17 år. Null frykt. Og en skuddarm som vekker minner.

Han er bare 17 år, har pappa som trener og har allerede rukket å bli en av DHKs viktigste målscorere denne sesongen. Men det er verken etternavnet eller skuddarmen som imponerer mest med Noah Lundberg Kjelling. Det er det som sitter mellom ørene.
42 mål på syv kamper. Et målsnitt ingen andre i DHK-troppen kan matche denne sesongen. Og det fra en 17-åring som egentlig bare skulle få en smakebit på seniorhåndballen denne høsten.
Skader i DHK-troppen har åpnet døren til Elkjøp-ligaen tidligere enn planlagt for Noah Lundberg Kjelling. Den muligheten har unggutten grepet med begge hender.
– Det har gått bedre enn forventet. Jeg har fått mye tillit på grunn av skadene, men jeg synes også at jeg har gjort meg fortjent til den tilliten. Det har vært veldig gøy, sier Noah.
Overgangen fra juniorhåndballen har vært stor. Men ikke nødvendigvis på den måten han hadde sett for seg.
– Det som har overrasket meg mest er ikke de fysiske forskjellene, men intensiteten. Både på trening og i kamp. Alle treningene er jo nesten som en kamp sammenlignet med juniornivået. Og så er det mye morsommere å spille kamper der alt betyr noe, tilføyer 17-åringen.
SØNDAG 29. NOVEMBER
Drammen – Kolstad Kl. 19.15
Drammenshallen
Hent din GRATISBILLETT nå!

– Jeg tenker bare på ballen
Det er særlig én ting som skiller seg ut når man ser Kjelling junior i aksjon.
Han nøler ikke.
Ikke når han får ballen. Ikke når han ser en åpning. Og tilsynelatende heller ikke når han har bommet på de foregående forsøkene.
Der andre unge spillere, og sikkert også de rutinerte, kanskje ville kjent på presset, virker Noah nærmest upåvirket.
– Jeg vil si jeg er ganske uredd. Jeg klarer å spille uten så mange forventninger til meg selv, og det gjør meg nok ganske fri ute på banen. Når jeg er der, tenker jeg egentlig bare på ballen og at jeg klarer det.
Han trekker litt på det når han skal forklare hvor fryktløsheten kommer fra. Det er ikke noe han har reflektert særlig mye over.
– Jeg har aldri brydd meg så mye om hva som skjer, om jeg bommer eller scorer. Jeg bare gjør mitt beste og ser hva som skjer.
En ganske enkel filosofi. Men kanskje også en av forklaringene på hvorfor 17-åringen har tatt nivået så raskt.
Skuddarmen har han ikke fra fremmede
For dem som husker pappa Kristian Kjelling fra hans aktive karriere, er det vanskelig å ikke se likhetstrekkene.
Begge er høyrehendte bakspillere. Begge har en x-faktor i skuddet. Og begge har en offensiv spillestil der det å true mål ligger naturlig.

Men når pappa og DHK-trener Kristian Kjelling skal trekke fram sønnens største styrke, er det ikke skuddarmen han nevner først, men nettopp hodet.
– Det er den mentale styrken hans. Han er ikke redd for å bomme. Selvfølgelig har han også skuddet og skuddavviklingen, og jeg klarer jo å se noen likhetstrekk med meg der, sier han og smiler. -Men Noah er seg selv.
At sønnen allerede skulle få så mye ansvar på øverste nivå, var heller ikke en del av den opprinnelige planen.
– Tanken var egentlig at han skulle være med A-troppen for å kjenne på nivået, få en smakebit og ellers spille juniorhåndball. Så har skadesituasjonen gjort at han har fått langt mer spilletid enn planlagt, og han har grepet sjansen når han har fått den.
Det er likevel noe annet som har imponert treneren mest.
– Jeg synes han har vært mentalt sterk denne høsten. Det er ikke bare enkelt å være junior og måtte stå fram på et elitelag i motgang.

