Bækkelagets Trym Korperud Johnsen (21): -Jeg er en all-rounder og en liten klovn
I skrivende stund ligger Bækkelaget på 3. plass i Rema 1000-ligaen, og sammen med Fjellhammer er det kanskje det laget som har vært den største positive overraskelsen, ihvertfall for undertegnede, så langt denne sesongen. Som vanlig troner lagets store spiller, Emil Midtbø Sundal, på scoringstoppen, og holder han seg skadefri blir han nok toppscorer i vår øverste liga denne sesongen også. Men Bækkelaget er mye mer enn bare Emil. Laget består av en rekke talentfulle unggutter, og nå skal vi bli litt bedre kjent med en av dem. Jeg har tatt en prat med 21-år gamle Trym Korperud Johnsen.
En sterk sesongstart
Trym Korperud Johnsen kom til Bækkelaget fra naboklubben Nordstrand, som 16-åring, og sin unge alder til tross har han etter hvert opparbeidet seg en viss rutine som spiller i vår aller øverste divisjon. Sesongstarten har vært god for Bækkelaget og for Trym. Så langt står laget med fire seiere, en uavgjort og to tap. Trym har gjort 32 mål på sesongens sju første kamper, og han mangler bare seks nettkjenninger for å nå det antallet han hadde i hele fjorårssesongen.
-Det er kanskje en liten overraskelse at vi ligger der vi ligger akkurat nå, men det er jevnt og alle lag har ikke like mange kamper. Både vi og jeg har fått en ganske god start på sesongen, selv om det har vært litt ujevn kvalitet på noen av kampene vi har spilt, forklarer Trym og legger til
-Vi har vel satt oss som mål om å være et lag på den øvre halvdelen av tabellen. Det føler jeg vi er i rute til å kunne klare, men nesten alle kamper er jevne så det nytter ikke å slippe seg ned å tro at alt går av seg selv.
Til Bækkelaget som 16-åring
Da Trym kom til Bækkelaget som 16-åring ble han for første gang kjent med dagens trener på A-laget, trønderen Jørgen Laug.
-Det var Jørgen som var trener for oss juniorene den gangen, og han er en jeg trives godt med. Han er en god trener og en som kommer med gode og konstruktive innspill. Han er både motivert selv og flink til å motivere oss spillere. Jørgen vil mye, og det er noe jeg liker. Jeg er nok litt sånn jeg også, slår Trym fast
Jørgen Laug, som kom til Bækkelaget fra Charlottenlund foran denne sesongen, husker også Trym som 16-åring i Bækkelagsdrakta.
-Jeg så tidlig potensialet i Trym, og han kom ganske fort inn i 98-gruppa vår, selv om han er 99-modell. Men noen barnestjerne var han ikke. Han var ikke på noen u-landslag, og han er en spiller som har måttet jobbe hardt og tålmodig over tid for å komme dit han er i dag. Men han har alltid vært veldig dedikert og besitter en iboende drive og et stort ønske om å bli bedre. Jeg husker at han var en av ganske få spillere som førte treningsdagbok, ikke bare etter de fysiske øktene, men også etter de rene håndballøktene, forteller Jørgen Laug.
ANNONSE
Kom ikke inn på Wang
Da Trym gikk til Bækkelaget var planen og drømmen og kombinere håndballen med skolegang gå på toppidrettslinja på Wang. Trenerne på Wang var blant andre, Jan «Proppen» Karlsson og Tom-Eirik «TES» Skarpsno. Og de to karene, «Proppen» og «TES», var også trenere i Bækkelaget.
-Jeg kom ikke inn på Wang. Det var en stor drøm for meg å gå der, og det var naturligvis tungt da det ikke gikk som jeg håpet. Men når jeg tenker på det nå i ettertid så tror jeg det alt i alt gjorde meg godt. I stede gikk jeg på håndball-linja på Otto Treider og utviklet meg bra som både håndballspiller og menneske. Da jeg kom inn på A-laget til Bækkelaget føltes det som en liten personlig seier, og det var deilig å vise «Proppen» og «TES» at jeg var blitt god nok, selv om jeg ikke gikk den veien jeg aller helst ønsket å gå.
