Bård Norheim vil ikke tenke på hvor mange timer han er i hallen: – Man merker at det bobler

Bård Norheim er trener for flere yngre lag, men også en sentral skikkelse i heiagjengen til REMA 1000-liga laget Fana, med navn FORZAfansen. Han har vært frivillig i håndballen i nesten 10 år, men tenker ikke på hvor mange timer han bruker i hallen. 

De aller fleste spillerne på et REMA 1000-ligalag har spilt håndball siden de var små. Det er noen, både foreldre og ikke foreldre, som bruker time på time i hallen for å dyrke gode håndballspillere. 

Det er også noen som heier ekstra høyt i hallen når REMA 1000-ligalag spiller kamper. Noen som drar i gang heiaropene og får alle i hallen til å hive seg på. 

Dette er den femte, i en rekke artikler om ryggraden i Norsk håndball.

I dag handler det om Bård Norheim som jobber frivillig for Fana håndball. Han er trener for flere barne- og ungdomslag i klubben, men er også en av personene som har dratt i gang Fanas supportergjeng, med navn Forza-fansen. 

I samarbeid meg:

Veien til håndballen

– Jeg tror nok det var litt tilfeldig at jeg havnet i håndballen, sier Bård. 

Hans far var nemlig speiderleder. Bård har vært frivillig i andre sammenhenger også, blant annet som voksenleder og dirigent i «ten sing». – Det å bidra som  frivillig er en viktig verdi i livet mitt. 

Men Bård har også spilt håndball store deler av barne- og ungdomstiden, og noe i voksen alder. Og da barna hans da valgte håndball, var det helt naturlig for han å bidra som trener.

Gjøre mer enn det man må

Bård liker å jobbe frivillig og være med i det fellesskapet et lag byr på. – Det er utrolig morsomt å være en del av et lag, og det gir meg veldig mye å kunne jobbe så nært med ungdom, sier Bård.
Han trekker frem det at «folk gjør mer enn de må», som det viktigste kjennetegnet på en god frivillighetsskultur. 

– Man kan ikke tvinge folk til å bidra frivillig, du må skape en attraktiv og tiltrekkende frivillighetskultur der folk får lyst til å være med. Det må «lukte godt» i hallen – av mennesker som vil noe sammen, og som vil løfte i flokk, sier han.

– Det er fantastisk hvis folk kan merke at det bobler og syder av engasjement og hengivenhet for noe som er større enn det hver enkelt bidrar med, legger han til. 

FORZA-fansen

REMA 1000-ligalaget Fana har de siste årene fått en supporter-gjeng som kaller seg for FORZA-fansen. Kjernen i denne heiagjengen består av klubbens gutter 04-, 05- og 06lag, men flere av klubbens yngre lag er på vei inn. Her er Bård forsanger, men er også personen som har rekruttert folk inn i gjengen. 

– Også dette handler om å gjøre mer enn man må, sier han. 

– Det er ingen som kan tvinge noen til å heie, men det er så mye gøyere når noen tør å ta skikkelig i. Det smitter, og nå er vi på vei til å skape en skikkeleig supporterkultur i Fana, forteller han. 

– Det handler om å «bjuda på» og prøve å skape noen ekstraordinære og ekstatiske øyeblikk. Noe som løfter deg litt ut av det hverdagslige.

Tenker ikke på antall timer

Hvor mange timer bruker du i hallen i løpet av en uke?

– Oi, nei, det vet jeg ikke. Jeg tenker ikke noe på det heller. Jeg kunne jo sikkert regnet det ut, men det er ikke noe poeng, smiler han.

– Det er ikke der motivasjonen ligger. Det gir meg veldig mye å være med – også fordi vi har så godt fellesskap oss trenere i mellom, fortsetter han. 

– Mitt beste minne er det som skjer i morgen 

– Jeg er en person som ser mye fremover, så jeg tror ikke mitt beste minne har skjedd enda, sier han. 

– Eller, det er gjerne det som skjedde i går, eller det som skjer i morgen, legger han til.

 Han forteller at han ikke har problemer med å se tilbake på ting og glede seg over det, men at han hele tiden vil se fremover. 

– Men det fineste jeg opplever må nok være når jeg ser at spillerne mine virkelig stiller opp for hverandre. Både på banen og utenfor banen, forteller han.

– Når du vet at det er noen som er villig å ofre seg for den som står ved siden av, om det er i duellspill på banen eller når livet blir tøft utenfor banen, det gjør inntrykk, sier treneren.

Han deler trenerjobben opp i to deler: – Den ene delen kan man måle i utvikling og resultater. Altså utvikling av mestring og håndballglede, og etter hvert utvikling av håndballferdigheter og hvor mye man vinner og slikt. Men det er også en annen helt avgjørende del av trenerjobben, sier han

Denne delen mener Bård er mye vanskeligere å måle. Her ser man kanskje ikke resultatene før om 10-20 år, men han mener dette er en viktig del av jobben.

– Det handler om hvordan tiden på et håndball-lag kan bidra til å utvikle mennesker som blir trygge på seg selv, som stiller opp for andre som trenger det og som tør å ta en kamp, ta ansvar, når det kreves, avslutter han. 

I samarbeid meg: