i før.
I desember kom den nedslående nyheten om at Ida Alstad hadde røket korsbåndet. Hvordan opplevde laget dette?
– En skade er alltid uheldig for et lag, og spesielt når det er en spiller som har en stor rolle i laget. Ida hadde en stor rolle i forsvar og var på en måte limet der. Men var også viktig angrepsmessig selvfølgelig. Hun var forsvarssjefen som vi mistet og som vi måtte bruke mye tid på i etterkant å få øvd inn, og det kommer ikke over natta. Men samtidig så er det noen nye spillere som får muligheten og vokser i rollen, det handler om tålmodighet at de skal få lov til å feile. Ida var et stort tap, men samtidig er alt mulig om man står på. Det føler jeg vi har vist nå, sier Tomac.
Teodora forteller at årets utgave av Byåsen har et godt tempo i spillet og møter godt forberedt til alle kamper. – Vi har spilt fin håndball med fine aksjoner og og ikke minst har vi et godt målvaktsspill i Annick Lipman. Hun har hatt en utrolig høy redningsprosent og har vært en stor bidragsyter for at vi er der vi er. Det hjelper å ha en målvakt som tar det lille ekstra, og der har hun vært en soleklar ener.
– Jeg synes spillerne våre har utviklet seg mye siden i fjor. Vi har fått lov til å feile og får tillit. Det er veldig viktig for å få selvtillit.
– Byåsen er kjent for å ha en god treningskultur, vi har jobbet hardt. Det er en samvittighetsfull gjeng som ikke sluntrer unna og som gir det lille ekstra. Jeg tror vi skal lete langt etter denne treningsviljen hos andre lag, sier hun.
Trenerteamet Atle Oliver Johansen og Frode Bjerkan skal også ha skryt, sier Teodora Tomac. – De har spikret sammen en gjeng som passer godt i sammen både sportslig og sosialt. De er bra forberedt til trening/kamp og har jobbet mye med hver enkelt spiller og med rollefordelinger. De har tydeliggjort hva hver enkelt er god på så vi kan få det beste ut av hver spiller i hver kamp. Det er veldig artig at Atle og Frode har lykkes. De har fått ut mye av potensialet i gruppa, og det er kanskje litt overraskende for andre at vi havnet på tredjeplass.
