Andreas «Ankan» Ungesson; – fra spiller til trener

Han kom til klubben i 2013 og har vært en sterk og viktig bidragsyter i FyllingenBergen gjennom hele åtte sesonger. Andreas «Ankan» Ungesson legger nå skoene på hylla.

Ungesson har har hatt en flott karriere i gult og blått. Spesielt starten av perioden ble han hurtig en sentral og samlende figur i troppen. I flere perioder har han dessverre slitt med skader. Under NM-semifinalen mot Halden i 2016 var han for fullt tilbake etter et lengre avbrekk. I den kampen røk han korsbåndet for andre gang i karrieren og måtte igjen tåle et langt opphold på sidelinjen. Han jobbet seg tilbake og de siste sesongene kjenner vi han best igjen som en oppofrende og fryktet forsvarsspiller.

Parallelt med sin aktive karriere har han også vært involvert som trener på yngre siden. Han fulgte lenge vår 98-årgang som seinere endte opp med medalje i Lerøyserien. Nå skal han satse enda mer på trenerkarrieren og heldigvis gjør han det i vårt samarbeid med Fyllingen Håndball. Han får ansvaret med å løfte de unge talentene videre og forhåpentligvis kanskje ta klubben opp til 1. divisjon på sikt.

Ungesson ser med glede tilbake på sitt opphold i Bergen.

– I Sävehof var jeg med på å vinne det meste i svensk håndball. Deretter dro jeg til Aranäs som da var et nyopprykket lag. Der hadde jeg en større rolle i klubben, men fikk oppleve at det var vanskeligere å vinne hver gang. Samtidig var det en erfaring som var utrolig spennende.
I 2013 da jeg signerte en to årsavtale med FyllingenBergen tenkte jeg at det var en spennende utfordring hvor laget hadde høye målsetninger. Samtidig var den ung gruppe med mange «lovende navn». Blant annet Reinkind, Tangen og Bjørnsen. I gruppen var det også en litt eldre kar, den tidligere lagkameraten Joachim Stenqvist var allerede i troppen.
I dialog med han var det ikke tvil om at jeg skulle ta sjansen på å reise til Bergen.

Hvis du skal se tilbake på de 8 årene hva er det du vil trekke frem?

– Kun et halvt år inn i kontrakten fikk jeg oppleve NM-Finale mot Bækkelaget som endte i seier. NM var noe helt unikt, i Sverige har vi ikke cup. Dog var det ikke bare finalen som var ekstraordinær. Kvartfinalen borte mot Bodø, hvor Reinkind sikrer ekstraomganger med ett skudd fra 13 meter med 3 sekunder igjen på klokken. Det ga oss mulighet til å spille semifinalen mot Stord. Kampen hadde fire ekstraomganger og ble avgjort på 7m kast. I en full hall og med hjemreisen sammen med mange bergensere var dette ett minne for livet.

Har du noengang vurdert å dra fra Bergen?

– Ja, før sesongen 16/17 var jeg i forhandlinger med Halden. Da var jeg i opptreningen etter korsbåndskade nummer 2. Men etter grundig samtaler med FyllingenBergen og trener Vidar Gjesdal, ble vi enig om at vi skulle lage en ett års avtale. Dette for at jeg skulle få muligheten til å komme fullt tilbake fra skade. Det verdsatte jeg stort og det gjorde det mulig for meg å forlenge karrieren inntil jeg nå sier stopp.

Du er en etablert familiemann og blir værende i Bergen etter din aktive karriere, noen du burde trekke frem?

– Vi fikk tvillinger 2016 og det tredje barnet på vei så foreløpig har vi ingen flytteplaner. Vi er bosatt på Sotra og trives godt der, svigerforeldre som bor i nærheten og stiller opp skal ikke undervurderes, smiler Ungeson.
Min samboer er også tidligere håndballspiller og har utvist en ekstrem tålmodighet og har vært en avgjørende støttespiller underveis min håndballkarriere.
Det er også en i klubben som må nevnes, «Gunnel» har fra første dag jentene ble født vært reservebestemor og stilt opp både på treninger og strikker klær til jentene.

Vidar Gjesdal takker «Ankan» for innsatsen gjennom mange sesonger.

– «Ankan» har virkelig satt spor etter seg i klubben. Det er ikke ofte det kommer spillere fra utlandet som blir værende over så lang tid. Han er nærmest som en av «våre egne» å regne nå. En kriger som med sin kraftfulle spillestil har vært en viktig bidragsyter over tid.

Ungesson har en spennende fremtid som trener.

Vidar Gjesdal

– Han har alltid vist interesse for å komme med sine innspill til små taktiske justeringer mens han har spilt. Jeg har tro på at han kan utvikle seg til å bli en meget dyktig trener. Nå får han en spennende ung gruppe med stort utviklingspotensiale. Det kan ikke bli så mye bedre enn det og vi ser frem til å følge han på denne reisen videre, avslutter Gjesdal.

Ambisjoner som trener?

– Jeg starter på trenerutdanning så snart som mulig og som med egen karriere så har jeg selvsagt lyst å se hvor god man kan bli. Samtidig må man bruke tid på å utvikle seg sammen med de unge spillerne. Den rollen har jeg egentlig alltid likt, selv om jeg var lagkamerat. Det å bidra med små innspill og justeringer er noe jeg skal fortsette med som trener, men det blir spennende å se andre utfordringer i trenerrollen også.