Maja Rame – mellom trygghet og drømmer

Det første du legger merke til når du møter Maja Rame, er smilet. Det brede, åpne smilet som gjør at hun virker tilgjengelig og trygg, men også litt urolig – som om hun hele tiden ser fremover, tenker på neste steg. Hun er bare i starten av karrieren, men historien hennes handler allerede om mot, om valg og om å tørre å satse når andre kanskje ville valgt tryggheten.

Røttene på Kverneland

Maja vokste opp i et tett miljø på Kverneland, der fellesskapet og idretten alltid hadde en naturlig plass. Hun var aldri et barn som satt stille. Hun hoppet, løp, testet grenser – og foreldrene ble vant til å kjøre henne fra den ene aktiviteten til den andre.

– Jeg har alltid likt å være i bevegelse. Det å få prøve forskjellige idretter ga meg både mestring og glede. Og jeg tror det har gjort meg robust – jeg lærte tidlig at man må tåle å falle og reise seg igjen, sier hun.

Det er et sitat som oppsummerer mye av den hun er. For i Maja ligger det en blanding av energi og stahet som har fulgt henne helt siden hun var liten.

Den første kjærligheten

Håndballen ble ikke bare en idrett. Den ble et fellesskap. Lagkameratene ble venner, hallen ble et andre hjem. Hun husker fortsatt følelsen fra barndommens turneringer – adrenalinet når man løper inn på banen, lukten av harpiks, gleden over å juble sammen.

I Ålgård Håndballklubb fant hun både trygghet og utvikling. Her fikk hun kjenne på gleden ved å lykkes, men også skuffelsen over nederlag. Og begge deler gjorde henne sterkere.

– Jeg lærte tidlig at håndball ikke bare handler om å score mål. Det handler om relasjoner, om å være en del av noe større enn seg selv.

Å ta steget ut

Når man er ung, kan det trygge føles som det riktige. For Maja ble det motsatt. Hun kjente at hun måtte videre. Da muligheten bød seg for å dra til Grane Arendal, var det ikke en enkel beslutning – men det var riktig. Hun flyttet fra alt som var kjent, og kastet seg ut i det ukjente.

Det å starte på nytt i en fremmed by kan være tøft. Men Maja beskriver det som en av de viktigste erfaringene hun har hatt. Hun vokste ikke bare som spiller, men også som menneske. Hun lærte å være selvstendig, å bygge nye vennskap og å finne sin plass i et nytt miljø.

Senere gikk ferden til Gjerpen, en klubb med tradisjon og ambisjoner. For henne er det både en utfordring og en mulighet til å måle seg med noen av landets beste.

Spilleren Maja

På banen er Maja rask, lettbeint og modig. Hun trives med å komme i fart, med å utnytte rom og sette fart i kontringer. Som ving må hun ofte være den som avslutter angrepene – og det ansvaret bærer hun med stolthet.

Men det er ikke bare målene som teller for henne. Hun er like opptatt av innsatsen, av å løpe hjem i forsvar, av å gjøre det lille ekstra som gir laget energi.

– For meg handler det om å være til å stole på. Jeg vil at lagkameratene mine skal vite at jeg alltid gjør alt jeg kan.

Mennesket bak

Når hun legger håndballskoene fra seg, er Maja den samme varme og jordnære jenta. Hun liker å tilbringe tid med venner og familie, å ha det sosialt, å koble av. Flyttingene har gjort henne mer selvstendig, men også mer bevisst på hvor viktig det er å ha mennesker rundt seg som støtter deg.

Hun er en spiller med ambisjoner, men hun er også et menneske som setter pris på de små tingene – en god prat, en rolig dag, et øyeblikk med latter.

Drømmene fremover

Maja vet at veien videre ikke er enkel. Konkurransen er tøff, og håndball er en idrett der marginene ofte er små. Likevel er hun ikke i tvil om hvorfor hun holder på: fordi hun elsker det.

– Jeg drømmer om å spille på et så høyt nivå som mulig. Om det blir landslag, får tiden vise. Men for meg er det viktigste å hele tiden utvikle meg, å vite at jeg blir litt bedre hver dag.

Det er denne jordnære, men samtidig målrettede innstillingen, som gjør Maja til mer enn bare en spiller. Hun er et forbilde for unge som vurderer å ta egne valg, et eksempel på hva som skjer når man tør å satse.

Fremtiden venter

Når publikum ser Maja storme opp langs kanten i Gjerpens drakt, ser de kanskje først og fremst farten, målene og innsatsen. Men bak alt det ligger en historie om en ung kvinne som har våget å gå sine egne veier, som har forlatt tryggheten for å jage drømmer – og som har beholdt seg selv hele veien.

Og kanskje er det nettopp det som er hennes største styrke: At hun aldri mister smilet, uansett hvor veien går.