I dag jobber Trym på en barneskole, og han tar opp noen fag, ved siden av å være håndballspiller i Bækkelaget, men han går med planer om ta mere utdanning.
-Målet er å studere ved siden av håndballen. Det finnes mange valgmuligheter, og det blir nok et form for deltidsstudie. Jeg skal være ærlig å si at jeg ikke er veldig skoleflink. De tyngste teoretiske fagene er kanskje ikke noe for meg, men jeg håper å kunne studere et idrettsfag. Det tror jeg absolutt er noe jeg kunne trives med.
Fra en håndballfamilie
Tryms far, Erik Johnsen, var en ganske god håndballspiller for Ski, Langhus og Fredensborg/Ski, og undertegnede, som var en uhyre slapp målvakt for Siggerud, opplevde hyppige nedturer i møte med Pappa-Johnsen. Er det han som fikk Trym til å begynne med håndball?
-Pappa har alltid vært et forbilde og han har betydd mye for med som håndballspiller. Han er like motivert som meg, og er flink til å gi tilbakemeldinger, selv om det ikke bare er positivt det han kommer med. Han ser mye håndball og kan ganske mye. Han påstår selv at han var en veldig god spiller….
-Joda, han var ganske god, men han fikk alltid veldig god hjelp av dommerne, det må du forresten huske å minne han på, avbryter jeg, før han fortsetter.
-Jeg begynte å spille på håndballskolen i Nordstrand da jeg var veldig liten, og vi var fire kompiser som hang sammen i hallen. Men jeg spilte fotball også. Ronaldo som var den store helten da jeg gikk på barneskolen, forklarer Trym.
Pappa Erik var som nevnt en bra håndballspiller, og Tryms mamma Jøril Korperud Johnsen var en god svømmer. Hvorfor håndballhallen vant kampen mot svømmehallen vet vi ikke, men det er ihvertfall blitt håndball på Trym og søsknene Vetle og Dina.
-Vetle er to år yngre enn meg, og han trener også med A-laget til Bækkelaget innimellom. Jeg vil si at han har et større talent enn meg, men han var uheldig og tok korsbåndet for et par sesonger siden og har nok vært litt hemmet av det. Men han er i gang, og tidligere i år var han med på noen treningskamper for A-laget. Vi var til og med på banen samtidig. Det ville vært drøm å få spille en skikkelig A-kamp for Bækkelaget sammen med Vetle, og det tror jeg skal kunne være mulig. Han er like ambisiøs og dedikert som meg, og han vil dette like mye som det jeg gjør. Men han er nok litt annerledes enn meg som type. Vetle er litt mere beskjeden og tilbaketrukket, og han kan nok jobbe litt med å bli litt tøffere, forklarer Trym og tillegger
-Jeg er heldig som har kunne trene sammen med han når vi er på hytta, på ferier eller i treningsrommet i kjelleren hjemme hos mamma og pappa. Vi presser og inspirerer hverandre så godt vi kan og det gir meg god motivasjon å trene sammen med han. Pappa skal forresten begynne å trene i trimrommet i kjelleren han også, men det har han sagt i tre år nå, gliser Trym
Men det er ikke bare Trym og Vetle som kaster ball i familien. Lillesøster, Dina, spiller for moderklubben til gutta, Nordstand.
-Dina spiller på 04-laget til Nordstrand, og hun går på Wang Toppidrett, som jeg ikke kom inn på. Hun har potensiale til å bli god, og så vil tiden vise hvor god hun kommer til å bli, forteller en stolt storebror.
Jeg vil tro det blir pratet litt håndball rundt middagsbordet hos «The Johnsens» når hele familien er samlet, men i det daglige blir det ikke alltid pratet håndball hjemme hos Trym
-Jeg er samboer med Celine. Hun studerer til å bli sykepleier og spiller ikke håndball. Men hun er positiv til det jeg holder på med og er en veldig god supporter. Det er litt deilig å kunne koble ut og ikke bare tenke og snakke håndball også, forklarer Trym.