– Pappa har lagt til rette, men jeg har gjort jobben
Å være 17 år og spille på elitenivå er én ting. Å gjøre det med sin egen far som hovedtrener, er noe ganske annet.
For Noah har det stort sett gått greit, selv om han innrømmer at det krevde litt tilvenning.
– Vi har et profesjonelt forhold og synes vi er relativt flinke til å skille mellom pappa og trener. I starten gikk jeg kanskje litt for mye til ham og spurte om ting på treninger, men det har blitt bedre. Nå bruker jeg de andre i laget mer og er mindre avhengig av ham, mener Noah.
Og nettopp lagkameratene har vært viktige i overgangen til seniorhåndballen.
– Det er en gjeng med veldig bra fyrer og kule karer, så det har vært lett å komme inn. Miljøet er veldig bra, selv om man merker at forventningene til hverandre er høyere. Vi støtter hverandre både på og utenfor banen.
Spesielt trekker han fram de rutinerte kapteinene Espen Gommerud Våg og Ola Lillelien.
– De er veldig flinke til å backe de yngste og være positive. Det setter jeg pris på, sier han.
Men hvilken betydning har egentlig pappa hatt for at Noah allerede har kommet så langt?
17-åringen er tydelig på at faren har vært viktig. Men han er også opptatt av å plassere æren riktig.
– Han har vært veldig viktig. Han har pusha meg og vært der hele veien. Han har lagt alt til rette for meg, men til syvende og sist er det er jo jeg som har gjort jobben, mener Noah.
Kristian Kjelling er helt enig i den beskrivelsen.
– Jeg har prøvd å lære ham at man faktisk må gjøre den jobben. At det å komme til toppen handler om et godt stykke arbeid over tid. Det er kjedelig innimellom, det er tungt, og man må fortsette å jobbe. Skal man bli virkelig god, må man gjøre det til en livsstil man lærer seg å bli glad i, forklarer han.
Og hva med den kanskje mest nærliggende problemstillingen: Hvordan håndterer man spilletid når man både er pappa og trener?
– Kanskje er det noen som tenker at han har fått mye spilletid fordi han er sønnen min, og jeg skal være ærlig og si at selvfølgelig er det noe man tenker over som pappa. Likevel prøver jeg å minne meg på at jeg har gjort akkurat det samme med andre unge profiler vi har hatt i klubben. Og så har skadene på flere av de høyrehendte spillerne ført til at det har blitt enda mer spill enn vi hadde sett for oss. Og når man ser hvordan han har prestert og utviklet seg de siste par månedene, må jeg også si jeg synes Noah har gjort seg fortjent til spilletiden han har fått.

Motgang som motivasjon
Selv om Noah personlig har fått en pangstart på seniorkarrieren, har høsten vært langt tyngre for DHK som lag.
Poengfangsten har vært svakere enn mange forventet, og flere kamper har endt med skuffelse.
Men der noen kanskje ville latt seg prege av motgangen, finner unggutten snarere ekstra motivasjon.
– Det har vært tungt, selvfølgelig. Men jeg klarer å tenke framover, på neste ball og neste kamp. Jeg blir nesten mer motivert av motgang. Jeg får liksom enda mer lyst.
Drømmen? Champions League.
Når praten dreier over på fremtiden, trenger ikke Noah lang betenkningstid.
Hvor ser han seg selv om fem eller ti år?
– Utlandet. Champions League.
Svaret kommer kontant.
Og gjerne i fotsporene til pappa, som hadde en lang utenlandskarriere på øverste nivå.
– Forhåpentligvis i en toppklubb. Gjerne i Spania, som pappa. Det er det jeg ønsker, selv om jeg vet at det er lang vei dit.

Kristian Kjelling er langt mer forsiktig med å se for langt fram.
– Jeg har ikke lyst til å foregripe begivenhetene. Det må tas steg for steg. Noah har alltid klart å ta nivået når han har fått nye utfordringer, men vi er også bevisste på at ting må få ta den tiden det tar.
Potensialet er han likevel ikke i tvil om.
– Han har potensial til å bli en veldig god håndballspiller. Men da må han fortsette å gjøre jobben. Og det tror jeg han kommer til å gjøre.
– Jeg går aldri på banen og forventer å tape
Søndag 29. november venter en av sesongens store begivenheter i Drammenshallen.
Kolstad kommer på besøk til Kronekampen. Med gratis inngang til alle forventes stinn brakke og elektrisk stemning. Sportslig er det en kamp der DHK neppe blir levnet de største sjansene på forhånd, men der en fullsatt hall og et hjemmelag uten noe å tape kan skape en helt spesiell ramme.
På benken står Kristian Kjelling. På banen håper Noah å fortsette å vise hvorfor han har blitt en viktig brikke i DHK-laget.
Og spør du 17-åringen, er det ingen grunn til å frykte Champions League-laget fra Trondheim.
– Vi vet det blir knalltøft, men jeg går aldri på banen og forventer å tape. Ingenting er umulig. Ikke Kolstad heller.
Han smiler av tanken på det som venter.
– Jeg elsker sånne kamper. Full hall og en skikkelig tøff motstander.
Og kanskje er det nettopp der Noah Lundberg Kjelling trives aller best.
Når forventningene er store, motstanderen er sterk og presset burde være som størst.
SØNDAG 29. NOVEMBER
Drammen – Kolstad Kl. 19.15
Drammenshallen
Hent din GRATISBILLETT nå!
