Tre nye år for Heia Pedersen og Sondre Paulsen

– Jeg har troa på Champions League. Og jeg har latt meg inspirere av at klubben vil ta steget videre, derfor var det lett å tegne ny kontrakt nå, det forteller Eirik Heia Pedersen.

Skrevet av Kjell Roger Skauen

Strålende fornøyd med at han også i fremtiden skal glede alle ØIF Arendal-hjerter med sitt flotte og bunnsolide håndballspill.

I likhet med Sondre Paulsen er også Eirik Heia Pedersen selve DNAet i klubben. En klassespiller som gikk sine «barnesko» i og rundt Nedeneshallen. Som to «tvillinger» har du fulgt hverandre i tykt og tynt. Først i Strømmen Glimt, siden i Øyestad før det ble ØIF Arendal. Men Eirik har en tittel mer enn Sondre (!).  

– Ja det stemmer. Sondre er et år eldre enn meg. Så han gikk også et år tidligere fra Strømmen Glimt til Øyestad. Og akkurat det året vant vi som var i Strømmen Glimt Peter Wesselcup (uoffisielt Norgesmesterskap for yngre lag), kommer det lurt fra Eirik. Og så skulle det altså gå 13 år før de «siamesiske» håndballtvillingene vant noe sammen. Men til gjengjeld var det da noe virkelig stort. De ble Norgesmestre sammen for ØIF Arendal som elitespiller! Og siden har det også blitt to seriemesterskap.

Hva er bakgrunn for at du nå har signert en 3-års avtale? – Først har det betydd mye at min kone Stine er veldig interessert i håndball. Og han hun bakker meg opp. Jeg jobber på dagtid, trener håndball på kvelden og ser min datter en liten time før det er natta, så uten en forståelsesfull familie, ville det ikke vært mulig, forklarer han.

Han skryter også generøst av sin arbeidsgiver Nedig. – De gir meg fritt spillerom. Noe som betyr at det er mulig å kombinere toppsatsing med jobb. Det er takket være Nedig at jeg faktisk kan satse håndball, skryter han.

Eirik skryter også av klubbens yngre generasjoner som er på vei. – Vi har noen virkelig spennende generasjoner på vei opp. De er fremdeles unge og har mye å lære. Og jeg synes det ville være veldig spennende å være med på å inspirere disse talentene slik at de en gang kan ta over våre roller i laget og klubben, kommer det engasjert.

Eirik har tenkt på den dagen han skal slutte. Og det han gruer seg mest for er å miste garderobekulturen. – Det sosiale i og rundt laget er formidabelt i ØIF Arendal. Vi er en kjempegjeng. Garderobekulturen og samholdet er virkelig inspirerende. Og dette kommer jeg virkelig til å savne den dagen jeg gir meg, sier han med nostalgi i stemmen.

Men det skal han altså ikke behøve å tenke mye på, i alle fall ikke de nærmeste tre årene!

(Av ØIF Arendal)