Drømmer om utlandet
Trym er dedikert og ambisiøs med sin idrett, og som alle andre som driver med toppidrett har han satt seg mål.
-Jeg ønsker å bli så god som mulig og har selvfølgelig en drøm om å spille i utlandet. Alle spilleres drøm er å få spille i europeiske toppklubberm, som Kiel, PSG og Barcelona, og jeg jobber hardt hver eneste dag for å nå mine mål.
-Du har to år igjen av kontrakten med Bækkelaget. Er utlandet et naturlig steg etter at den kontrakten er over?
-Det kan det være, og det vil tiden vise. Men jeg vil ikke gå for tidlig heller. Jeg vil bli en av de bedre og viktige spillerne i Bækkelaget og i ligaen før jeg eventuelt drar ut, og er jeg det om to år er kanskje tiden moden for å reise ut. Men det er ingen nedtur om det skulle bli flere år i Norge heller. Det er inspirerende å spille her hjemme om dagen. Elverum gjør det fantastisk mot de aller beste i Europa, og vi vet at de ikke kjører over oss om vi spiller på vårt aller beste. Det er inspirerende å se at vi kan være med å kjempe mot de beste. Rema 1000-ligaen er en bra liga, og alle kamper er tøffe. Det er bra nivå på alle lag, og hele ligaen består, i stor grad, av unge og topp motiverte spillere, forklarer Trym.
All-rounder og en liten klovn
Som jeg skrev innledningsvis har Trym på sju kamper gjort omtrent like mange mål som han gjorde i hele fjorårssesongen. Og om vi ser vi bort i fra Emil Midtbø Sundals 13 scoringer fra sjumetersmerket er unge Johnsen kun sju mål bak Rema 1000-ligaens toppscorer, de siste fem sesongene. Men Trym Johnsen er som spillertype helt annerledes enn sin svært skuddvillige lagkamerat.
-Jeg er en nok en all-rounder på bakspillerplass, og kan spille både i midten og på venstresiden. Jeg har ingen ekstremferdigheter egentlig, men som håndballen har blitt tror jeg det er viktig å kunne beherske flere posisjoner, forteller Trym.
Trener Jørgen Laug er enig med sin elev.
-Trym har tatt store steg, men det skal også sies at han slet litt i fjor etter å ha fått skulderen ut av ledd. Han han har blitt flinkere til å gå på mål og ta avslutninger når sjansene byr seg, men han imponerer meg også oftere og oftere med herlige pasninger og et flott blikk for spillet, forklarer trener Laug.
-Hvor god kan Trym bli?
-Det er det ikke noe tak på. Om han jobber godt, er tålmodig og holder seg skadefri kan han nå veldig langt. Trym er flink til å evaluere seg selv, og han har forventninger på egne vegne som stemmer med virkeligheten. Det er et godt utgangspunkt for utvikling. Trym er målrettet og seriøs, men også en humørspreder og gladgutt, avslutter Laug.
Det siste kjenner Trym Johnsen seg igjen i.
-Som person blir jeg nok sett på som humørfylt, og jeg er nok en liten klovn. Jeg er seriøs og profesjonell når det kommer til selve håndballen, men utenfor banen forsøker jeg å skape litt humør. Det er viktig, og jeg håper og tror at min rolle på og utenfor banen er med på å gi de aller yngste i laget en form for trygghet og motivasjon. Jeg husker selv hvor kult og skummelt det var å komme på trening som en av de aller yngste.
-Takk for praten Trym, nå må du ikke glemme å minne gubben på at han alltid hadde dommeren med seg i gamle dager, ihvertfall når han møtte Siggerud.
-Det kan du ta helt med ro, det skal han få høre. Takk for praten, avslutter Trym Johnsen, en håndballspiller vi garantert kommer til å høre mye mere om og fra i sesongene som kommer.
Ny episode av TettPå Håndball ute nå!
